Porsgrunn kommune Skogveien

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Skogveien GNR. 200, BNR OG 2717 Fra planområdet

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer: 200 Bruksnummer: 2712, 2717 Tiltakshaver: Kim Thorsen Adresse: c/o Tore Jonassen NITO Takst, Postboks 1136, Gimsøy, 3704 Skien Navn på sak: Skogveien Saksnummer: 07/994 Registrering utført: Ved: Sigrid M. Gundersen og Geir Sørum Rapport utført: Ved: Sigrid Mannsåker Gundersen Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering X Prøvestikking X Metall søk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: 2 steinalderlokaliteter , Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 5 dagsverk i felt + 2 dagsverk for-/etterarbeid; totalt 7 dagsverk

3 INNHOLD BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 8 deltagere og tidsrom... 8 Automatisk fredete kulturminner... 9 KONKLUSJON Vedlegg: Funntabell - 2 -

4 Bakgrunn og sammendrag Planområdet ligger på vestsiden av Porsgrunnselva, på en knaus i terrenget som kalles Moldhaugen. Stedet ligger sentralt til, nærmest midt i Porsgrunn sentrum, men i et rolig strøk preget av boligbebyggelse. Selve Moldhaugen er skogkledt og ubebygd, og ser ut som et urørt stykke natur omringet av bymiljø. Her ble det i mars 2007 startet opp arbeid med en reguleringsplan som har til formål å legge til rette for nye boliger. Moldhaugens uberørte preg, samt topografiske forhold på stedet (blant annet høyden over havet) gjorde det sannsynlig at det kunne finnes steinalderlokaliteter innenfor planområdet. Det ble derfor utført arkeologiske registreringer i området. To steinalderlokaliteter ble påvist i løpet av feltarbeidet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir - 3 -

5 innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Steinalderlokaliteter ved kysten kan ofte gis en omtrentlig datering basert på høyden over havet, beregnet ut fra landhevning etter siste istid. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 2 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 4 -

6 Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Ca fvt Seinneolitikum Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Ca fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Figur 2: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. Området Porsgrunn by ligger sørøst i Telemark fylke (figur 3). Byen er anlagt på begge sider av Porsgrunnselva, og planområdet befinner seg på vestsiden av elven (figur 4). Planområdet framstår i dag som en uberørt kolle omringet av boligstrøk (figur 5)

7 Figur 3: Nedre del av Telemark, Porsgrunn er markert. Figur 4: Planområdets beliggenhet i Porsgrunn. -6-

8 Figur 5: Planområdets beliggenhet i sentrum av Porsgrunn. TERRENGET Moldhaugen er en knaus med varierende terrengforhold. Mot sør og øst er det bratte kanter ned mot tilgrensende områder (figur 6), mens det er slakere i nord og vest. Kollen er kledt med blandingsskog; noen steder med tett kratt og andre steder mer lysåpent (figur 7). En liten fotballbane (gressbane) er anlagt innenfor planområdet (se rapportens forsidebilde). Flere steder, spesielt i sørlige og vestlige deler av planområdet, er det eksponert berg. Figur 6: Innenfor planområdet vekslet det mellom Figur 7: Utsikt mot byen i sørøst, sett fra bratt- tett skog og åpne områder. kanten som utgjør planområdets sørlige grense. -7-

9 Med unntak av fotballbanen er det ingen inngrep som er synlige på overflaten. Området er i bruk som friområde. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Fra tidligere var det ikke kjent noen kulturminner innenfor plangrensene. I Porsgrunn kommune generelt er det likevel mange funn. Fra steinalder er det kjent en rekke lokaliteter blant annet i Langangen, og fra mer sentrumsnære områder er det innkommet diverse funn. I Porsgrunn kommune er det registrert kulturminner fra alle perioder av forhistorien. Umiddelbart inntil Moldhaugen var det likevel ikke kjent kulturminner fra tidligere. Dette henger antagelig sammen med at disse lavereliggende landmassene var dekket av havet under store deler av steinalder. Strategi og metode Ut fra terrengforhold og høyde over havet antok vi at det var gode muligheter for å gjøre funn fra steinalder i planområdet. Ved havnivå ca m høyere enn dagens ville flere av slettene i skogen ha vært bukter, viker og strandflater i et fortidig skjærgårdslandskap. I tillegg virket det ikke umulig å finne strukturer fra yngre perioder av forhistorien, som murverk eller gravhauger. Ut fra de forventningene vi hadde valgte vi å undersøke området ved hjelp av visuell overflateregistrering og prøvestikking. Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Hele området ble gjennomgått ved hjelp av disse metodene. Både positive (funnførende) og negative prøvestikk ble målt inn ved hjelp av en dgps; noe som i teorien skal gi en nøyaktighet ned mot 10 cm. I praksis viste det seg at det oppsto noen forskyvninger, men innmålte punkter skal i hovedsak ha god nøyaktighet. Også lokalitetsflater ble målt inn i felt med dgps. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Feltarbeidet fant sted i tidsrommet april 2007, og ble utført av Geir Sørum og undertegnede (feltleder). Været var vekslende; stort sett solskinn men med enkelte regnbyger været skapte ingen hindringer for undersøkelsen. Vi anså området for å være ferdig undersøkt omtrent halvveis i siste feltarbeidsdag, og det ble derfor brukt noe kortere tid enn forventet

10 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER To steinalderlokaliteter ble påvist i løpet av feltarbeidet (figur 8). De ble gitt navnene Moldhaugen 1 og Moldhaugen 2, og begge blir grundigere beskrevet i det følgende. Figur 8: Planområdet med samtlige prøvestikk og registrerte lokalitetsflater målt inn. Moldhaugen 1 ID Lokaliteten ble påvist gjennom 5 positive prøvestikk med til sammen 15 funn (figur 9). Funnmaterialet besto i hovedsak av flint, men også bergkrystall var representert (se vedlegg 1). Moldhaugen 1 befinner seg på en svakt hellende slette i skogen (figur 10), direkte sørøst for en fotballbane (gressbane) som er anlagt i området. Høyde over havet er m. Lokaliteten ble i hovedsak avgrenset gjennom negative prøvestikk, men også ved hjelp av topografien, det vil si lave bergnabber i øst og nord (sistnevnte skjult under gresset). Størrelsen er estimert til ca 230 m 2 (sikringssone ikke inkludert). Alle prøvestikkene ble tørrsåldet i håndsåld med maskevidde ca 4 mm. Jordmassene varierte noe; noen steder var det sandige røde masser, i andre stikk mer stein og gråbrun jord. De aller fleste funn lå i den rødbrune sandholdige massen, eller i overgangen mellom torv og den rødbrune jorden. Det var enkelte del nyere tids forstyrrelser sammen med funn i de øvre lagene av prøvestikkene (krittpipe, glass), men lokaliteten virker relativt uforstyrret

11 Et havnivå på ca 20 m høyere enn dagens gir en datering til ca 3800 bp (ukal.) (Stabell 1980), noe som tilsvarer ca 2300 fvt, eller sein-neolittisk tid (se figur 2). Dette er kun en omtrentlig datering; lokaliteten kan også være noe yngre dersom den har vært i bruk når avstanden ned til stranden var noe større. Figur 9: Lokalitet Moldhaugen 1. Positive prøvestikk er nummerert

12 Figur 10: Lokalitet Moldhaugen 1, sett fra nord mot sørøst. Lokaliteten starter omtrent ved spaden og fortsetter videre innover i bildet. Den strekker seg både over det åpne området og inn i krattskogen rundt. Moldhaugen 2 ID Lokaliteten ble påvist ved 1 positivt prøvestikk med 2 funn (figur 11). Funnmaterialet utgjøres av to flintbiter/-avslag av forskjellige typer flint (se vedlegg 1). Undergrunnen ser ut til å være uforstyrret skogsbunn. Moldhaugen 2 befinner seg på en smal, liten flate mellom lave knauser (figur 12). Knausene er antatt å utgjøre avgrensingen av lokalitetsflaten, ettersom det er svært skrint jordsmonn utenfor disse. Høyde over havet er m, og størrelsen er anslått til å være ca 45 m 2 (sikringssone ikke inkludert). Prøvestikket ble tørrsåldet i håndsåld med maskevidde ca 4 mm. Et havnivå ca 28 m høyere enn dagens gir en datering til ca 5000 bp (ukal.) (Stabell 1980), noe som tilsvarer ca 3800 fvt, eller overgangen eldre/yngre steinalder (se figur 2). Dette er kun en omtrentlig datering; lokaliteten kan også være noe yngre dersom den har vært i bruk når avstanden ned til stranden var noe større

13 Figur 11: Lokalitet Moldhaugen 2. Positivt prøvestikk er nummerert

14 Figur 12: Lokalitet Moldhaugen 2, sett fra ca sør mot ca nord. Lokaliteten utgjøres av den lille flaten mellom de lave bergknausene. Konklusjon Det ble gjort funn av to steinalderlokaliteter; en svært liten og en som er større. Det virker sannsynlig at de to lokalitetene i hovedsak er uforstyrret, ettersom de er i skogsbunn og det er få tegn på omroting bortsett fra i de øvre lagene på Moldhaugen 1. Vedlegg: Funntabell SKIEN Sigrid M. Gundersen Feltleder / Saksbehandler Litteratur: Stabell, Bjørg 1980: Holocene shorelevel displacement in Telemark, southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 60, s Oslo

15 Vedlegg 1: FUNNTABELL MOLDHAUGEN 1 OG 2, SKOGVEIEN, PORSGRUNN K. Lokalitet Prøvestikk Type Antall Råstoff B 1 F 2 K 3 Merknader Kontekst Moldhaugen 1 1 Avslag 1 Flint cm under overflaten. Overgang brun, sandholdig mold rødbrun sand. 2 Bit 1 Flint 1 Ca 20 cm under overflaten, overgang mellom mørk humus og rødbrun sand. Skraper 1 Flint 1 Lite avslag med steil, lurvete retusj lang konkav side, ikke spesielt vakker. Avslag 1 Flint Avslag 1 Kvarts Litt usikkert. 3 Bit 2 Flint 1 Den ene er en halv, liten knoll (naturflint), men kan ha blitt slått i to og er brent. 4 Smalflekke 1 Flint 1 Midtfragment, knekt i begge ender. Avslag 1 Flint 1 Ca 35 cm under overflaten i rødbrun sand (men vanskelig å avgjøre pga røtter osv). Ca 30 cm under overflaten i rødbrun sand (ensartet masse i hele prøvestikket). Ca 40 cm under overflaten i rødbrun sand. Omrotet (krittpipe). 1 B = Brent 2 F = Frostsprengt 3 K = Kortex

16 5 Bit 1 Bergkrystall Ca 15 cm under overflaten, i molden. Moldhaugen 2 Knakkestein 1 Bergart 1 Skjørbrent?; kun den ene halvdelen. Mikroavslag 2 Flint Biter 2 Flint Biter 2 Flint 2 Fra to forskjellige knoller. Ca 25 cm under overflaten, overgangen mellom brun moldjord og rødbrun sand. Ca 30 cm under overflaten, i humus med enkelte nevestore stein