Fyresdal kommune Momrak

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Momrak Figur 1 Utsikt over Fyresvatn fra planområde

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Fyresdal Gardsnavn: Momrak Gardsnummer: 28 Bruksnummer: 6 Tiltakshaver: Adresse: Halvor Momrak Tveitan 3870 Fyresdal Navn på sak: Momrak Saksnummer: Registrering utført: Ved: Maria W Solem Rapport utført: Ved: Maria W Solem Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 3 Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 STRATEGI OG METODE... 9 UNDERSØKELSEN... 9 deltagere og tidsrom... 9 Prøvestikkene Ingen kulturminner

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for gbnr 28/6, Momrak, ble det gjennomført en arkeologisk registrering. Formålet med planarbeidet er å omregulere området. Endringene vil omfatte tilrettelegging for opparbeiding av veier, elektrisk forsyning, boring av vannbrønner samt innføring av vann til hyttene. Det er også tenkt en fortetting med inntil 12 nye hytter. Under den arkeologiske registreringen ble det ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter - 3 -

5 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 Området Fyresdal er en av de vestligste kommunene i Telemark fylke. Fyresdal grenser til kommunene Tokke, Kviteseid og Nissedal i Telemark, og også til kommunene Åmli, Bygland og Valle i Aust-Agder fylke. Fyresdal (som inntil 1879 ble kalt Moland) ble etablert som en kommune 1. januar De viktigste næringsveiene er jordbruk, skogbruk, handel og turisme samt kraftproduksjon. Til tross for at kommunen har store skoger og utstrakt skogbruk, må Fyresdal regnes som en fjellkommune; minst to tredeler av kommunen ligger mer enn 600 meter over havet. Sentralt i kommunen ligger Fyresvatn, nummer 22 på listen over Norges største innsjøer, med normalvannstand omkring moh. Det laveste punktet i Fyresdal ligger på ca. 238 moh. der Fyresdalsåni (utløpet fra Fyresvatn til Arendalsvassdraget) krysser grensen til nabokommunen Nissedal. Det høyeste punktet ligger 1284 moh. på fjellet Napuren helt nordvest i kommunen, der grensemerket mellom Fyresdal, Tokke og Valle kommune i Aust-Agder står. Fyresdal består av flere små grender, med et kommunalt sentrum, Moland, i nordenden av Fyresvatn. Momrak er en liten bygd som ligger ca 8 km sør for kommunesenteret, Moland. Momrak er en liten grend som består av noen få hus og gårder, med omkringliggende beite og skog. Figur 3 Kart over Telemark fylke - 5 -

7 Figur 4 Kart over Fyresdal kommune - 6 -

8 TERRENGET Planområdet ligger mellom Fyresvatnet og fylkesvei 355. Langsmed vannet ligger det til dels bratte svaberg, med små strandområder hvor det er mulighet for å legge ut båt. Innover området mot veien består terrenget av furumoer med blåbærlyng og bergknatter. Mellom moene og bergknattene går det små fuktige daler bevokst med gran. Det ligger flere hytter i hele planområdet, og i forbindelse med disse går det flere grusveier. Figur 5 Kart over planområdet - 7 -

9 Figur 6 Bilvei inne i planområdet Figur 7 Svaberg ned mot Fyresvatnet - 8 -

10 Strategi og metode Målsetningen for prosjektet var å undersøke om det var automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Vi søkte i all hovedsak etter fornminner fra steinalder og jernalder, men var også observante i forhold til kulturminner fra andre perioder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Området ble systematisk gått over for å fange opp synlige kulturminner. Samtidig ble det tatt prøvestikk på flater hvor det var muligheter for å finne spor etter steinalder. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Den arkeologiske registreringen med påfølgende rapportansvar ble foretatt av undertegnede. Feltarbeidet tok to dagsverk, og etterarbeidet tok et dagsverk. Til sammen ble det brukt tre dagsverk, helt i tråd med budsjettet. Undersøkelsen ble foretatt i begynnelsen av september og det var varierende vær med både sol og regn. Forut for den arkeologiske undersøkelsen hadde det vært svært mye regn, så det var til dels mye vann i planområdet

11 PRØVESTIKKENE Det ble tatt 8 prøvestikk under den arkeologiske registreringen. Disse ble lagt på de tørre furumoene. Undergrunnen var stort sett tørr, og bestod av mye små og store stein, iblandet en del grus. Samtlige av prøvestikkene var negative, det vil si at det ble ikke gjort funn i dem. Figur 8 Kart over prøvestikk

12 Figur 9 Furumo hvor det ble tatt prøvestikk Figur 10 Furumo i planområdet

13 Konklusjon INGEN KULTURMINNER Under den arkeologiske registreringen på Momark, i Fyresdal kommune, Telemark fylke ble det ikke funnet automatisk fredede kulturminner. SKIEN Maria Westrum Solem... Feltleder Vedlegg: Fotolister Figur 1 Utsikt over Fyresvatn fra planområde... 1 Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)... 4 Figur 3 Kart over Telemark fylke... 5 Figur 4 Kart over Fyresdal kommune... 6 Figur 5 Kart over planområdet... 7 Figur 6 Bilvei inne i planområdet... 8 Figur 7 Svaberg ned mot Fyresvatnet... 8 Figur 8 Kart over prøvestikk Figur 9 Furumo hvor det ble tatt prøvestikk Figur 10 Furumo i planområdet