Hjartdal kommune Løkjestul

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn: Løkjestul Gardsnummer: 94 Bruksnummer: 4 Tiltakshaver: Adresse: Norsk byggprosjektering AS Merdeveien 14 A, 3676 Notodden Navn på sak: Løkjestul Saksnummer: 10/3098 Registrering utført: Ved: Rudi Johan Angell Mikaelsen, Ingunn Dahlseng Håkonsen og Ulrike Töpfer Rapport utført: 14. og Ved: Ulrike Töpfer Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 8 dagsverk (6 dagsverk i felt, 2 dagsverk med etterarbeid) - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med varsling om arbeid med detaljregulering av Løkjestul hytteområde, ble det i tidsrom oktober 2010 utført en arkeologisk registrering av planområdet. Formålet med planen er tilrettelegging for en fortetting av hytteområdet fra 31 til 44 tomter. Planområdet ble overflateregistrert og det ble utført flere prøvestikk. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må - 3 -

5 ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)

6 Området Planområdet ligger i den nordøstlige delen av Hjartdal kommune, ca. 2,5 km (luftlinje) nord fra fylkesvei 651. Området som skal reguleres, har en spredt hyttebebyggelse og er beliggende sørøst for Langetjønn (se figur 3, 4 og 5). Figur 3: Planområdet i Telemark fylke

7 Figur 4: Planområdets beliggenhet i Hjartdal kommune

8 Figur 5: Terrenget i planområdet

9 TERRENGET Planområdets terreng er kjennetegnet av flere rygger, med slette myrområder og våtmark imellom i tillegg til skogsbevokste deler. Mesteparten av de skogsbevokste områder preges av mye stein og knaus i undergrunnen (se figur 6). Vegetasjon består av granskog med litt innslag av bjørk og einer. Videre er det mose og lyngvekster. Deler av planområdet preges av kraftig helning. Spesielt kan den vestlige grensen av planområdet nevnes som består av en større rygg sammenlignet med det resten av området. Området karakteriseres av en spredt hyttebebyggelse. Hyttene er delvis knyttet til flere grusveier og stier som delvis fører gjennom myrområder (se figur 7). I den nordlige delen av planområdet finnes et grusuttak som ligger ved en av grusveiene (se figur 8). Figur 6: Skogbevokst rygg med mange stein i undergrunn

10 Figur 7: Noen av hyttene i planområdet. Figur 8: Grusuttak i nordlige delen av planområdet, sett mot nordvest

11 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I planområdet er ingen tidligere registrerte kulturminner. Derimot finnes det både kullgroper og en gravrøys i nærheten. De fleste kullgropene ligger vest for planområdet med en avstand mellom 2 og 3,5 kilometer. Kulturminner i nærområdet er et jernvinneanlegg med en kullgrop (Askeladden ID 96400) og en gravrøys datert til jernalder (Askeladden ID 48933). Kullgroper er brukt for å produsere trekull og knyttes opp til jernproduksjon. På grunn av forekomst av jernvinneanlegg i nærområdet var det derfor sannsynlig at slike kulturminner også kunne registreres i planområdet. Informasjonen nedenfor er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Figur 9: Tidligere registrerte kulturminner i nærheten av planområde

12 Strategi og metode Det finnes ingen tidligere registrerte kulturminner i planområdet, det derimot er registrert flere kulturminner knyttet til jernutvinning i nærområde (se figur 9). Kulturminner som kullgroper eller jernvinner dateres til jernalder og tidlig middelalder. Det ble derfor fokusert på å undersøke om slike kulturminner befant seg i planområdet. Videre ble også mulige frittliggende platå og lysninger undersøkt for kulturminner som ikke vises på overflaten, som steinalderboplasser eller aktivitetsområder. Figur 10: Sørlige del av planområdet med prøvestikkene som ble utført

13 Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Undersøkelsen startet med en grundig befaring av planområdets grense i tillegg til umiddelbare nærområder som kunne blitt berørt av en utvidelse av antall hyttetomter. Videre ble overflater i skogbevokste områder undersøkt, med særlig vekt på platåer og lysninger (se figur 11 og 12) som kunne tyde på bosetnings- eller aktivitetsområder. De områdene som virket sannsynlig for slike kulturminner, ble prøvestikket. Spesielt i den sørlige delen av planområdet ble denne metoden brukt (se figur 10, prøvestikk er markert i blått). Alle foretatte prøvestikk var negativ, det vil si uten funn. Prøvestikkene ble målt inn med Holux gps og dokumentert med bilde. Figur 11: Prøvestikk ved en lysning i skogbevokst området, sørøstlig del av planområdet

14 Figur 12: Prøvestikk på platå i sørvestlig del av planområdet. Deler av området preges av kraftig helning. Slike områder ble brukt for trekullproduksjon, spesielt i slike vegetasjonsområder som på Løkjestul det vil si med tilgang til mye brensel i form av gran og bjørk. Det ble derfor ved hjelp av overflateregistrering og stikk med jordbor sett etter den slags spor som kullgroper og forsenkninger i undergrunn. Slike kulturminner kunne ikke påvises her. I den nordlige delen av planområdet ble en større forsenkninger undersøkt. Gropen var omtrent 30 cm dyp og ble preget av 1-1,2m tykke voller rundt. Vollene virket nærmere rektangulært (se figur 14). For å avklare denne strukturens karakter, ble det først tatt prøver med jordbor som ikke viste trekull i jordmassene. Det ble deretter foretatt noen prøvestikk som viste seg å være negativ (se figur 13)

15 Figur 13: Nordlige del av planområdet med prøvestikk som ble utført

16 Figur 14: Forsenkningen undersøkes med jordbor. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Rudi Johan Angell Mikaelsen, Ingunn Dahlseng Håkonsen og Ulrike Töpfer. Rapporten ble skrevet av Ulrike Töpfer. Det ble brukt 6 dagsverk i felt og 2 dagsverk med etterarbeidet. Været under undersøkelsen var fint og stort sett tørt slik det ikke skapte noen problemer for arbeidet. Konklusjon Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet under registreringen. Det er derfor ingen konflikt mellom hensyn til kulturminner og reguleringsplanen. SKIEN Feltleder