Notodden kommune Grønkjær hyttefelt

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Grønkjær hyttefelt GNR. 72, BNR. 1, 2, 4, 8 Figur 1: Utsikt frå planområdets nordlige del mot fjellet Himingen i bakgrunn. Sett mot SV.

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer: 72 Bruksnummer: 1, 2, 4, 8 Tiltakshaver: Adresse: Halvor Grene Skavangerveien 38, 3617 Kongsberg Navn på sak: Grønkjær hyttefelt Saksnummer: 10 / 5315 Registrering utført: Ved: Volker Demuth, : Vegard Kåsen Engen Rapport utført: Ved: Volker Demuth Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Kullgrop (muligvis tjæremile) Askeladden id Nyere tids kulturminner i området: Setervoll Grønkjær -ingen- Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 11 Merknader: - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 6 STRATEGI OG METODE... 7 UNDERSØKELSEN... 8 deltagere og tidsrom... 8 Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn Det foreligger planer om å bygge inntil 400 hytter med tilhørende infrastruktur i planområdet. Derfor ble det det nødvendig med en arkeologisk registrering. Figur 2: Planområdets beliggenhet i Telemark. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene

5 En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid

6 Området Planområdet ligger ved den gamle setervollen Grønkjær, i Notodden kommune, nordvest for Grønkjær skianlegg. Den måler omtrent 1,1 kvadratkilometer og ligger mellom Heddalen i Nord, Reskjemsvannet i Sør og Lifjellmassivet i Sørvest. Den består av flere eiendommer, som går i langsmale teiger fra Sør til Nord. Eiendomsgrensene er markert med steinrøyser, grensen til eiendommen vest for planområdet er i tillegg markert med store steiner med kors (se figur 4). Figur 4: Eiendomsmarkering ved planområdets vestlige grense Figur 5: Liten røys som eiendomsmarkering inne i planområdet Figur 6: Planområdets beliggenhet nordvest for Grønkjær skianlegg ved Svevet

7 TERRENGET Terrenget er preget av småkupert furuskog, myrlendte partier med små åpne vann og små bekker. En skogsbilvei går tvers gjennom området. Langs denne veien ligger enkelte hytter. I områdets vestlige del ligger den gamle seteren Grønkjær med to falleferdige laftede bygninger. I den sørlige halvparten av planområdet går løypenettet fra Grønkjær skianlegg, delvis som lysløype. Flere steder finnes det tydelige tegn for at området brukes til friluftsfomål. Varder og stier finnes flere steder, det er også oppført en gamme og gapahuk i området. Fra sør til nord skjærer også en høyspennsledning gjennom planområdet. Figur 7: Rosttjønn, som grenser til planområdets sørvestlige hjørne. Figur 8: Myrområde Figur 9: Vannfylt hule ved Trollhola. Figur 10: En gamme ved Grønkjær, åpenbart brukt om vinteren

8 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert kulturminner i planområdet fra før. Heller ikke i nærområdene finnes hittil kjente kulturminner. Omtrent 3,5 kilometer sør for planområdet ligger imidlertid bygdeborgen Storhaug fra folkevandringstiden (Askeladden ID 13317). Noen kilometer Nord for planområdet ligger Heddalen med mange kulturminner fra alle perioder. Figur 9: Planområdets beliggenhet i Notodden kommune. Strategi og metode Undersøkelsen gikk ut på å oppdage synlige kulturminner, primært fra jernalderen og middelalderen. Især var det mulighet for å finne kullfremstillingsanlegg og jernvinneanlegg i området. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av visuell overflateregistrering. Dette betyr å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Det ble derfor gått tett gjennom hele området hvor det var mulig å ta seg fram, altså nær sagt overalt, med unntak av myrer og bergskrenter. Underveis ble det tatt bilde med digitalkamera for å dokumentere terrenget

9 Figur 10: Imponerende utsikt mot fjellet Himingen fra forskjellige deler av planområdet. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført av undertegnede som feltleder den , samt den og Den var dessuten Vegard Kåsen Engen med som feltassistent. Rapporten ble skrevet av undertegnende fra Ved registreringen var det svært skiftende værforhold med både sol og varme, samt til dels store mengder nedbør. Som nevnt innledningsvis er planområdet kupert og har til dels karakter av villmark som var vanskelig å forsere. Overflateregistreringen ble stedvis noe vanskelig gjennom svært tett vegetasjon. Det ble forsøkt å gå gjennom denne vegetasjonen, men ettersom det ikke var mulig å se noe i den tette skogen, ga dette ingen resultat. Det ble vist aktsomhet ettersom terrenget viser til gode vilkår for dyrelivet. Det ble observert både hoggorm og elgku med kalv, i tillegg ble det funnet fersk avføring som muligvis stammer fra bjørn. Derfor var varsomhet påkrevd, både av hensyn til dyrene og av sikkerhet til feltarkeologene

10 Figur 11: Praktfull hoggorm. Figur 12: Fersk avføring, muligvis fra bjørn. Figur 13: Skiftende værforhold preget undersøkelsen. Figur 14: Vegard går støtt gjennom planområdet. Figur 15: Stedvis finnes merkinger av gjengrodde stier. Figur 16: Kraftledningen går gjennom planområdet

11 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Kullgrop (Askeladden Id ) I en skråning nord for setra Grønkjær ligger en tydelig fordypning i terrenget. Den er identifisert som et automatisk fredet kulturminne gjennom et prøvestikk med spade, som påviste et tydelig kullag i bunnen av gropen.. Det handler seg om en såkalt kullgrop, altså en enkelt installasjon for å fremstille trekull på. Gropen er omtrent 3 meter i diameter og inntil 120 cm dyp. En voll er synlig rundt gropen. Kullgroper er vanligvis eldre enn de bedre kjente reismiler, som fremstår i dag som kolabonn. Kullgroper stammer som oftest fra jernalderen eller middelalderen, men de kan også være yngre. Det ble tatt en kullprøve av kullgropen, som er automatisk fredet inntil dateringsresultatet av kullprøven foreligger. På nedsiden av gropen er det en lykke i vollen, som ser ut som om det kan være en slags renne ut av gropen. Muligvis kan gropen derfor også anses som en tjæremile, altså et fremstillingsanlegg for tjære av tyrived fra furu. Slike tjæremiler forekommer betydelig sjeldnere enn kullgroper. Uten utgravning er det i denne tilfelle imidlertid vanskelig å fastslå om det er en kullgrop eller en tjæremile. Begge er imidlertid automatisk fredete kulturminner, hvis den radiologiske dateringen av kullprøven tilsier en førreformatorisk alder. Figur 15: Kullgrop (Askeladden Id ) fremstår som en tydelig fordypning i terrenget. På nedsiden av gropen ses en svak renne. Muligvis er gropen en tjæremile

12 NYERE TIDS KULTURMINNER Setervoll Grønkjær Den navngivende setervollen Grønkjær i midten av planområdet har to gamle laftebygninger og en steingjerde rundt mesteparten av setervollen. Det er uklart hvor gammel stedet er, bygninger er neppe eldre enn maksimal år. Selveste setervollen kan imidlertid være mye eldre, men det foreligger ingen indikasjoner på alderen eller daterbare strukturer. Stedet brukes i dag som fritidseiendom, ved siden av en eldre laftet bygning er det oppført en moderne hytte. Figur 16: Falleferdig laftebygg på Grønkjær. Sett mot Øst. Figur 17: Steingjerde rundt setervollen Grønkjær. Sett mot Nord. Figur 18: Moderne hytte og oppdemt vann ved siden av gammel tømmerstue på Grønkjær. Sett mot N. Figur 19: Sørvestlige hjørne av steingjerdet rundt setervollen. Sett mot NNØ

13 Konklusjon Ved overflateregistrering i planområdet Grønkjær ble det oppdaget en kullgrop, som er et automatisk fredet kulturminne. Ved setervollen Grønkjær ble også fysiske rester etter seterdriften i form av laftebygninger og steingjerder dokumentert. Sistnevnte er kulturminner fra nyere tid og ikke automatisk fredet. Planen er i konflikt med kulturminner. SKIEN Feltleder