Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Transkript

1 Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad

2 Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper og en forutsetning for et bærekraftig jordbruk. kommer fra nedbryting av planter og dyr (inkluderer ikke strø på jordoverflaten) gir livsgrunnlag for planter, dyr, sopp og mikroorgansimer næringsnettet under jorden byr på mange nyttige tjenester for jordbruk frigjøring og tilgjengeliggjøring av næringsstoffer for planter, bl.a. nitrogen og fosfor gjør jorden luftigere og mer veldrenert begrenser angrep av planteskadegjørere renser jorda for giftstoffer, som for eksempel plantevernmidler. Økt karboninnhold gir større vannlagringsevne = mindre tørkeutsatt jordsmonn.

3 En del av klimaregnskapet Det er dobbelt så mye karbon i jord enn i vegetasjonen eller atmosfæren Men vi vet forholdsvis lite om karbonmengden i jordbruksjord Det brukes fortsatt «standardverdier» i beregninger for nasjonalt klimaregnskap

4 Datagrunnlag Nasjonal jorddatabase Kartleggingsprosjekter Profiler graves for å dokumentere jordtyper AGm3GH1 SGa3A1 AGm3F1 ULi3C4 AGm3FG1 AAs4DE1 KKj5AB Vi brukte profiler som var georefererte og var tatt fra åker, eng eller beite Supplering gjennom C-scape IK ERk6CD1 ELg6C1 EKo5AB1 ERk8B1 URu3B3 IK

5 Datagrunnlag

6 1545 profiler Vegetasjonsseksjoner 721 åker, 699 eng, 49 beite 76 organisk jord (mye høyere karboninnhold enn mineraljord 82 vs 15 kg/m2) Arealbruk Åker Eng Beite

7 Hovedfunn for dyrka mark i Norge: Areal: km 2 Karboninnhald (0 100cm): ca. 200 Mt I dyrka myr: 46,6 Mt (23,1%) 832 km 2 (7,6%)

8 Karbonmengden varierer med jordsmonnet Planert jord Cambisol Ap Phaeozem Øvre sjikt: 0 25 cm Nedre sjikt: cm Populasjonen for nedre sjikt er mindre: 1076 profiler Bw Umbrisol Bx Ap Bw Histosol Bg 2Cg

9 Terreng, arealbruk, jordegenskaper JP_EIER_JP_KODE_PROF_HELLKAT KODE 1 Flatt, < 1% helling BESKRIVELSE 2 Meget svak hellende, 0-3% helling JP_EIER_JP_KODE_PROF_VEGE KODE BESKRIVELSE 0 Ikke registrert 3 Svakt hellende, 1-8% helling 1 Ubevokst (brakk) 4 Moderat hellende, 4-16% helling 2 Korn 5 Hellende, 10-30% helling 6 Bratt, 20-60% helling 7 Svært bratt, > 45% helling Ap 3 Oljevekster 4 Eng 5 Potet JP_EIER_JP_KODE_PROF_LIFORM 6 Formargkål KODE BESKRIVELSE 7 Rotvekster 1 Rett 2 Konveks 3 Konkav Bw 8 Belgvekster 9 Andre grønnsaker 10 Urter For hver profil: terreng, klimasone (vegetasjonssoner og -seksjoner) Bg 11 Bær 12 Frukttrær 13 Beitemark For hver sjikt: Leir, sand og silt innhold, Calcium, ph, basemetning, dreneringsklasse 2Cg 14 Annet

10 Arealbruk Høyere karboninnhold med permanent grasdekke Gjennomsnittlig karbontetthet kg/m 2 Øverste sjikt 0-25cm Nederste sjikt cm Den øverste fjerdedelen av jorden inneholder rundt halvparten av karbonet Beite Eng Åker

11 Klima Høyere karboninnhold med fuktigere klima Gjennomsnittlig karbontetthet kg/m 2 Øverste sjikt 0-25cm Nederste sjikt cm

12 Drenering Høyere karboninnhold i dårlig drenert jord. Samme trend i alle klimasoner. Gjennomsnittlig karbontetthet kg/m 2 Øverste sjikt 0-25cm Nederste sjikt cm

13 Leirinnhold Høyere karboninnhold i jord med høyt leirinnhold. Gjennomsnittlig karbontetthet kg/m 2 Øverste sjikt 0-25cm Nederste sjikt cm

14

15 Karbonlagringspotensial Omgjøring fra åker til gras (eng/beite) kan gi økt karbonlagring Størst potensiale i den sterkt oseaniske klimasonen 4.7 t / dekar = 28 % økning = 17.3 t /dekar CO 2 -ekvivalenter Gjennomsnittlig karbontetthet kg/m 2 Til sammenligning: 100kg sauekjøtt krever ca. 5 dekar jordbruksareal og gir utslipp på 2.5 t CO 2 e, dvs. ca. 0.5 t / dekar

16 Komplisert regnskap Vi vet bare totalmengden karbon i jorden ikke årlige endringer Det kan ta lang tid å nå likevekt etter endret arealbruk Vi vet fortsatt lite om karbon i jord i beitemark (eller utmark!) Vi vet lite om effekt av ulik jordbearbeiding Vi trenger systematisk prøvetaking og et overvåkingssystem Det er mange andre funksjoner / tjenester å ta hensyn til: Selvforsyning / matvareberedskap Biologisk mangfold Kulturarv / tradisjonelle kulturlandskap Reiseliv / rekreasjon Dyrevelferd

17 Det er fortsatt mest bærekraftig å være vegetarianer K. Stensgaard