Nome kommune Flåbygd, Venheim

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Flåbygd, Venheim GNR. 115, BNR. 5 Utsikt mot Kleivstulknatten

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn: Venheim (Fiskeløyse) Gardsnummer: 115 Bruksnummer: 5 Tiltakshaver: Øyvind Riis Adresse: Flåbygd, 3825 Lunde Navn på sak: Flåbygd, Nome kommune (Område 2/3 Venheim (Fiskeløyse)) Saksnummer: 09/1343 Registrering utført: og Ved: Bjørn Kristian Edvardsen, Anja Nordvik Sætre og Anna McLoughlin Rapport utført: Ved: Anna McLoughlin Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metall søk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 4 Merknader: 3 dager med registrering + 1 dag etterarbeid - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 5 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 7 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 9 deltagere og tidsrom... 9 KONKLUSJON... 9 Ingen kulturminner

4 Bakgrunn og sammendrag Det er iverksatt kulturhistorisk registrering i forbindelse med reguleringsplanarbeid for tre områder i Flåbygd i Nome kommune. Områdene er ved Grasfjell, ved oset av Fiskeløyse og ved oset av Ulvhildvatnet. Hensikten med reguleringsplanen er utvidelse av eksisterende byggeområder for fritidsboliger. Denne registrering og rapporten omhandler område 2, oset av Fiskeløyse. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor dette planområdet. Oversiktskart over planområdets plassering i Telemark fylke - 3 -

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid. Området Planområdet Venheim ligger i Flåbygd, Nome kommune i Telemark Fylke og ligger litt nord for den østlig siden av Fiskelaustjørnen. Området ligger langt fra fast bebyggelse, og det var kun en hytte innenfor planområdet, men i den sørlige siden av Fiskelaustjørna er det mange fritidsboliger. Kart over nærområdet - 5 -

7 Kart over planområde - Venheim TERRENGET Planområdet ligger like ved foten av Kleivstulknatten og Sulukollen, som er på langs vestsiden. Det er mye berggrunn og flere myrområder i den sørlige -, midtre - og nordlige delen av planområdet. Vegetasjonen bestod av blandingsskog med mye blåbærlyng, røsslyng og gress langs bergryggene. Det er en liten kort grusvei som strekker seg ned til ei myr i midten av planområdet og skiller seg vestover og østover like før det midtre myrområdet. Vestover går den ca. 30 meter til den ene enden av myra hvor det er en stor garasje og en liten forlatt hytte. På den andre enden av veien er det en hytte med tilhørende uteområde bygd over berggrunn

8 Bilde 1. Vestsiden garasjen og ei forlatt liten hytte. Bilde 2. Østsiden, hytte med en markeringsstein på forsiden. Bilde 3. Forlatt hytte og garasjen sett mot vest. Bilde 4. Myrområde foran garasjen og den forlatte hytta. Bilde 5 og 6. På den andre side av den røde hytta, over berget er det et lite område som ser ut til å ha blitt avtorvet i nyere tid. På bilde 6 kan man se garasjen i bakgrunn øverst til høyre. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ingen tidligere registrerte kulturminner innenfor eller i nærområde av planområde 2, men på nordsiden av Flåvatn og østover i nordre Kjeldal er det i Riksantikvarens database for kulturminner (Askeladden) registrert flere automatisk fredet kulturminner i form av gravfelt og gravhauger

9 På nordsiden av Flåvatn, langs vannet er det tidligere registrert to gravfelt, to gravrøyser og en forlislokalitet (Askeladden ID nr , 13068, og ca. 3 km i luftlinje fra planområdet. I nordre Kjeldal er det et gravfelt (Askeladden ID nr ), ca.4 km i luftlinje fra planområdet. Oversikt over de nærmest automatisk fredete kulturminner fra planområde 2 Venheim. Strategi og metode Planområdet ligger i utmark og i tilknytning elv og myrområder. Hovedfokuset for registreringen i området var derfor knyttet til utmarksminner, hovedsakelig fra jern- og middelalder. Under denne kategorien faller kulturminnetyper som jernvinner, kullgroper, stølsanlegg og fangstanlegg. Jernfremstillingsanlegg vil som regel være lokalisert i tilknyttet til myrer, vann, bekker og elver på tørre rygger og flater. Funn av kullgroper indikerer at det kan være en jernvinne i området. Da jernutvinningsanlegg ofte vil være overvokst og lite synlige i terrenget kan disse avdekkes ut i fra funn av kull, jernslagg og røstet malm i undergrunnen. Dette kan påvises ved hjelp av stikkstang, ved at jorden vendes med en spade eller ved hjelp av metalldetektor. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: - 8 -

10 Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. En jordbor blir brukt som hjelpemiddel for å hente ut informasjon om strukturer under markoverflaten. I tilegg ble det brukt metallsøk i enkelte områder med metalldetektor. Området ble registrert i to omganger. Vi (Anna McLoughlin og Anja Sætre Nordvik) startet hvor Bjørn Kristian Edvardsen hadde avsluttet. Vi beveget oss frem og tilbake fra øst til vest med m mellomrom for å få mest mulig oversikt over planområdet. Det ble benyttet spade og stikkstand for å avdekke hva slags type undergrunn det var i området. Det ble ikke funnet noen kullgroper eller egnede flater for jernvinne, det vil si tørre flater med undergrunn av stein og sand. Området bestod enten av veldig våte myrområder eller berg. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Den første delen av registrering ble foretatt 1. September av Bjørn Kristian Edvardsen i den nordlige delen av planområde 2, mens Anna McLoughlin og Anja Nordvik Sætre registrerte resten av planområdet 15. September. INGEN KULTURMINNER Konklusjon Det ble ikke gjort funn av automatisk fredet kulturminner innenfor planområdet Venheim, og dermed kommer ikke reguleringsplanen i konflikt med kulturminner. SKIEN Anna McLoughlin Feltleder - 9 -