Porsgrunn kommune Lajordet - Bjønnes

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Lajordet - Bjønnes GNR. 21 OG 27, FLERE BNR. Figur 1. Området der vann-og avløpsledningen skal gå i sjøen. Foto mot vest.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Lajordet og Bjønnes Gardsnummer: 21 og 27 Bruksnummer: div Tiltakshaver: Adresse: Infratech AS Porsgrunnsveien Skien Navn på sak: Vann og avløp til Lajordet-Bjønnes Porsgrunn kommune Saksnummer: 09/503 Registrering utført: 15. og Ved: Cathrine Brattekværne Rapport utført: Ved: Cathrine Brattekværne Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Gravfelt og gravhaug og Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 3 dagsverk. 2 dagsverk i felt og 1 dagsverk til etterarbeid - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med at Infratech AS har fått i oppdrag å prosjektere vann og avløpsledninger og en avløpspumpestasjon til hytteområdet Lajordet-Bjønnes, ble det foretatt en arkeologisk registrering av det aktuelle området. Ettersom det var registrert et gravfelt og en gravhaug i og nær traséen, ble området vurdert til å ha potensial for funn av flere fornminner. Det var satt opp tre forskjellige trasealternativ, som alle ble undersøkt. Registreringen ble utført i september Det ble ikke påvist nye automatisk freda kulturminner i traseen. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger

5 Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 3 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Ca fvt Seinneolitikum Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Ca fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Figur 3. Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. Området Undersøkelsesområdet ligger ved kysten lengst sør i Porsgrunn kommune. Om lag 11,5 kilometer i luftlinje fra Porsgrunn sentrum. Planområdet ligger i et hytteområde på Lajordet og Bjønnes. Området er avgrenset av Langangsfjorden i vest, sør og øst

7 Figur 4. Oversikt over hvor planområdet er lokalisert i Telemark fylke

8 Figur 5. Oversiktskart over hvor planområdet er lokalisert i Porsgrunn kommune

9 TERRENGET Planområdet ligger på mellom 0-20 meter over havet, og er avgrenset av Langangsfjorden i vest, sør og øst. Området består hovedsakelig av berg, myr, noe dyrka mark og skog. Det er bygget mye hytter i området siden midten av 1950-tallet. Traseen følger terrenget i stor grad, og er flere steder lagt til allerede eksisterende veier, stier og søkk i terrenget. Det er også lagt opp til at ledningen skal gå over glattskurt berg enkelte steder. Noen av strekkene ligger i sjøen, se også figur 12. Figur 6. Traseen går over dyrka mark/grønt området i forgrunnen, og inn til de to hyttene på bildet. Foto mot nordvest

10 Figur 7. Området er preget av berg og hytter. Traseen her ligger på 6 meter over havet på det høyeste. Utsyn mot Sildevika og Kolapramåsen. Foto mot øst. Figur 8. Område for trase på 2 meter over havet. Ettersom dette området lå så lavt i terrenget ble det ikke undersøkt nærmere. Avgrenset av berg i øst og vest. Foto mot sør

11 Figur 9. Trase. Om lag 12 moh. Foto mot nordøst. Figur 10. Område der ledningen går fra sjøen og opp på land, gnr 27/2. Foto mot sør

12 Figur 11. I Bjønnesvegen , går ledningstraseen midt i veien. Foto mot nord. Figur 12. Området for traseen nord for flaten for prøvestikka 1-2. Her er stien bygget opp med stein. Foto mot nord

13 Figur 13. Trase. Foto mot øst. Figur 14. Trase. Foto mot nordvest

14 Figur 15. Trase. Foto mot øst. Figur 16. Trase. Ledning kommer opp fra sjøen. Foto mot sørøst

15 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det var tidligere registrert to automatisk freda kulturminner på Bjønnes, gnr 27. Disse består av et gravfelt og en gravhaug. Under registreringen ble kun 2 av 3 gravrøyser på ID gjenfunnet. Det var tidligere registrert flere røyser rundt gravfeltet, men disse skal ha blitt fjernet i forbindelse med hyttebygging. ID Gnr. 27/101 Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: E. Skjelsvik: Innberetning 1948 u 27/19 nr 1E. Skjelsvik i Eidanger bygdehistorie B.I. s 101 u 27/19. Beskrivelse: Lengst i N: 1. Rund(?) røys. Bygd av rundkamp. Røysene er meget ødelagt, og det meste av den er fjernet, antakelig i forbindelse med hyttebygging. Nå ligger det bare igjen en liten røys med mosegrodd stein. D ca 8m, h 0,5m. Ca 8m ØSØ for 1.: 2. Rundrøys. Klart markert. Bygd av rundkamp. Også denne røysen er svært ødelagt og mye stein er fjernet, men den er likevel bedre bevart enn 1. Midt i røysen vokser en brisk. Steinene er mosegrodd. D ca 7m, h inntil 0,7m. 2m SØ for 2. og ytterst på fjellknausen der denne faller av mot SØ: 3. Liten rundrøys. Uklart markert. Denne er nesten totalt ødelagt og bare noen få stein er tilbake. D 3m, h 0,3m. Denne røysen kan være tvilsom som fornminne da steinen kan være utkastet fra røys 2. Gunnar Kristensen fortalte at den opprinnelige høyden på røysene var ca 2m. S for 2 og nærmere sjøen: Røys. Ca 200m fra 2.: Røys. Begge fjernet før 1948 i forbindelse med hyttebygging. På en knaus ca 100m NNØ for 2. og adskilt fra 1-2 ved et lite dalføre: Rundrøys av samme karater som 1-2. Utrotet. D 7m. Ikke gjenfunnet ved reg Trolig fjernet ved hyttebygging. Terrengbeskrivelse: Rund fjellknaus sparsomt bevokst med løvtrær, brisk og litt lyng. Praktfull utsikt over Langangsfjorden i Ø. Orientering: Samling gravrøyser, NNV-SSØ 30m. Merknad: : september 2010 utførte Telemark fylkeskommune en registrering i forbindelse med Vann- og avløp til Lajordet-Bjønnes i Porsgrunn kommune. Det ble da kun gjennfunnet 2 av 3 gravrøyser

16 Figur 17. Bildet viser den best bevarte røysa på gravfeltet ID Foto m ot sørvest. Figur 18. Den østligste av de to gravrøysene på ID I bakgrunnen sees en liten hytte som er bygget midt i lokaliteten. Foto mot nordnordvest

17 ID Gnr. 27/12. Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: E. Skjelsvik: Innberetning 1948 u 27/12. E. Skjelsvik i Eidanger bygdehistorie B.I. s 101 u 27/12. Begge steder er eiendommen benevnt Krysstangen. Beskrivelse: På toppen av knausen: Rundrøys. Klart markert. Bygd av bruddstein. Flat på toppen og noe utrast på sidene. Bevokst med lyng og små løvtrær. D 7,5m, h 0,4m. Terrengbeskrivelse: Liten knaus ut mot Ormefjorden i V. Utsikt mot Ormefjorden i S-V og NV. Orientering: 180m SV for husene på Krysstangen (21/8 og 27/4), ca 20m opp for vannet

18 Figur 19. Oversiktskart. Traseforslagene er markert med lilla og rødt er en gravhaug mens er et gravfelt

19 Figur 20. Kart over traseen. Hovedtraseen går i nordvest-sørøst retning, og er hovedsaklig lagt til skogsområde med mye berg

20 Figur 21. Detaljkart, gravfeltet id og VA-traséen. Traséen ligger utenfor sikringssonen til gravfeltet

21 Strategi og metode Hovedfokuset for registreringa var å avdekke fornminner i fra jern-, middelalder og steinalder. For å kunne påvise de ulike fornminnetypene ble det brukt to forskjellige metoder ved undersøkelsen. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Området ble først visuelt overflateregistrert, og det ble da plukket ut to områder som hadde potensial for å finne spor etter steinalder. Det ble anlagt til sammen 5 prøvestikk, og massene ble tørrsåldet. Ettersom det var fuktig i undergrunnen var det vanskelig å sålde massene. Dette er et typisk problem på høsten. Problemet lar seg fint løse ved å sålde mindre masser av gangen. Man må derfor beregne mer tid per prøvestikk. Prøvstikkene ble fotografert og målt inn med CPOS (kartgrunnlag WGS84 Sone 32N, Universal Transverse Mercator). GPS-innmålinger kan imidlertid være noe unøyaktige, ettersom de er avhengig av fri sikt til satellittene. Prøvestikk nummer 1 ble målt inn med RTKFIX 3D oppløsning. Prøvestikk 2 og 3 ble målt inn med RTKFLT 3D, og prøvestikkene 4 og 5 ble målt inn med 3D. Noe avvik må derfor påregnes. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen i felt ble foretatt Den ble utført av Cathrine Brattekværne (feltleder). Det var sol og fint vær under registreringen. Ettersom det ikke ble påvist nye automatisk freda kulturminner under registreringen, ble det brukt færre dagsverk enn det som var budsjettert. Det ble prøvestukket på to forskjellige steder i planområdet. Prøvestikk 1 og 2 ble anlagt på en flate rett nord for ID Flata som prøvestikka ble tatt på ligger 16 meter over havet, og er omkranset av berg i alle retninger. Prøvestikkene inneholdt begge 23-25cm med torv over 18cm med brun sand og 10cm lysere sand. Det var noe fuktig i området

22 Figur 22. Kart som viser hvor prøvestikkene ble anlagt i terrenget

23 Figur 23. Flata med prøvestikka 1 og 2. Foto mot sørvest. Prøvestikka 3-5 ble anlagt på ei flate 12 meter over havet, om lag 200 meter sørvest for prøvestikka 1-2. Prøvestikkene her inneholdt 15 cm med torv over cm med sandholdig jord. Flata var bevokst med løvtrær, og noen furutrær. Området for prøvestikka ligger i et lite dalføre, som blir brukt som sti fra parkeringsplassen og fram til hyttene i området. Rett øst for området der prøvestikkene ble gravd er det noe mer fuktig i undergrunnen, og det er gravd en liten grøft ved siden av stien

24 Figur 24. Området med prøvestikka 3-5. Foto mot nordnordøst. INGEN KULTURMINNER Konklusjon Det ble i tidsrommet september 2010 utført en arkeologisk registrering av planområdet i forbindelse med prosjektering av vann og avløp til hytteområdene på Lajordet Bjønnes i Porsgrunn kommune. Området ble visuelt overflateregistrert, og det ble prøvestukket etter steinalder. Det ble ikke påvist nye automatisk freda kulturminner ved undersøkelsen. I planområdet ligger det en gravhaug og et gravfelt som det må tas hensyn til i det videre arbeidet.. SKIEN Cathrine Brattekværne... Feltleder / Saksbehandler