SØGNE KOMMUNE Reguleringsplan for Lunde.

Transkript

1 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G R E G U L E R I N G S P L A N F O R L U N D E. SØGNE KOMMUNE Reguleringsplan for Lunde. Morten Olsen 19. mars

2 R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Søgne Gårdsnavn: Lunde. Gårdsnummer: 71 Bruksnummer: Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Saksnummer: Prosjektnummer: Søgne kommune Postboks 1051, 4682 Søgne. Reguleringsendring for Lunde Registrering utført: Ved: Morten Olsen Rapport utført: Ved: Morten Olsen Autom. fredete kulturminner i området: Nei Nyere tids kulturminner i området: Ja Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader: Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart 2

3 Bakgrunn for undersøkelsene: I forbindelse med reguleringsendring for Lunde i Søgne kommune kommune, ble det den gjennomført en overflateregistrering av området for å etterse at planene ikke kommer i konflikt med kulturminnelovens 9 om vern av automatisk fredete kulturminner. Registrering og rapport er av Morten Olsen. Problemstillinger og metode: Problemstilling: Lunde ligger vest i Søgne sentrum, som er et sted med stor funnkonsentrasjon både fra steinog jernalderen. Det var derfor av interesse å undersøke om det fantes levninger etter fortidige bosetningsspor eller aktiviteter her. Størst interesse var knyttet til et større jorde som befinner seg langs elven, siden det er funnet flere bosetningsspor i form av kokegropfelt, bygninger og gravfelt fra jernalderen på et jorde i nærheten. Metode: På jordet ble det stukket med jordbor på alle forhøyningene for å undersøke jordsmonnet på disse. Dette siden bosetningsspor oftest befinner seg på slike forhøyninger, og er lagt på sandeller grusgrunn. Det ble også særlig søkt etter rydningsrøyser langs åkerkanten mot utmarka, og etter gravhauger langs elven, i tillegg til mer generell visuell befaring av hele planområdet for å søke etter automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Natur- og kulturmiljø: Undersøkelsesområdet består i et lavtliggende jorde som går på begge sider av RV 39, og tilliggende småkoller med flere tur-stier, gjerder og enkelte bostedshus i vest. Det har tidligere vært gjort undersøkelser på et nærliggende gjorde hvor det er registrert huslevninger, graver og kokegropfelt fra eldre jernalder. Dette jordet lå imidlertid høyere i terrenget enn undersøkt jorde. Kollene er til dels svært bratte og ufremkommelige, men lengst øst i undersøkt område (nær boligområdet) er det enkelte gressletter og innmark. I utkanten av jordet ble det lokalisert en del av en vei. Denne er imidlertid av ukjent alder og opprinnelse. Utsnitt av veien nordvest i undersøkelsesområdet. 3

4 Undersøkelsesresultat: Det ble ikke lokalisert noen sikre automatisk fredete kulturminner under registreringen, men det ble registrert flere strukturer med ukjent datering. I tillegg til overfor nevnte vei (på kartet markert som 1) finnes det flere stier og turveier i området, som neste bilde er et eksempel på (på kartet markert som 2). Denne strekker seg tilnærmelsesvis parallelt med RV 39, og ligger i enkelte partier ved et ganske simpelt oppbygd steingjerde (3). Parti av vei (2). Parti av steingjerde (3). Langs med denne veien ble det og lokalisert en steinsetting (bildet til venstre, og på kartet markert som nr. 4). Denne kan være et resultat av veibyggingen hvor større stein er tatt ut av traséen. Denne kan imidlertid også være en rydningsrøys siden et lite jordstykke like nord for steinsettingen kan ha vært et innmarksområde med ryddede flater. Denne tolkningen er imidlertid noe tvilsom ut fra den spredte formasjonen på steinene. På andre siden av veien ble det mot toppen av en kolle funnet en steinsetting med ukjent formål (på kartet er denne markert med nr. 5). Denne er for liten til å være en gravrøys, og for ulendt beliggende til å være en rydningsrøys (se bildet under). Ved den nordlige enden av samme kollen ble det registrert 2 steinsettinger som ligger inntil en bratt skrent (se bildene under). Disse er 4-5 m lange og ligger parallelt ut fra skrenten med 11 m mellomrom (på kartet er disse markert som nr. 6 og 7). Disse synes ikke ut fra både plassering og utforming å være deler av et steingjerde, og de er for spinkle til å være en del av et husfundament. En mulig forklaring er at de kan være deler av en inngjerding for buskap. En samtale med grunneier kan nok gi svar på disses formål siden de antagelig er av nyere dato. 4

5 Vestlig ende av inngjerdingen (6). Østlig ende av inngjerdingen (7) Heller ikke stikking med jordbor resulterte i søkeresultater som skulle tilsi at det er automatisk fredete kulturminner på jordet. Jordprøvene tatt fra alle forhøyninger på jordet (hvor det er størst mulighet for å finne bosetnings- og gravlevninger) viste kun spor av leiregrunn. Underlag som ikke ble brukt til husbygging. Dette jordet ligger dessuten svært lavt i terrenget. Det er derfor tvilsomt at det finnes levninger etter stein-, bronse-, eller jernalder her. Søk etter rydningsrøyser i utkanten av jordet resulterte heller ikke i funn. Noe som kunne indikert at det var gammel åkermark her. Vedlegg: - Kart med inntegnede anlegg. 5