Vinje kommune Rauland sentrum

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Rauland sentrum Planområdet omfatter Rauland sentrum, samt ubebygde områder i nord og sør.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: Tiltakshaver: Adresse: Vinje Vinje kommune 3890 Vinje Bruksnummer: Navn på sak: Rauland sentrum Vinje kommune Saksnummer: 06/6647 Registrering utført: Ved: Unn Yilmaz og Åsne D. Meyer Rapport utført: Ved: Åsne Dolve Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting 0 Overflateregistrering x Prøvestikking 0 Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgrop Kullgrop Kullgrop Kullgrop Nyere tids kulturminner i området: Tuft Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner X Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner X Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 6 Merknader: 4 dagsverk registrering 2 dagsverk rapportskriving - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget... 6 Terrenget... 7 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Vinje kommunes planer om en utvidelse av byggeområdet for sentrumsformål ble det gjennomført en arkeologisk registrering av området som blir berørt av planen. Det er fra før ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdene, men Rauland sentrum ligger i et området der det fra før av er kjent flere jernvinner fra yngre jernalder/middelalder, med jernframstillingsanlegg, røsteplasser og kullgroper. Slike anlegg finnes ofte i forbindelse med myrområder. På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Under registreringen ble det gjort funn av fire kullgroper. Funnene ble registrert og målt inn, og dataene ble lagt inn i Riksantikvarens database for kulturminner Askeladden. I tillegg ble det funnet restene etter en husmannsplass. Dette er ikke et automatisk fredet kulturminne, men anlegget ble målt inn og lagt inn i Askeladden. Planområdet beliggenhet i Telemark - 3 -

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet

6 Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Ca fvt Seinneolitikum Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Ca fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling

7 Området Planområdet omfatter Rauland sentrum samt områder med skog, bergknauser og myr nord og sør for sentrum. I Nord avgrenses planområdet av gården Bråmo, i sørøst av Bitu elv, i sør av Bjåland og i sørvest av riksvei 37. Gjennom planområdet fra øst til vest går riksvei 362. Deler av planområdet er allerede utbygd med skoler, idrettsbane, forretningsbygg og eiendommer. Planområdet beliggenhet i Vinje kommune - 6 -

8 Arealfordelingen innenfor planområdet. Deler av planområdet er allerede utbygd, mens resten består av skog og myr

9 TERRENGET Ettersom den største delen av planområdet er utbygd og eventuelle automatisk fredete kulturminner derfor er fjernet, ble undersøkelsen konsentrert om områdene med skog og myr i sør og nord. Terrenget i nord er bevokst med furu og lyng og er et populært turområde. Flere steder er det lagt til rette med turstier, og det står også en lavvo i dette området. I den nordlige delen vest for elva er terrenget kupert med myr i de lavereliggende områdene. Her ligger også Sautjønn. Undergrunnen i området er steinete. Øst for Bitu er terrenget flatere, og mesteparten av dette området består av myr. Gjennom myra går en bergrygg fra nord til sør. Sør for riksvei 362 ligger Libru skule og et idrettsanlegg. Terrenget ved idrettsanlegget er senket flere meter. Øst og nord for idrettsanlegget går det bratte skråninger ned mot myr og elva. Sør for idrettsanlegget består terrenget av kupert terreng med skog, myr og flere grusveier og ei lysløype. Den sørligste delen av planområdet består av furuskog. Sør for planområdet ligger ei myr. Bildet er fra den nordlige delen av planområdet I den nordlige delen av planområdet står det en lavvo. Det går flere grusveier gjennom utmarka i planområdet Det ligger myrområder flere steder i de lavereliggende delene av planområdet

10 Rauland sentrum Sautjønn sett mot nordøst Deler av planområdet er under utbygging Elva Bitu avgrenser planområdet i vest I den søndre delen av planområdet er terrenget til dels meget kuppert Gården Bjåland i den søndre delen av planområdet - 9 -

11 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I områdene rundt planområdet er det tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner. Langs Tansåi ca 2 kilometer sør for planområdet ligger det flere kullgroper, og i områdene mellom Rauland Bygdeheim og Bitustaul ca 2 kilometer nordvest for planområdet ligger det også flere kullgropfelt og jernvinner. På Sporaneset ved Totak ligger det helleristninger. Disse har fått Askeladden-ID 6030, og består av et felt med ca 50 figurer av blant annet skip, dyr og fotsåler. Strategi og metode Under registreringen var det ventet at man kunne finne kulturminner både i skog og i det som en gang har vært dyrket mark. Flere forskjellige metoder ble derfor tatt i bruk for å undersøke området på en best mulig måte. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Ved funn av det man antar er kullgroper blir det tatt et prøvestikk i midten av anlegget for å påvise kull. Under denne undersøkelsen ble områdene rundt kullgropene også undersøkt med metallsøker, for å se om man kan påvise slagg fra jernframstillingsanlegg i nærheten. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt 24. og 25. juli. Været var relativt bra i undersøkelsesperioden. Med på registreringen var Unn Yilmaz og Åsne Dolve Meyer, og det ble til sammen brukt 4 dagsverk på selve overflateregistreringen, og 2 dagsverk på rapportskriving. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Under overflateregistreringen ble det funnet fire kullgroper. Alle ligger i den særlige halvdelen av planområdet. Kullgrop ID : Kullgropa ligger på ei slette ca 50 meter vest for Bitu elv og 60 meter øst for idrettsanlegget. Den er relativt vanskelig å se, men vises som en ca 2 meter i diameter sirkulær forsenkning med voller rundt. De ytre målene på kullgropa er 5,5 meter og den er ca 1 meter dyp. Kullgropa er noe omrotet i bunnen, og det ligger også en stein her. Ved prøvestikking i midten av gropa ble det påvist kull. Kullgrop

12 Kullgrop ID : Kullgropa ligger i skog i skrånende terreng. Den har tydelige voller, og ytre mål er 5,5 meter. Selve gropa er bolleformet og har en diameter på 1 meter. Dybden på gropa er ca 60 cm. Ved prøvestikking i midten av gropa ble det påvist kull. Kullgrop ID : Kullgropa ligger i skog i skrånende terreng ca 25 meter nord for planområdets sørlige grense. Den har tydelige voller og ytre mål er ca 4 meter. Selve gropa er sirkulær og er ca 1 meter i diameter. Dybden er ca 60 cm. Ved prøvestikking i midten av gropa ble det påvist kull. Kullgrop ID : Kullgropa ligger på et hogstfelt på planområdets sørlige grense. Den er vanskelig å se ettersom det vokser gress og små busker på og i den. I selve gropa ligger det en del kvist. Ytre mål er ca 4,5 meter, mens selve gropa er rektangulær og har en diameter på ca 1,5 meter. Dybden er ca 50 cm. Ved prøvestikking i midten av gropa ble det påvist kull. Kullgrop ID Kullgrop ID Kullgrop ID

13 NYERE TIDS KULTURMINNER Hustuft ID : I området med myr nord for riksvei 362 og øst for Bitu ligger restene etter det som mest sannsynlig har vært en husmannsplass. Anlegget består av ei tuft. Denne vises som gressbevokste steinvoller som er opptil 2 meter brede. Den indre delen av tufta er noe nedgravd i forhold til terrenget ellers. Tuftas ytre mål er ca 4x5 meter. Denne typen kulturminner er ikke automatisk fredet, men kan være med på å si noe om gårdsstrukturen og bosettingen i Rauland i nyere tid. Hustufta sett mot sør

14 Kartet viser kullgropene som ble funnet i den søndre halvdelen av planområdet med ID-numrene de har fått i Askeladden

15 Kartet viser husmannstufta i planområdets nordøstlige hjørne

16 Konklusjon Under registreringen av planområdet ble det gjort funn av fire kullgroper. Kullgroper ble i jernalder og middelalder brukt til kullproduksjon i forbindelse med jernframstilling. Det ble søkt med metallsøker rundt kullgropene, men ingen rester etter jernframstillingsanlegg ble funnet. Det er derfor mest sannsynlig at disse anleggene har ligget andre steder, og det er ikke umulig at de nå har litt borte i forbindelse med utbyggingen av Rauland sentrum. Planområdet ligger i et område som tidligere ikke er så godt gjennomsøkt med tanke på automatisk fredete kulturminner, så det er sannsynlig at man ved nærmere undersøkelser også i områdene rundt planområdet vil kunne finne automatisk fredete kulturminner, og da særlig kullgroper og jernfremstillingsanlegg. Navnet Rauland henviser da også til jernmalm. SKIEN Åsne Dolve Meyer... Feltleder