Vinje kommune Rauland Boligfelt E

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Rauland Boligfelt E GNR. 138 OG 147, BNR. 4 OG 4, 2 Bildet viser ei av myrene innenfor planområdet.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Krontveit, del av Myran Gardsnummer: 138 og 147 Bruksnummer: 4 og 4, 2 Tiltakshaver: Adresse: Vinje kommune Vinjevegen 192, 3890 Vinje Navn på sak: Rauland Boligfelt Saksnummer: 08/2507 Registrering utført: 24.og Ved: Åsne Dolve Meyer og Geir Sørum Rapport utført: Ved: Åsne Dolve Meyer og Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Gårdsanlegg og Kullgroper , , og Gravfelt Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Prøve fra åkerrein i lokalitet Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 4 dagsverk 3 dagsverk registrering 1 dagsverk etterarbeid - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Kullgroper Gravfelt Gårdsanlegg Nyere tids kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Rauland kommunes planer om å utvide et boligfelt ved Krossen/Rauland sentrum, foretok Telemark fylkeskommune en registrering av området som blir berørt for å se om planen kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Det er fra før ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men i nærheten er det funnet en rekke kulturminner av denne typen. Særlig er det gjort funn av kullgroper som har vært brukt i forbindelse med jernframstilling i jernalder/middelalder. Under registreringen ble det gjort funn av fire kullgroper (118694, , og ), et gravfelt med to graver (118699) og to gårdsanlegg ( og ) som kommer i konflikt med planen. Gårdsanleggene hører til husmannsplassen Rinde. Det ble tatt ut kullprøver av åkerreinene her, noe som vil gi svar på om disse kulturminnene er automatisk fredet. Før svaret på prøven foreligger, blir anleggene regnet som automatisk fredet. Kartet viser planområdets beliggenhet i Telemark fylke - 3 -

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Ca fvt Seinneolitikum Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Ca fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)

7 Området Planområdet ligger like sørvest for Krossen/Rauland sentrum i Vinje, og avgrenses i øst av Rv 37. Området ligger ca 1,2 kilometer øst for Totak. Planområdet avgrenses av boligfelt i nordøst og et gårdbruk i sør og vest. Planområdets beliggenhet i Vinje - 6 -

8 TERRENGET Terrenget innenfor planområdet består av skogbevokst, noe kupert landskap. I den østre delen av planområdet ligger plangrensa inntil riksveien. Her skråner terrenget svakt mot vest og sør, og vegetasjonen består av furu og noe gran og bjørk. I denne delen av planområdet ligger det også ei myr. I den midtre delen av planområdet ligger ei større myr. Sør for denne myra skråner terrenget mot sør, og vegetasjonen her består av barskog i skråning. Denne skråninga fortsetter mot den sørvestre delen av planområdet. Her er terrenget relativt bratt, men begynner å stige oppover igjen mot sør. I denne delen av planområdet ble det funnet fire kullgroper (118694, , og ). Den nordvestre delen av planområdet består av ei slette bevokst med gran. Nord for denne sletta ligger en skogsvei. Denne går fra Rv37 i øst og til Kromtveit i vest. Her går den sammen med gårdsveien ut fra Kromtveit. Skogsveien går gjennom til dels meget fuktig terreng. I den nordvestre delen av planområdet ligger gårdsanleggene og , samt gravfeltet Kulturminnene vil bli beskrevet på side i rapporten. Planområdets beliggenhet i forhold til Krossen/Rauland sentrum. -7-

9 Bildet viser en grensestein med et kors i den østre delen av planområdet. Grensesteinen ligger like ved skogsveien som går gjennom området. Fra øst mot vest gjennom planområdet går en skogsvei. Denne fortsetter videre til Kromtveit. I den midtre delen av planområdet ligger ei myr. Bildet er tatt mot vest

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner like utenfor planområdet. Disse består av kullgroper, jordbruksspor og gravhauger. Kartet viser en oversikt over automatisk fredete kulturminner i nærheten av planområdet - 9 -

11 Kullgrop: Ytre mål: 7x4 m. Indre mål: 3,5x1,5 m. Bunnform: Rekt. Tydelige voller. Dybde 1,2 m. Kull i bunnen. Har utstikker som går i ett med vollen i nordøst. Utstikkeren er ca 1 m lang, 70 cm bred og 50 cm høy Kullgrop: Ytre mål: 6 m. Indre mål: 2,2 m. Bunnform: Bolle. Anlegget har ei stor sidegrop som er ca 1,7 m i diameter i øst. Kull i bunnen. Dybde 1 m Kullgrop: Ytre mål: 4,5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Bolle. Kull i bunnen. Tydelige voller. Dybde 45 cm Kullfremstillingsanlegg: Består av to kullgroper som ligger ca 13 m fra hverandre på kanten av en skråning. Anleggene er lette å se. I området vokser det til dels tett barskog Kullgrop: Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1,2 m. Bunnform: Bolle. Kull i bunnen. Utstikker i ett med vollen i sørvest. Utstikker er ca 1 m lang, 70 cm bred og 40 cm høy Kullgrop: Kullgropa ligger i et hogstfelt. Den er vanskelig å se ettersom det vokser gress og små busker på og i den. I selve gropa ligger det en del kvist. Ytre mål er ca 4,5 meter, mens selve gropa er rektangulær og har en diameter på ca 1,5 meter. Dybden er ca 50 cm. Ved prøvestikking i midten av gropa ble det påvist kull Kullgrop: Kullgropa ligger i skog i skrånende terreng. Den har tydelige voller, og ytre mål er 5,5 meter. Selve gropa er bolleformet og har en diameter på 1 meter. Dybden på gropa er ca 60 cm. Ved prøvestikking i midten av gropa ble det påvist kull Kullgrop: Ytre mål: 5,5 meter. Indre mål ca 2 meter. Bunnform: sirkulær. Dybde 1 meter. Delvis tydelige voller. Omrotet i bunnen. Kull påvist i bunnen. Ligger på ei hogstslette Kullgrop: Ytre mål: 6 m. Indre mål: 1,5x2 m. Bunnform: Rekt. ddybde 80 cm. kull I bunnen. gropa ligger I sv-vendt skråning og har sidegrop I nø. kullgropa er meget synlig I terrenget Kullgrop: Ytre mål: 7 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Sirk. Meget kraftige voller I sv. kull I bunnen Dyrkningsspor: Gårdsanlegg med spor etter tufter, rydn.røyser, gjerde og åkerrein. deler av anlegget er mest sannsynlig fra jernalder/middelalder Kullgrop: Ytre mål: 6 m. Indre mål: 1,7 m. Bunnform: Rekt. dybde 70 cm. kraftig kullag I bunnen av gropa. kullgropa vises tydelig I terrenget, og har ei sidegrop I nø Kullgrop: Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Kvadr. dybde 50 cm. Noe svake voller. Kraftig kullag I bunnen Gravfelt: Felt med to gravhauger I tett granskog. Gravhaug 1: Diameter: 12m. Høyde: 1 m. Type: Rundh. Attributter: Pl gr. inngravning I sør. Haugen består av sand og stein. Antydning til fotgrøft. Gravhaug 2: Diameter: 6 m. Høyde: 1 m. Type: Rundh. Attributter: Fotgr og pl gr. Haugen er laget av stein og sand Dyrkningsspor: Gårdsanlegg med spor etter rydningsrøyser, gjerde og åkerrein. deler av anlegget er mest sannsynlig fra jernalder/middelalder

12 Strategi og metode Skogs- og fjellområdene i Telemark er generelt rike på spor etter trekullproduksjon og jernutvinning, og slike typer kulturminner er det tidligere registrert mye av i Raulands-regionen. Registreringen ble derfor gjennomført med tanke på funn av kulturminner i utmark, og følgende metode ble brukt: Visuell overflateregistrering som er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Eventuelle funn blir dokumentert med digitalfoto, beskrevet og målt inn med GPS. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Åsne Dolve Meyer (feltleder) og Geir Sørum fra 24. til 27. oktober Etterarbeidet ble gjort 31. oktober og 03 november. Det ble brukt 2,5 dagsverk i felt, og 1,5 dagsverk på etterarbeidet. Da åkerreina på lokalitet og skulle dokumenteres kom det en del snø, noe som sinket arbeidet noe. Dette skapte likevel ikke store problemer. Automatisk fredete kulturminner Under registreringen ble det gjort funn flere typer automatisk fredete kulturminner. Disse består av to gårdsanlegg, to gravhauger og fire kullgroper

13 Kartet viser alle funnene som ble gjort innenfor planområdet. KULLGROPER Kullgrop: Ytre mål: 6 m. Indre mål: 1,5x2 m. Bunnform: Rektangulær. Dybde 80 cm. Kull i bunnen av gropa ble påvist. Gropa ligger i sørvest-vendt skråning og har sidegrop i nordøst. Kullgropa er meget synlig i terrenget. Bildet viser kullgrop i bakgrunnen. I forgrunnen vises sidegropa. Bildet er tatt mot sørvest Kullgrop: Ytre mål: 7 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Sirkulær. Meget kraftige voller i sørvest. Kull i bunnen

14 Bildet viser kullgrop og er tatt mot sør Kullgrop: Ytre mål: 6 m. Indre mål: 1,7 m. Bunnform: Rektangulær. Dybde 70 cm. Kraftig Bildet viser kullgrop kullag i bunnen av gropa. Kullgropa vises tydelig i terrenget, og har ei sidegrop i nordøst Kullgrop: Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Kvadratisk. Dybde 50 cm. Noe svake voller. Kraftig kullag i bunnen

15 Bildet viser kullgrop

16 GRAVFELT Gravfeltet ligger på ei granbevokst slette ca 20 meter sør for skogsveien som går gjennom området. Gravhaugene kan være vanskelige å få øye på, ettersom skogen her er meget tett. De ligger med ca 15 meters mellomrom. Gravhaugene er mest sannsynlig fra jernalder. De kan ha sammenheng med et gårdsbruk, men det er også sannsynlig at de har blitt anlagt i forbindelse med veifar som har gått gjennom området Gravhaug: Diameter: 12m. Høyde: 1 m. Type: Rundhaug. Attributter: Plyndringsgrop. Inngravning sør i haugen. Gravhaugen består av sand og stein. Antydning til fotgrøft. Gravhaug Gravhaug: Diameter: 6 m. Høyde: 1 m. Type: Rundhaug. Attributter: Fotgrøft og plyndringsgrop. Gravhaugen består av stein og sand, og ligger i tett granskog. Gravhaug

17 GÅRDSANLEGG Disse to gårdsanleggene hører til husmannsplassen Rinde som lå under Kromtveit. De fleste av sporene innenfor lokalitetene er mest sannsynlig fra nyere tid, men selve åkerreinene kan muligens dateres tilbake til jernalder/middelalder. For å få klarhet i dette ble begge åkerreinene snittet. Det ble gravd et snitt i ca 1 meters bredde gjennom den laveste delen av reina, slik at undergrunnen ble synlig. Snittet på lokalitet var ca 110 cm dypt. Massene var homogene ca 80 cm ned. Her besto de av brun sandholdig matjord. I et ca 15 cm dypt lag like over undergrunnen lå et lag med fetere masse. Denne var mørkere enn massen over, og det lå også en del kull her. Det var nor mer stein i dette laget enn i jorda over. Dette er det første dyrkningslaget, og ei kullprøve ble tatt ut slik at man kan få klarhet i når jorda her først ble dyrket. På lokalitet var snittet ca 1 meter dypt. Her var massene homogene ca 70 cm ned i reina. Under dette lå et ca 15 cm dypt lag med opprinnelig dyrkningsjord. Massen her var mørk, fet og kullholdig. Under denne igjen lå lyse undergrunnsmasser av leire. Like vest for lokalitetene ligger det to gravhauger som mest sannsynlig er fra jernalder. En kullprøve kan gi svar på om gravhaugene har en sammenheng med dyrkinga på Rinde. Sør for lokaliteten går en skogsvei. Denne går fra Rv37 i øst og til Kromtveit i vest. Her går den sammen med gårdsveien ut fra Kromtveit Dyrkningsspor: Gårdsanlegg med spor etter tufter, rydningsrøyser, gjerde og åkerrein. Deler av anlegget er mest sannsynlig fra jernalder/middelalder, mens resten er fra nyere tid. En kullprøve er tatt ut for å få klarhet i kulturminnets status. Før svaret på kullprøven foreligger er kulturminnet å regne som automatisk fredet. 1. Rydningsrøys: 8x4 m. Både jordfast stein og mindre stein. Svært synlig. Røysa ligger i den østre enden av åkerreina. 2. Tuft: Stor nedgravd tuft, opptil 2 m dyp. Tufta er åpen i sør, og går i ett med steingarden i øst. Veggene i tufta består av stein, og tufta måler 5x7 m. 3. Rydningsrøys: Overvokst med gress. Den er ca 4 m i diameter og relativt lav. Røysa består av stein i forskjellig størrelse. 4. Tuft: Stor og tydelig tuft med grunnmur av stein. Kjeller i østre halvdel. 10x5 m i retning øst/vest. 5. Tuft: 6x4 m. Tydelige murer av stein i sørøstre hjørne. Ellers overgrodd av gress og vanskelig å se i terrenget. 6. Tuft: Tufta vises kun som sylstein i fire hjørner, og måler 2x4 meter. 7. Rydningsrøys: Stor røys med store stein. Ligger ved skogsvei i nedkant av nyere åkerrein. 8. Åkerrein: Åkerreina ligger i nedkant av deler av den gamle dyrkningsflata. Den er ca 1,20 meter høy. Lite stein i nedkant av reina. Det ble tatt et snitt i den midtre delen av åkerreina. Her var den ca 1 meter dyp, og det ble påtruffet et lag med kullholdig gråbrun dyrkningsjord ca 70 cm nede. Det ble tatt ut kullprøve av dette laget. 9. Steingard/gjerde: Skiller åker fra utmark. Opptil 1,2 meter høyt og 2 meter bredt, og består av stein i forskjellig størrelse. 10. Steingard/gjerde: Skiller åker fra utmark. Opptil 1,2 meter høyt og 2 meter bredt, og består av stein i forskjellig størrelse. 11. Åkerhakk/dyrkningsflate: Åkerhakket ligger i overkanten av fossil åker. En del stein i overkant. Markerer overkanten av gårdsanlegget

18 Bildet viser rydningsrøys i forgrunnen, og åkerrein til høyre. Bildet er tatt mot vest. Bildet viser den nordlige delen av steingjerde , og er tatt mot nord. Bildet viser det sørøstre hjørnet av tuft Bildet viser deler av tuft Til høyre og i forgrunnen i bildet vises vegger av stein. Bildet viser profilen av åkerrein Ca 70 cm ned i åkerrein lå det opprinnelige dyrkningslaget. Det ble tatt ut en kullprøve herfra

19 Dyrkningsspor: Gårdsanlegg med spor etter rydningsrøyser, gjerde og åkerrein. Deler av anlegget er mest sannsynlig fra jernalder/middelalder, mens resten er fra nyere tid. En kullprøve er tatt ut for å få klarhet i kulturminnets status. Før svaret på kullprøven foreligger er kulturminnet å regne som automatisk fredet. 1. Rydningsrøys: Røysa er relativt liten og består av stein i forskjellig størrelse. 2. Rydningsrøys: Røysa vises tydelig i terrenget, og markerer den østre enden på ei åkerrein. Den består av stein i forskjellig størrelse. 3. Steingard/gjerde: Steingjerdet ligger i nedkant av åkerrein. 1 m høyt og opptil 1,5 m bredt. Består av stein av forskjellig størrelse. 4. Steingard/gjerde: Ca 1 m høyt og opptil 1,5 m bredt. Går gjennom udyrket mark og ender i myrkant. Her er gjerdet lavt og sammenrast. 5. Åkerrein: Åkerrein som går langs gammel dyrkningsflate. Åkerreina er ca 2,5 meter høy i sørvest, og 0,5 til 1 meter høy i øst og vest. Det ble tatt et snitt i den vestre delen av åkerreina. Her var den ca 1 meter dyp, og det ble påtruffet et lag med kullholdig gråbrun dyrkningsjord ca 80 cm nede. Det ble tatt ut kullprøve av dette laget. Hele lokaliteten ligger ikke innenfor planområdet, men planen blir likevel berørt av kulturminnet. Bildet viser steingjerdet til høyre og den laveste delen av åkerrein til venstre. Bildet er tatt mot sørøst. Snittet ble tatt til venstre i bildet

20 Bildet viser åkerrein sett mot vest. Bildet viser profilen av åkerreina etter snitting. Det første dyrkningslaget påtreffes ca 80 cm ned i grunnen. På grunn av kraftig snøvær var det vanskelig å få et godt bilde av laget

21 Kartet viser en oversikt over de forskjellige kulturminnene som ble funnet på Rinde. NYERE TIDS KULTURMINNER I den nordøstre delen av planområdet ble det gjort funn av en nedgravning med voller av stein (se kart side 11). Anlegget har ytre mål på ca 7x6 meter, og indre mål på ca 3,5x2,3 meter. Dybden er ca 1 meter. Anlegget ser på avstand ut som en kullgrop med tydelige ovale voller i østre halvdel. Men vollene/veggene er av stein i forskjellig størrelse, noe også jordfast, og det er ikke antydning til kull i bunnen av gropa. Anlegget er tydelig menneskeskapt, men mest sannsynlig fra nyere tid. Det er veldig lite vegetasjon i bunnen av gropa, og steinene i vollene kommer tydelig frem. Anlegget ligner heller ikke noen kjente typer av automatisk fredete kulturminner. Under registreringen ble det også funnet en grensestein med et kors på. Denne ligger i den østre delen av planområdet, like nord for skogsveien som går gjennom området

22 Det var vanskelig å få noe godt bilde av anlegget som ble funnet helt nordøst i planområdet. Bak spaden midt i bildet kan noen av de jordfaste steinene i veggene i gropa ses. Bildet viser grensesteinen med kors som ble funnet i den østre delen av planområdet

23 Konklusjon Under registreringen ble det gjort funn av to lokaliteter med dyrkningsspor (ID og ), fire kullgroper (ID , , og ) og et gravfelt med to graver (ID ). På lokalitetene med dyrkningsspor ble det tatt et snitt gjennom åkerreinene, og kullprøver ble hentet ut fra det opprinnelige dyrkningslaget for å avgjøre den første dyrkningsfasen her, og om anleggene er å regne som automatisk fredete kulturminner Disse sporene er regnet som automatisk fredete kulturminner til svaret på kullprøva foreligger. Planen kommer derfor i konflikt med automatisk fredete kulturminner. SKIEN Feltleder