22 Kv Høgefoss og Dynjan GNR.BNR.: 45/51, 45/92, 44/, 45/4, 45/2, 45/11

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune 22 Kv Høgefoss og Dynjan GNR.BNR.: 45/51, 45/92, 44/, 45/4, 45/2, 45/11 Figur 1 P Utsikt over vannet ved startpunktet til trase 2 del 1. Bilde mot NV.

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer/ Bruksnummer: Nissedal 45/51, 45/92, 44/, 45/4, 45/2, 45/11 Tiltakshaver: AE Nett AS v/ Vidar Vågsvoll Adresse: Postboks 794 Stoa 4809 Arendal Navn på sak: 22 Kv Høgefoss og Dynjan Saksnummer: 11/3239 Registrering utført: Ved: Silje Christine Sandness Rapport utført: Ved: Silje Christine Sandness Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Ingen. Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 6 dager visuell overflatebefaring. 4 dager prøvestikking. 1 dag visuell overflatebefaring ikke benyttet

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 2 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner KONKLUSJON Bakgrunn og sammendrag I brev datert til AE Nett AS fra Telemark Fylkeskommune ble det uttalt at planområdet for fornyelse av 22kV linje mellom Høgefoss og Dynjan i Nissedal kommune (se figur 2), ikke lå i tilknytning til kjente automatisk fredete kulturminner. I den forbindelse var det ønskelig fra Fylkeskommunens side å gjennomføre en arkeologisk registrering i området. AE Nett AS ønsker å fornye 5,42 km i 2011 og 6,74 i Den arkeologiske registreringen i 2011 ble gjennomført uten funn

4 Figur 2 Planområdets plassering i fylket. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og - 3 -

5 middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid

6 Området Figur 2 viser planområdets plassering i fylket, og figur 4 dets plassering i forhold til tettstedet Treungen. Figur 4 Planområdets plassering i forhold til tettstedet Treungen. Planområdet for den arkeologiske registreringen i 2011 ble inndelt i trase 1 del 1, trase 1 del 2, trase 2 del 1, trase 2 del 2, trase 3 og trase 4 (se figur 5)

7 Figur 5 Trase inndelt etter gjennomgang i felt. Med navn på lokale områder og vann. TERRENGET Trase 1 del 1 Trase 1 del 1 strekker seg 250 meter øst fra Berli kraftstasjon frem til fylkesvei 512. Den nordligste strekningen av traseen er kupert med enkelte mindre flater og bevokst med furu. Direkte under kraftlinjen er en hogstgate anlagt (se figur 6), og sør for denne er området sterkt skrånende ned til vannet

8 Figur 6 P Bilde tatt mot kraftstasjonen i begynnelsen av trase 1 del 1. Kraftlinjen går i en hogstgate. Bilde mot SV. Trase 1 del 2 Trase 1 del 2 strekker seg fra fylkesvei 512, 1150 meter østover mot bygden Lillemo. Direkte under kraftlinjen fortsette hogstgaten, kraftmastene er plassert på berghøyder, og imellom strekker to store myrområder seg. Ellers er landskapet kupert lyngundergrunn/blokkmark bevokst med større furu. Ca 350 meter vest for Lillemo ligger Elghomtjønn, som i dag fremstår som delvis gjenvokst (se figur 7). Sluttpunktet for traseen, som den for øvrig deler med trase 1 del 2, består av sterkt skrånende, store bergflater som er svært synlig fra Riksvei 41 som krysser traseen i øst og markerer starten på trase

9 Figur 7 P Utsikt fra vestre elvebredd utover Elghomtjønn. Viser småkupert lynglandskap. Bilde tatt mot SØ. Trase 2 del 1 Figur 1 viser utsikten over vannet Torkilsteinen, i begynnelsen av trase 2 del 1. Traseen strekker seg ca 500 meter fra vannets SØ kant, over fylkesvei 512 og Haugsjåkollen på 250 m.o.h., til en traktorvei inn til Sagdalen som krysser traseen. Figur 8 viser begynnelsen av trase 2 del 1, hvilket er kupert lynglandskap. Fra fylkesvei 512 opp på Haugsjåkollen, og fra traktorveien i øst opp til Haugsjåkollen er det krapp stigning, mens mellom disse to punktene følger traseen et småkupert, lyngbevokst dalføre, se figur 9, med furu og gran samt mindre krattvokster. Selve kraftlinjetraseen går gjennom en hogstgate. Partiet vest for traktorveien, før stigningen opp på Haugsjåkollen, er slakt småkupert, og inneholder blant annet en vertikal bergflate med et overheng som danner en mindre heller. Dette partiet ligger nær Lille Litjønn, som danner starten av trase 2 del

10 Figur 8 P Viser startpunktet for trase 2 del 1, NV for fylkesvei 512. Bilde mot V. Figur 9 P Bilde viser del av dalføret trase 2 del 1 ledes gjennom. Bilde mot V

11 Trase 2 del 2 Trase 2 del 2 strekker seg vest fra traktorveien inn til Sagdalen, 1500 meter sørøstover inn til bygden Lillemo. Den vestligste delen av traseen begynner med Lille Litjønn som ligger omkranset av et større myrområde. Kraftmastene mellom Lille Litjønn østover til Austigard Stemtjønn er plassert på åpne bergflater, og mellom disse er det store strekninger med enten myr eller kupert blokkmark (se figur 10). Inn mot vestsiden av Austigard Stemtjønn blir det mer kuperte lyngheier, imellom flate bergpartier. Figur 10 P Bilde av kraftlinjetraseen mellom Lille Litjønn og Austigard Stemtjønn. Bilde mot V. Øst for Austigard Stemtjønn stiger terrenget ganske kraftig opp mot Brekkone på 274 m.o.h.(figur 11) i ca 600 meter før det faller krapt ned over bergflatene, mot bygden Lillemo (se figur 14). Terrenget er småkupert, og bevokst med grantrær og furutrær utenfor hogstgaten

12 Figur 11 P Bilde tatt ned mot Austigard Stemtjønn, fra Brekkone. Bilde mot V. Trase 3 Trase 3 strekker seg 800 meter, ca fra Riksvei 41 og østover mot Høgefoss kraftverk. Traseen går fra vest over Brekkebukta, følger stedvis Nidelva i sør og går over utløpet til Høgefossane inn mot Høgefoss kraftverk. Rett nord for traseen ligger et villaområde, og den sørlige halvdelen av traseen ses som et friområde tilhørende dette boligområdet. Friområdet er trukket tilbake fra Nidelva, og ligger 5-10 meter over elvebredden. Elvebredden i den sørvestlige delen er skarpt skrånende, mens den helt i sørøst blir slakere. Hele den sørlige halvdelen av traseen, friområdet, er et slakt område bevokst med furu og krattvokster. Flere gangveier går inn i området, se figur 13. Den nordøstlige delen av traseen er fylt med større kampstein og er preget av omrotende aktiviteter forbundet med kraftverket. Figur 12 viser deler av dette omrotede området i sørøst, langs vanndraget er det lagt stein for å støtte halvøyen som består av sand

13 Figur 12 P Bak trærne rett frem skimtes så vidt Høgefoss kraftverk. Bilde mot Ø. Figur 13 P Bilde over friområdet i trase 3, gangvei og gapahuk i et slakt hellende område som ligger høyere enn Nidelva. Bilde mot Ø

14 Figur 14 P Bilde fra trase 3 oppover mot bergflatene som markerer slutten av trase 1 del 2 og trase 2 del 2. Bildet viser hogstgaten i kraftlinjetrase 3. Bilde mot V. Trase 4 Trase 4 strekker seg nord mot sør, i 500 lengdemeter, fra utløpet av vannet ved Høgefossen ned mot Høgefoss Kraftverk. Traseen følger Høgefossvanndraget i øst, og inneholder for det meste store hellende bergflater i forbindelse med dette vanndraget. Helt i nord er området påvirket av moderne utplanering for å gi plass til pumpehus i tilknytning til Høgefossvannet. Den vestlige delen av traseen går gjennom svært kuperte skogpartier bevokst med gran og furu

15 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Figur 15 Fangstanlegg for elv, kulturminner ID: og 87979, nærheten til traseen. Lokalitet er et fangstanlegg for elg. De tre gropene utgjør en vinkel som stenger av avsatsen de ligger på. De ligger rett ved grensedelet for tre gårder (45/84, 45/85 og 45/3). Fangstsystemet ligger nord for Espekorheia (389 moh) og kan ses i sammenheng med et tilsvarende system rett syd for høydedraget, jf. Askeladden Lokalitet fangstanlegg for elg. Bør ses i sammenheng med tilsvarende anlegg rett nord for Espekorheia (389 moh),jf. Askeladden Anlegget består av tre elggroper som ligger tilnærmet på rekke NNV-SSØ. Topografien på stedet gjør at gropene nærmest stenger av Raudådalen

16 Strategi og metode Hovedfokus under den arkeologiske registrering var middelalder tilbake til steinalder. Registreringen begynte med visuell overflatebefaring, før prøvestikking ble igangsatt på potensielle, utpekte steder. Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. I tillegg ble alle berg visuelt undersøkt med tanke på helleristninger. Fotodokumentasjon og notater av terreng og undersøkelse ble utført i sammenheng med visuell overflatebefaring og prøvestikking. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Silje Christine Sandness var feltleder, og utførte undersøkelsen fra den 24 oktober 2011 til den 4 november Været hadde ingen utslag på undersøkelsen. Kostnadsoverslaget gitt AE Nett AS 18 oktober 2011, med 7 dager overflateregistrering og 4 dager prøvestikking, ble kuttet med en dag. Trase 1 del 1: her ble det satt ca 35 prøvestikk på forskjellige mindre flater. Se figur 16. I den nordvestlige delen av traseen ble 25 av prøvestikkene satt i slakt hellende terreng, og inneholdt fra cm rødbrun sandjord med noe mindre grus, over cm gul, steril, sandundergrunn. Alle prøvestikkene ble vannsoldet. Flatene her var på ca 2-5x2-5 meter, og bevokst med en del større furutrær. Området ses til høyre i figur 6, listet under terrenggjennomgangen ovenfor. Også i hogstgaten ble det satt 5 prøvestikk, nærmest vannkanten. Herifra er det bratt ned til vannoverflaten (en skråning på 3-6 meter), og området ble ikke bedømt som særlig potensielt. I forkant av prøvestikkingen ble det innhentet informasjon fra tiltakshaver at vannet Dal-ia ikke var oppregulert. Elvebredden som var innenfor traseen i sør ble også prøvestukket, og inneholdt beige sandmasser

17 Figur 16 Negative prøvestikk i trase 1 del 1. Trase 1 del 2: 4 prøvestikk i kupert lynglandskap. Se figur 17. Prøvestikkene ble satt nært Elghomtjønn, men innenfor traseen, på mindre potensielle lynghauger. Humus ned til berg

18 Figur 17 Prøvestikk i trase 1 del 2. Trase 2 del 1: 12 prøvestikk, plassert på mindre flater på 1-2x1-2 meter. Hovedvekten av prøvestikkene inneholdt podsol profil, 2-15 cm torv, 5-20 cm utvaskningslag over gul eller rødbrun sand på cm tykkelse. Tre foran helleren som nevnt i terrenggjennomgangen

19 Figur 18 Prøvestikk i trase 2 del 1. Trase 2 del 2: 2 prøvestikk på elvebredden til Austigard Stemtjønn. 5x12 meter avsats på elvebredden til Austigard Stemtjønn, med klippevegg i vest. Undergrunnen er for det meste berg, men 2 prøvestikk ble satt. Under 30 cm torv fantes 30 cm rødbrune sand/jordmasser. Figur 19 Prøvestikk i trase 2 del 2. Trase 3: ca 40 prøvestikk, plassert på forskjellige potensielle områder

20 Trase 3 ble underskt frå vest mot øst (se oversikt figur 20), de første prøvestikkene ble plassert på en større flate, ca 50x30 meter hvor 1 ubebodd våningshus og 2 mindre stabbur er plassert. Fra denne flaten ned til vannet er en skråning på ca 3-5 meter. Prøvestikkene bestod for det meste av podsol profil med utvaskningslag og næringslag på cm. Torvlaget var ca cm tykt. Området var bevokst av enkelte større furutrær, men også mindre krattvokster. Ca 10 prøvestikk ble satt i friområdet rundt gapahuken og i gangstiene i området (figur 13). Denne flaten ligger litt tilbaketrukket fra Nidelva. Også disse inneholdt podsolprofil. Det neste fokusområdet mottok ca 20 prøvestikk spredt utover 2-3 større slakt kuperte flater (blant annet figur 12), alle nær enten Nidelva eller mindre bekker i området. De fleste inneholdt utvaskningslag, og næringslaget bestod av grus og sandjord. Figur 20 Trase 3. Trase 4: ca 5prøvestikk, plassert på forskjellige mindre, kuperte områder

21 Figur 21 Trase 4. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Ingen nye kulturminner ble påvist. NYERE TIDS KULTURMINNER På vestsiden av Høgefossenvanndraget, i et særs bratt parti, følger 9 gamle vannrørfundament i betong vanndraget. Disse er av varierende høyde, 120 cm bred x 20 cm dyp, utformet for et vannrør med diameter ca 50 cm. Ingen konflikt med kulturminner. Konklusjon SKIEN

22 ...Silje Christine Sandness... Feltleder