Tokke kommune Hylebu-Fjøddhomen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hylebu-Fjøddhomen GNR. 138 BNR. 48 Figur 1: Strykene mellom Gausbuvatn og Hylebuhylen. Sett mot V.

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer: 138 Bruksnummer: 4 Tiltakshaver: Adresse: Stian Vindal Frantzen Skafsåvegen 677, 3880 Dalen Navn på sak: Hylebu-Fjøddhomen Saksnummer: 11 / 4318 Registrering utført: Ved: Volker Demuth Rapport utført: Ved: Volker Demuth Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgrop Kullgrop Kullgrop Kullgrop Kullgrop Kullgrop Kullgrop Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) 3 dateringsprøver Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 5 Merknader: - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 6 STRATEGI OG METODE... 7 UNDERSØKELSEN... 7 deltagere og tidsrom... 7 Automatisk fredete kulturminner... 8 KONKLUSJON

4 Bakgrunn I sammenheng med detaljregulering av planområdet ble det det nødvendig med en arkeologisk registrering. Figur 2: Planområdets beliggenhet i Telemark. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene

5 En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Tabell 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid

6 Området Planområdet ligger nord for innsjøen Hylebuhylen og sør før fjellet Nipsnuten. Det opprinnelige planområdet målte omtrent 280 mål, men planområdet ble i ettertid presisert til et trapesformet område av omtrent 155 mål. Ved vannet er det flere fritidseiendommer og noe nord for planområdet ligger den gamle stølsplassen Fjellhomen. Området ligger mellom 700 og 650 moh., i den nordlige delen er den forholdsvis flat, mens den skråner sørover i den sørlige delen. Figur 3: Et naust ved Hylebuhylen. Sett mot NØ. Figur 4: Vannet nord i planområdet med Fjellhomen i bakgrunn. Sett mot N. Figur 5: Planområdet ligger omtrent 5 kilometer vest for Åmdals Verk og Åmlivatn i Tokke

7 TERRENGET Terrenget er preget barskog med myrlendte og steinete partier. Det finnes både klippeaktige formasjoner og åpne vann og små bekker. Ved nye planområdets sørlige grense går en grusvei fra øst til vest langs området. På kartet er en strømledning inntegnet, som skjærer fra øst til vest gjennom planområdet. Denne strømledningen eksisterer ikke lenger, men traseen er tydelig markert ettersom skogen er fjernet her og enkelte trestolper samt alle stolpeføtter i stein står igjen. Ellers er terrenget lite berørt av moderne inngrep, den gjør inntrykk av villmarkaktig glissen fjellskog. Figur 6: Variert barskog i området. Figur 7: Store jordfaste steinklipper. Figur 8: Gammel strømledningstrase. Figur 9: Steinsatt stolpefot med rest av trestolpe. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert kulturminner i planområdet fra før. Heller ikke i den umiddelbare nærheten finnes kjente kulturminner. Omtrent 1 km nord for planområdet finnes 2 tufter av uavklart vernestatus (Askeladden Id og 2903). Omtrent 2 km øst for planområdet finnes det en ansamling av tufter av ukjent alder (Askeladden Id 12616). Omtrent 1,5 til 2,5 kilometer vest for planområdet, vest og nordvest for Gausbuvatnet finnes et større antall kulturminner. Der er det både automatisk fredete kullfremstillingsanlegg, samt et antall tufter og bosetningsspor av ukjent alder

8 Strategi og metode Undersøkelsen gikk ut på å oppdage synlige kulturminner, primært fra jernalderen og middelalderen. Især var det mulighet for å finne kullfremstillingsanlegg og jernvinneanlegg i området. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av Visuell overflateregistrering. Dette betyr å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Det ble derfor gått tett gjennom hele området hvor det var mulig å ta seg fram, altså nær sagt overalt, med unntak av myrer og bergskrenter. Underveis ble det tatt bilde med digitalkamera for å dokumentere terrenget. Fordypninger i bakken som mistenktes å være kullfremstillingsanlegg ble undersøkt med små prøvestikk med spade. Dette for å avklare om det fantes kull i disse strukturene. Figur 10: Begrenset utsikt under en heftig sluddbyge. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført av undertegnede som feltleder den Rapporten ble skrevet av undertegnende den Ved registreringen var det noe skiftende værforhold med både sol og opphold, samt til dels heftige snø- og sluddbyger. Temperaturen lå mellom -2 og +5 grader og til tider blåste det en kraftig vind fra vest

9 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble oppdaget flere kullgroper i planområdet, som ligger alle på platået nord for skråningen ned til dagens skogsbilvei, øst og sør for det lille myrvann øverst i planområdet. Gropene var til dels vanskelig å se i det småkuperte landskapet, men det ble verifisert at strukturene er kullfremstillingsanlegg gjennom påvisning av trekull i strukturenes bunn med spade. Figur 11: Oversikt over planområdet med de registrerte kulturminnne Figur 12: Detalj av planområdet med kullgroper med Askeladden ID - 8 -

10 Kullgrop 1 (Askeladden Id ) Kullgropen ligger på den sørvestlige kanten av det sentrale platået i planområdet. Den ligger rett ved skråningen ned til et lite myrvann. Det er en oval, inntil 70 cm dyp kullgrop av ca. 2x1 meter med bolleformet bunn. Rundt gropen er det en tydelig voll, som er inntil 50 cm høy. I den nordlige utkanten av gropen ligger en stor steinblokk. Med et prøvestikk med spade ble det påvist mye kull i gropen, en kullprøve ble tatt. Figur 13: Kullgrop 1 (Askeladden Id ) ligger markert på kanten av platået. Sett mot Ø. Kullgrop 2 (Askeladden Id ): Små og lite tydelig kullgrop som måler ca. 1meter i diameter, inntil 0,4 meter dyp med svag voll. Kullgropen ligger på en liten høyde omtrent 100 meter øst for myrvannet nord i planområdet. En kullprøve ble tatt. Figur 14: Kullgrop 2 (Askeladden Id ), sett mot V

11 Kullgrop 3 (Askeladden ID ): Lite tydelig, oval kullgrop som måler ca. 2x1 meter. Ligger på en liten flat forhøyning i skogen, omtrent 85 meter øst for vannet og 25 meter sør for kullgrop 2. En kullprøve er tatt. Figur 15: Kullgrop 3 (Askeladden Id ) er lite synlig i skogen. Sett mot Ø. Kullgrop 4 (Askeladden ID ): Liten og utydelig oval kullgrop som måler ca. 1x1,5 meter og har bare en svag voll. Kullgropen ligger omtrent 50 meter sørøst for myrvannet nord i planområdet. En kullprøve er tatt. Figur 16: Kullgrop 4 (Askeladden Id ) ligger under en død nedfallstre. Sett mot SV

12 Kullgrop 5 (Askeladden ID ): Liten, men forholdsvis tydelig, rund kullgrop, ca. 1 meter i diameter. Inntil 0,4 meter dyp med svag, men tydelig voll. Med spade kunne det påvises et tydelig kullag i bunnen. En kullprøve ble tatt. Kullgropen ligger på den sørlige kanten av platået med utsikt til vannet Hylebuhylen. Figur 17: Kullgrop 5 (Askeladden Id ) med Hylebuhylen i bakgrunn. Sett mot S. Kullgrop 6 (Askeladden ID ): Omtrent 25 meter sør for kullgrop 2 og omtrent 25 meter øst for kullgrop 3 ligger ytterlig en kullgrop. Denne tydelige runde kullgrop måler omtrent 1,5 meter i diameter og er inntil 0,6 meter dyp. Den ligger i en skråning mot sørøst og har en tydelig voll med antydning av en renne ut mot S. Muligvis kan denne kullgropen også tolkes som en tjæremile, det ble imidlertid ikke funnet kull i rennen utenfor gropen. I selve gropen ble et tydelig kullag påvist rett under torven. En kullprøve ble tatt. Figur 18: Kullgrop 6 (Ask Id ) med en åpning i vollen mot S ligger i en skråning. Sett mot NV

13 Kullgrop 7 (Askeladden ID ): Veldig utydelig, noe tvilsom kullgrop. Den presenterer seg som en avlang fordypning i terrenget, ca. 1x 3 meter, men uten synlig voll. Ved prøvestikk med spade ble det påvist kull i bunnen, som det ble tatt en prøve av. Kullgropa er å regne som automatisk fredet inntil dateringsresultatene foreligger. Figur 19: Mulig kullgrop 7 (Askeladden ID ) med spade og innmålingsutstyr. Sett mot N. Konklusjon Ved overflateregistrering i planområdet Hylebu- Fjøddhomen ble det oppdaget 7 kullgroper, som er automatisk fredete kulturminner. Planen er i konflikt med kulturminner. SKIEN Feltleder