Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer: 63 Bruksnummer: 6, 8, 35 Tiltakshaver: Adresse: Statens Vegvesen, Region Sør Serviceboks 723, 4808 Arendal Navn på sak: Fylkesveg 152 Ylikrysset-Flyplassen Saksnummer: 08/1918 Registrering utført: Ved: Unn Yilmaz Rapport utført: Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Kokegrop Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) 1 dateringsprøve innsendt resultatene foreligger ikke på dette tidspunktet. Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 1,5 dagsverk i felt og 0,5 dagsverk til etterarbeid. Det ble brukt 1 dagsverk mindre enn beregnet

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON Funnliste

4 Bakgrunn og sammendrag Hensikten med reguleringsplanen er trafikksikring av veg for myke trafikanter ved anlegging av gangog sykkelveg langs fylkesveg H-152 på strekningen Ylikrysset Notodden flyplass. Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner like utenfor planområdet. Den regionale kulturminneforvaltningen anså det derfor som nødvendig å utføre registreringsarbeid for å avklare forholdet mellom reguleringsplanen og fredete kulturminner. Det ble lagt 10 sjakter i planområdet og registrert en kokegrop (ID ). Reguleringsplanen er dermed i konflikt med det automatisk fredete kulturminnet. Figur 1 Lokaliseringen av planområdet i Notodden kommune, Telemark fylke

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -

7 Området Planområdet omfatter en 1,1 km lang og ca 10 m bred trasé på nordsiden av fylkesveg H-152 mellom Ylikrysset og flyplassen (se Fig 3 og 4). Området består av en flat flomslette som ligger i en sving i Heddøla. Midt i traséen ligger et noe høyere terreng med bebyggelse, ellers består området av flatt dyrkningsland (se Fig 4). Figur 3 Planområdet ligger mellom Ylikrysset og flyplassen i Notodden kommune

8 Figur 4 Oversikt over terrenget i planområdet. TERRENGET Terrenget i området består for det meste av en flat, lav flomslette som ligger i en sving i Heddøla (se fig 4). Midt på traséen ligger et litt høyere naturlig platå, og her er det også moderne bebyggelse. Det meste av traséen går over dyrket mark, og ved bebyggelsen krysser den også noen avkjørsler, hager og tun

9 Langs grøfta mellom veien og jordene er det gravd ned telefon, strøm og vannledninger. Vannledningsgrøfta var ca 45 m bred, og for det meste knapt synlig i kanten av sjaktene. Det var ellers gravd ned mye moderne søppel i den østre delen av traséen. Se fig Figur 5 Første sjakt ved Ylikrysset, nede på sletta. Figur 6 Lav dump, like før det høyereliggende platået. Figur 7 Fin siltundergrunn oppe på platået. Figur 8 På et punkt krysset vannledningen sjakta. Figur 9 Her er vannledingen så vidt synlig i høyre kant. Figur 10 Mye moderne søppel i den østre trasédelen

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner fra jernalder like utenfor planområdet. Se under for kart (Fig 11) og beskrivelser fra Askeladden for de nærmeste kulturminnene. Figur 11 Lokaliseringen av de tidligere registrerte kulturminnene samt den nyregistrerte kokegropa. Beskrivelse 32979: Under arbeid med gårdsvei ca 1950 fantj ohn E. Roe en kopp av kleberstein og lodd av samme bergart. Et stykke av koppens kant og endel av hanken er slått av. Koppens tvm 12cm, h 5 cm. Hankens br 1,8cm, t 2,5cm. Oppbevares på gården. Se skisse. Loddet av kleberstein har borehull. fra den ene av de største sidene på loddet er det slått av et stykke. 11,5cm x 11cm x 3,5cm. Oppbevares på gården. Se skisse. Terrengbeskrivelse: NØ-helling i dyrket mark. Utsikt mot Heddøla. Orientering: 80m NØ for driftsbygningen på gården. Beskrivelse 52769: 0,5m S for Ø-V-gående tømmervei i skogsglenne fant gårdens eier i 1937 en del verktøy fra merovingertid, C Ble funnet like under en helle som lå i dagen. Funnstedet påvist av gårdens eier. Terrengbeskrivelse: Bratt NNØ-helling bevokst med tett granskog. Gården skimtes mellom trærne i NNV. Orientering: 125m SSØ for våningshuset på gården

11 Beskrivelse 90848: Gravfelt. Fire gravhauger. Terrengbeskrivelse: Flatt bevokst område, bjørk rogn gran. Orientering: 125m sv for boligen på 67/3 Strategi og metode Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner fra jernalder like utenfor planområdet. Registreringen ble derfor utført ved hjelp av følgende metode: Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Omtrent midt på traséen, over det litt høyereliggende platået, var det gravd grøft til vannledning som fulgte kanten av jordet (se Figur 8 og 9). Denne var smal (ca 45 cm) og for det meste så vidt synlig i kanten av sjaktene. På et punkt krysset grøfta sjakta og her ble det gjort et lite hopp videre. Siden vannledningen ikke innvirket på undergrunnen i den 3,5 m brede sjakta og samtidig gikk over området med mest potensial for funn ble det besluttet å sjakte også i denne strekningen

12 Figur 12 Oversiktskart over sjakter og funn

13 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble foretatt av Unn Yilmaz (feltleder). Maskinfører var Magnar Nordbø fra Kaasa Maskin AS. Det ble brukt 1,5 dagsverk i felt 17 og Været var tørt og fint, og skapte ingen problemer for arbeidet/dokumentasjonen. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Registreringen påviste en kokegrop (ID ) som er et automatisk fredet kulturminne (se Fig 12). Kokegropa ligger i kanten av jordet nær bebyggelse i den nordøstlige delen av det lille opphøyde platået som ligger over den ellers lave, flate flomsletta. Kokegropa har oval form, og måler ca 140 x 95 cm (se fig 13). Den består av en tydelig nedgravning fylt med kull og skjørbrent stein og daterer seg sannsynligvis fra jernalder (det ble tatt ut en kullprøve). Kokegropa ligger 5 m inn fra veiskulder og 7,5 m NØ fra telefonstolpe (se Fig 14 og 15). Figur 13 Kokegrop (ID ) Figur 14 Kokegropa ligger 5 m inn fra veiskuldra og 7,5 m NØ fra telefonstolpen oppe til høyre i bildet

14 Figur 15 Detaljkart over kokegropa (ID )

15 Konklusjon Det ble registrert en kokegrop (ID ) innenfor planområdet (traséen) i denne undersøkelsen. Reguleringsplanen for er dermed i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Selv om det er moderne forstyrrelser i form av vannledningsgrøft i kanten av jordet er kulturminnet urørt og intakt. Kokegropa ligger på et lite platå i flomsletta hvor det i dag er bebyggelse og hvor en kan tenke seg også har vært den mest gunstige lokaliseringen for eventuelle eldre, forhistoriske gårdstun. SKIEN Feltleder Vedlegg: Funnlister (diverse jordprøver inkludert)

16 FUNNLISTE 1 dateringsprøve tatt fra strukturen under: Prøve nr 1: Kokegrop ID (Navn: Yli - kokegr)