Vinje kommune Grautlethaugen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Grautlethaugen GNR. 153, BNR. 1

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Gardsnummer: 153 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Grautlethaugen Saksnummer: 02/2320 Registrering utført: Ved: Unn Yilmaz Rapport utført: Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: 1 kullgrop Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 1 dagsverk i felt og 1 dagsverk til etterarbeid

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for anlegg av adkomstvei til eksisterende fritidsboliger i området. Området er av det regionale kulturminnevernet vurdert som å ha potensial for automatisk fredete kulturminner. Registrering ble derfor foretatt for å avklare eventuell konflikt mellom slike kulturminner og reguleringsplanen. Det ble registrert en kullgrop (ID ) innenfor planområdet, som er et automatisk fredet kulturminne. Figur 1 Lokaliseringen av planområdet i Vinje kommune, Telemark fylke

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -

7 Området Planområdet ligger omtrent 1 km nord for Austbø i Vinje kommune og grenser i sør til Rv 37 (se Fig 3 og 4). Det er langt og smalt i form og måler ca 500 x m. Figur 3 Planområdet ligger like nord for Austbø i Vinje kommune

8 Figur 4 Oversikt over terrenget i planområdet. TERRENGET Terrenget i området er generelt flatt i den sørlige delen og kupert opp over Grautlethaugen i nord. I den sørlige delen omfatter planområdet deler av en myr med små skogsbevokste øyer. Videre nordover går planområdet opp den bratte skråningen til Grautlethaugen og ned igjen på den andre - 7 -

9 siden. Her er skogen litt tettere. Den nordlige delen av planområdet er generelt mer kupert og steinete. Vegetasjonen består av gran, furu og bjørk samt einer, lyng og gress. Sør i planområdet ligger en parkeringsplass, og herfra går en skogsbilvei nordover ned på den andre siden av Grautlethaugen. Det ligger to hytter innenfor og syv hytter like utenfor planområdet. Fig 5 Parkeringsplassen i den sørlige grensen av området. Fig 6 Myrområde i den sørlige delen av området. Fig 7 Skogsveien opp til Grautlethaugen. Fig 8 På toppen av Grautlethaugen. Fig 9 Bratte skråninger med avkapp rundt toppen. Fig 10 Området i nord er mer kupert og steinete

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert tallrike automatisk fredete kulturminner i form av kullgroper like utenfor planområdet. Se under for kart og beskrivelser fra Askeladden for et utvalg av de nærmeste registreringene. Figur 11 Oversikt over tidligere registrerte kulturminner i området, samt den nyregistrerte kullgropa. Beskrivelse 96913: Oval/rund kullgrop med nedgravning i overkant. Kraftig/tydelig utkastvoll i østlig retning. Påvist massivt kull-lag i bånn av kullgropa. Ytre diameter: 3,40 Dybde: 70 cm Indre diameter: 2,20 Nedgravning i forkant: 40*40 cm Terrengbeskrivelse: Sørvendt skråning langs med ei myr. Små kupèrt område med furu og bjørke trær. Undervegetasjonen består av gress og bær lyng. Orientering: Kullgropa ligger øst vest orientert med utkastvoll mot øst. Beskrivelse 96913: Oval/rund kullgrop med nedgravning i sør. Kraftig/tydelig utkastvoll i nordlig retning. Påvist massivt kull-lag i bånn av kullgropa. Ytre diameter: 3,70 Dybde: 40 cm Indre diameter: 2,50 Nedgravning i forkant: 40*60 cm Terrengbeskrivelse: Ligger i enden ved ei myr. Relativt flatt terreng. Skogsområde med bjørk, furu, einer/lyng og gress

11 Orientering: Nord sør orientert med nedgravning mot sør og utkastvoll mot nord. Beskrivelse 96917: Oval/rund kullgrop uten nedgravning. Kraftig/tydelig utkastvoll i østlig retning. Påvist massivt kulllag i bånn av kullgropa. Ytre diameter: 3,20 Dybde: 60 cm Indre diameter: 2,10 Nedgravning i forkant: Ingen Terrengbeskrivelse: Skråning ned mot en bekk, der ryggen som følger bekken går i en sør østlig retning. Skogkledt område med gran, furu, bjørk og einer. Undervegetasjonen er gress og lyngvekster. Orientering: Øst vest orientert med ukastvollen mot øst. Beskrivelse : Ligg på ein staul I lerr skrånande terreng. Beskrivelse : Oval kullgrop med tegn til nedgravning. Massivt kullag i bunnen av gropa. Ytre diameter 3.90 m. Dybde 60 cm. Indre diameter 2,5 m. Strategi og metode Skogs- og fjellområdene i Telemark er generelt rike på spor etter trekullproduksjon og jernutvinning, og da særlig i Raulandsområdet hvor det er tidligere registrert tallrike slike typer kulturminner. Registreringen ble derfor gjennomført med tanke på funn av slike typer kulturminner, og følgende metode ble brukt: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Eventuelle funn blir dokumentert med digitalfoto, beskrevet og målt inn med GPS. Det ble også brukt metallsøker rundt de områdene hvor det i forhold til terrenget kunne tenkes å finnes blestertufter eller slagghauger etter jernutvinning. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Unn Yilmaz (feltleder). Ett dagsverk ble brukt i felt og ett dagsverk ble brukt til etterarbeid. Været var kjølig og litt fuktig, men skapte ingen problemer for arbeidet

12 Figur 12 Oversikt over registreringsområdet med funn

13 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble registrert en kullgrop innenfor planområdet. Den ligger i en liten SV-vendt skråning mellom myrområdet i vest og og en skogsbilvei i øst (se Fig 13-16). Skogsbilveien har skadet den NØ delen av vollen. Det ble ikke gjort noen funn med metalldetektoren. Se under for bilder og beskrivelser fra Askeladden: Beskrivelse : Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m. Klassisk type, tydelige voller hele veien rundt bortsett fra skaden i NØ, påvist kull. Terrengbeskrivelse: Ligger i liten skråning over myrområde. Bevokst med lyng og einer. Orientering: Ligger ca 20 m SSV for hytte på andre siden av skogsveien. Beskrivelse av skadebildet: NØ voll skadet av skogsvei. Fig 13 og 14 Spaden i bildet står midt i kullgropa som er delvis skadet av veien i den NØ delen av vollen. Fig 15 Kullgropa ligger mellom myra og hytta på bildet. Fig 16 Veien og terrenget sett mot sør fra kullgropa

14 Konklusjon Det ble registrert en kullgrop (ID ) innenfor planområdet. Det er dermed konflikt mellom reguleringsplanen og automatisk fredete kulturminner. SKIEN Feltleder