Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer: 52 Bruksnummer: Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Porsgrunn og Bamble boligbyggelag Pb 44, 3901 Porsgrunn Navn på sak: Reguleringsplan for Stridsklev ring/malmvegen på Hovet Saksnummer: 06/4187 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Heidi Joki, Bjørn Ramberg og Unn Yilmaz Rapport utført: og Ved Unn Yilmaz Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: 6 Kokegroper , , Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon: - Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Det ble brukt 9 dagsverk i felt og 2 til etterarbeid. Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: Hensikten med reguleringsplanarbeidet er å legge forholdene til rette for bygging av boliger. Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner i området. Den regionale kulturminneforvaltningen anså det derfor som nødvendig å utføre registreringsarbeid for å avklare forholdet mellom reguleringsplanen og fredete kulturminner. SAMMENDRAG Det ble til sammen tatt 11 prøvestikk og lagt 12 sjakter i planområdet. Det ble gjort funn av automatisk fredete kulturminner i 3 av disse sjaktene i form av kokegroper som kan dateres til bronsealder/ jernalder. Kokegropene var spredt utover jordet fra nord mot sør (se fig. 1 og 8). Reguleringsplanen er i konflikt med de automatisk fredete kulturminnene. Fig. 1 Kokegropfelt med tre kokegroper og bunnen av en kokegrop i vestre ende av sjakt 6. OMRÅDET Planområdet ligger på østsiden av Stridsklev Ring, like nord for Hovet skole, sør for Porsgrunn Sentrum (fig 2 og 3). Det omfatter et jorde med dyrket mark samt et lite, smalt skogsholt på sørvestsiden av dette jordet. Planområdet avgrenses av vei i vest, og gang- og sykkelvei i nord, øst og sør. Det er bebyggelse på begge sider av jordet. Det er tidligere registrert gravhauger ved knausene i et skogsholt like nord og øst for planområdet (se fig 3)

4 Fig. 2 Lokaliseringen av planområdet på Hovet i Porsgrunn kommune. -3-

5 Fig. 3 Oversikt over planområdet som omfatter et jorde med dyrket mark samt et lite skogsholt. Det tidligere registrerte gravfeltet med flere gravhauger er markert til høyre for planområdet på bildet. STRATEGI OG METODE Området ble undersøkt ved prøvestikk og maskinell sjakting. Prøvestikk graves med spade og massen blir soldet for å påvise spor etter eventuell forhistorisk aktivitet, spesielt fra steinalder, som ikke vil komme frem under sjakting med maskin. Disse ble foretatt inne i skogen samt ute på jordet, og plasseringa målt inn med DGPS. Ved maskinell sjakting blir det øverste laget med matjord fjernet med gravemaskin for å påvise spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Det ble lagt ut i alt 12 fire meter brede sjakter på tvers over jordet med m mellomrom. Lengden på sjaktene ble tilpasset terrenget og varierte mellom m. De fleste strukturene ble snittet for å avgjøre om de skulle beholdes eller avskrives. Sjakter, kokegroper og strukturer ble målt inn med DGPS, og kokegropene og strukturene ble fotodokumentert i plan og/eller i profil der det var aktuelt

6 DELTAGERE OG TIDSROM Det ble brukt 4 dager til å foreta prøvestikkene samt til å åpne og dokumentere sjaktene. Været var svært vått under dokumentasjonsfasen, og har delvis påvirket fremrensingen av strukturer i sjaktene. Undertegnede fungerte som feltleder, i tillegg deltok Heidi Joki 17, 18 og 19 oktober og Bjørn Ramberg 17 oktober. Maskinfører var Magnar Nordbø fra Kaasa Maskin. UNDERSØKELSEN TERRENGET Planområdet omfatter et langt, smalt, nord-sør orientert jorde samt et smalt skogsholt i sørvestre kant. Jordets høyeste punkt ligger omtrent på midten, og det skråner ned både i den nordre og den søndre kortenden, samt mot skogen i sørvest. Vegetasjonen inne i skogsholtet består for det meste av løvtrær, og området er til dels ulendt, med store bergknauser og bratte skrenter. Fig. 4 Sørlige del av jordet, med skogen til venstre. Fig. 5 Bergknauser og løvtrær inne i skogsholtet. Fig. 6 Nordre ende av planområdet. Fig. 7 Skogsholtet med gravfeltet nordøst for jordet

7 Fig. 8 Oversikt over planområdet med sjakter, prøvestikk, kokegroper og strukturer markert. Sjaktene løper fra 1 12 i retning N mot S

8 PRESENTASJON AV SJAKTENE MED RESULTATER Sjaktene ble lagt på skrå på tvers over jordet fra Ø mot V (fig 8). Dette var for å fange opp eventuelle spor etter bosetning som ble antatt å mest sannsynlig ha vært orientert parallelt, eller tilnærmet parallelt, med jordet. Dette fordi det ligger N-S gående bergknauser og mer ulendt terreng over veien i vest, inne i skogsholtet i sørvest samt over gang- og sykkelveien i øst. I de første sjaktene i den nordre enden av området dukket det opp flere strukturer, bla en kokegrop i sjakt 5. Sjaktene ble derfor lagt forholdsvis nært i den nordlige halvdelen av området. Avstanden ble økt i den siste sørlige halvdelen da dette området viste seg å ha mindre funn. Matjordlaget varierer mellom gjennomsnittlig cm dybde, men var på enkelte områder langs veien i vest kun ca 20 cm dypt. Undergrunnen er lys, leirete sand over hele området. Det er lagt flere moderne dreneringsgrøfter gjennom jordet, og det var generelt mye moderne forstyrrelse i den sørøstlige delen. I sjakt 6, bare noen meter øst for kokegropfeltet ble det funnet en kvernstein. Denne lå godt under dyrkningslaget, nede i sandgrunnen (se fig 9 og 10). Fig. 9 Kvernsteinen in situ i sjakten. Fig. 10 Funnstedet for kvernsteinen, til venstre for målestokken, i forhold til kokegropfeltet i enden av sjakten. Fig. 11 Mulige ardspor i undergrunnen. Fig. 12 Ardspor og staurhull (markert med spiker)

9 Det kom til sammen frem omkring 150 staurhull spredt utover jordet, fra sjakt 1 til sjakt 11. Staurhullene lå i tydelige rekker både langsmed og på tvers av jordet, i klynger, samt for seg selv. Der er også flere mulige ardspor i undergrunnen. Disse er ca 6 8 cm brede, ujevne spor som går litt på kryss og tvers over jordet, særlig i den nordlige delen (se fig. 11 og 12). S 10 (se strukturlista for bilde og beskrivelse) er den bredere, dypere enden på et slikt spor som ble snittet. Dette sporet går sannsynligvis for dypt ned i sandgrunnen til å skulle være fra en moderne plog, og fyllmassen er heller ikke som en skulle forvente av moderne forstyrrelser, som ren matjord eller matjord blandet med sand. Av strukturer er to par stolpehull som ser ut til å ligge på rekke spesielt interessante; S 7 og S 8 i sjakt 3 og S 14 og S 15 i sjakt 4, (se fig 13, samt beskrivelsene i strukturlista). Fig. 13 Detalj over sjakt 1 6. Legg merke til de to parene med stolpehull i sjakt 3 og

10 Det ble tatt ut trekullprøver til 14 C datering fra tre kokegroper: i Sjakt 5/ Struktur 18, Sjakt 6/ Struktur 25 og Sjakt 11/ Struktur 29. Prøvene ble tatt fra kullranden rundt kokegropenes ytterkant. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Registreringen påviste 6 kokegroper (se fig. 8). I tillegg er det definert flere strukturer relatert til bosetning og jordbruksaktivitet, samt noen strukturer med uavklart funksjon, som med stor sannsynlighet representerer førreformatorisk aktivitet. De enkelte strukturene omtales nærmere i den vedlagte strukturlista. KONKLUSJON Reguleringsplanen for Stridsklev Ring/ Malmvegen på Hovet er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Til tross for en del moderne aktivitet i området er de aller fleste av de nylig påviste kulturminnene intakte. Nærheten mellom jordet med kokegroper og spor etter bosetning og aktivitet til de tidligere registrerte gravminnene indikerer sterkt en sammenheng mellom disse. SKIEN Feltleder / Saksbehandler Vedlegg: Liste over strukturer Funnlister Dateringsprøver - 9 -

11 STRUKTURLISTE SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Lite stolpehull. Rundt på overflaten, spisst i profil. Ca 12 cm diameter, 15 cm dypt. 1 S 1 2 S 2 Kvadratisk nedgravning, 35 x 35 cm, 10 cm dyp. Mørkt grått spettet fyll m trekullfragmenter. Kuttet av moderne grøft. Rektangulær, 40 x 65 cm, 18 cm dyp. Jevn mørk gråbrunt fyll m trekullfragmenter, brent leire og skjørbrent stein. S 3 3 S 4 Avlang nedgravning, ca 45 x 200+ cm (går inn i profilen). Spettet mørk grått fyll m trekullfragmenter. Ca 20 cm dyp m rundet bunn i profil

12 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Bunn av grav? Sirkulær, ca 270 cm diameter. Jevn mørk grå fyllmasse m trekullfragmenter og brent leire. Rund bunn i profil, ca 20 cm dyp i ytterkanten mulig dypere mot midten. 3 S 5 S 6 Rektangulær nedgravning, 20 x 75 cm, 10 cm dyp. Mørk grått spettet fyll m trekullfragmenter. Stolpehull. Rundt i overflaten, 65 cm diameter, 30 cm dypt. Mørkt spettet fyll m trekullfragmenter. Stein (ca to never stor) i bunnen av profilen. Ikke noe tydelig stolpeavtrykk. (Se S 14 i sjakt 4) S

13 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Stolpehull. Rektangulært, ca 80 x 65 cm, og 27 cm på det dypeste (skrår i profilen). Fyllmassen er lys spettet grå m trekullfragmenter, med et mørkere, vertikalt felt i midten (til venstre for røret på bildet). Stolpeavtrykk? Flere to-tre never store stein i bunnen av nedgravningen. Kuttes av moderne 25 cm bred grøft m dreneringsrør. (Se S 15 i sjakt 4) 3 S 8 S 9 Oval nedgravning, 65 x 45 cm, 10 cm dyp. Mørkt spettet fyll m trekullfr. Starten på/ dypt ardskjær? Spettet grå masse m fragmenter av trekull og brent leire. Ca 20 cm dyp og 8 cm bred. Fortsetter som et litt smalere ardspor på overflaten. S

14 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET 4 S 11 Oval nedgravning m mørkt rødbrunt senter, 40 x 20 cm diam, 15 cm dypt. Mørkt grått fyll m trekullfragmenter. S 12 Sirkulær, 30 cm diam, 16 cm dyp. Lys grå fyllmasse m mørkere område. Rektangulær, ca 50 x 70 cm, 25 cm dyp. Mørkt grått fyll spettet m trekull. Stolpehull? S 13 Stolpehull. Rundt, 45 cm diam, 25 cm dypt. Likner på S 7, men med flat bunn. S

15 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Stolpehull. Likner på S 8. Rektangulær, ca 60 x 80 cm, 28 cm dyp. Mørkt spettet fyll m trekullfragmenter. Flat, ujevn bunn m flat småstein. Mørkere vertikalt felt til venstre i bildet, stolpeavtrykk? 4 S 15 5 S 16 Oval nedgravning, 50 x 40 cm, 10 cm dyp. Lyst grått spettet fyll. S 17 Avlang, 20 x 40 cm, 10 cm dypt. Mørkt fyll m trekullfragmenter. Kokegrop. Ujevn, rektangulær form, 60 x 70 cm. S

16 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Stolpehull. Rundt, 25 cm diam, 22 cm dypt. Lyst gråbrunt spettet fyll m trekullfragmenter. 5 S 19 Bunn av grav? Rektangulær, ca 100 x 200 cm. Lyst grått fyll m fragmenter av trekull, brent leire og ubrent stein. Likner på S 5. S 20 6 S 21 Rund nedgravning, 30 cm diam, ca 20 cm dyp. Lyst spettet fyll m trekullfragmenter

17 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Rektangulær, 80 x 120 cm 6 S 22 Bunn av kokegrop, m trekullrand og noe skjørbrent stein. Rektangulær, ca 100 x 140 cm. S 23 Kokegrop. Rektangulær, 60 x 80 cm. S

18 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Ujevn rektangulær form, ca 120 x 200 cm. 6 S 25 Avlang, ca 100 x 150 cm, 12 cm dyp. Mørkt spettet fyll m mye trekull og brent leire. 9 S 26 Oval i plan, ca 20 x 30 cm, og 25 cm dyp. Litt uklar bunn i profil, men virker spiss. Stolpehull? S

19 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Oval i plan, ca 20 x 30 cm, og 20 cm dyp. Stolpehull? Lik S S 28 Kokegrop. Oval, ca 70 x 100 cm. 11 S

20 FUNNLISTE Funnr. Beskrivelse Sjakt Kvernstein. Mål: ca cm diameter. F 1 6 Trekullprøver til 14 C datering Tatt fra: Sjakt 5 S 18 Kokegrop Sjakt 6 S 25 Kokegrop Sjakt 11 S 29 Kokegrop