Bamble kommune Hydrostranda

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Hydrostranda. Bildet er fra den sørøstlige delen av planområdet.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn: Hydrostranda Gardsnummer: 35 Bruksnummer: 2, 3 Tiltakshaver: Adresse: Stiftelsen Norsk Hydro Feriesteder Norsk Hydro ASA V/Nils Chr. Barth, 0240 Oslo Navn på sak: Planarbeid for Hydrostranda Saksnummer: 06/6650 Registrering utført: Ved: Åsne D. Meyer, Maria Solem og Sigrid M. Gundersen Rapport utført: Ved: Åsne Dolve Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting 0 Overflateregistrering x Prøvestikking x Åkervandring x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Steinalderboplass Steinalderboplass Steinalderboplass Steinalderboplass Steinalderboplass Steinalderboplass Steinalderboplass Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Kullprøve fra Lokalitet 2: Kullprøve nr. 1 Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner X Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner X Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble til sammen brukt 26 dagsverk 21 dagsverk i felt, 5 dagsverk etterarbeid

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 7 OMRÅDET... 8 Terrenget... 8 Tidligere undersøkelser Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Funn KONKLUSJON VEDLEGG Funnliste Kullprøveliste

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Stiftelsen Norsk Hydro Feriesteders planer om å legge forholdene til rette for næringsvirksomhet ved utleie av fritidsboliger og leiligheter, salg av eksisterende fritidsboliger og renovering av eksisterende byggeområde for fritidsboliger, ble det gjennomført en arkeologisk registrering av området som blir berørt av planen. Det er fra før ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdene, men i nærheten av planområdet er det tidligere gjort funn av flere typer automatisk fredete kulturminner, både gravfelt og steinalderboplasser. På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Under registreringen ble det gjort funn av flere boplasser fra steinalder, samt løsfunn av flint i åker. Lokalitetene ble registrert og målt inn, og dataene ble lagt inn i Riksantikvarens database for kulturminner Askeladden. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner - 3 -

5 innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Tabellen under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Tidstabell som viser arkeolo periodeinndeling

6 Planområdets beliggenhet i Telemark - 5 -

7 Planområdets beliggenhet i Bamble kommune

8 Området med en vannstand på 50 meter høyere enn i dag. Alle lokalitetene har ligget i en vik med grunt vann

9 Området Planområdet ligger sør for Rognstranda og ligger mellom Rognsfjorden og Åbyfjorden i Bamble kommune. Planområdet avgrenses i nord av en vei som går mellom Rognstranda, Ormevika og Hvalvika. Resten av planområdet avgrenses av vann. TERRENGET Den østre delen av planområdet består av bergknauser bevokst med blandingsskog. Her ligger også flere flater der det står hytter eller er planert ut til campingvogner. Det ligger flere flater her, men det ble ikke prøvestukket på dem ettersom torva gikk rett ned på fjell. Den sørlige delen av planområdet består av bergknauser og svaberg ned mot sjøen. Enkelte steder er berget bevokst med blandingsskog. Her ligger også en tilrettelagt badestrand. Området i den midtre delen av planområdet består av bergknauser samt veier til stranda og til hytteområdene rundt. Her ligger flere fine sørvendte flater, men alle disse er planert ut med stein da området ble tilrettelagt for ferieboliger. Den vestre delen av planområdet består for det meste av skog kledde bergknauser. Her går også en tilrettelagt natursti. Alle disse delene av planområdet er preget av kupert terreng. Helt nordvest i planområdet ligger gården Kåsene. Rundt gården ligger dyrket mark og skog. Terrenget i denne nordlige delen av planområdet er relativt flatt, og det ligger flere flater som det ble prøvestukket på. I nordøst er terrenget mye det samme som i øst, sør og vest. Her ligger relativt bratte bergknauser bevokst med blandingsskog og lyng. Kartet viser planområdet

10 Gjennom planområdet går det flere veier til hytter og campingplasser Ned mot badestedet på Hydrostranda er området utfylt og tilrettelagt. I den sørlige delen av planområdet ligger det flere viker. Bildet er tatt mot vest. Kystsonen i hele planområdet består av svaberg bevokst med noe skog. Nordvest i planområdet ligger gården Kåsene. Bildet er tatt mot nordvest. Det går flere stier gjennom planområdet. Det meste av planområdet er bevokst med skog

11 TIDLIGERE UNDERSØKELSER I 2003 ble en kvadrant i den nordøstlige delen av planområdet undersøkt av Telemark fylkeskommune i forbindelse med en reguleringssak der man ville skille ut tomter og fritidsboliger for salg. Under denne undersøkelsen ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Denne delen av planområdet ble derfor ikke undersøkt, men befart. Det er nå byggeaktivitet i denne delen av planområdet, og det er også kommet til en del nye fritidsboliger. Tidligere undersøkt område. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Like nord for planområdet er det funnet et gravfelt med flere gravhauger (AskeladdenID 43098). Dette gravfeltet tangerer planområdets nordvestlige grense. På gårdene Midt-Rogn og Rogn søndre er det i dyrket mark funnet større mengder redskaper og avslag av flint (AskeladdenID 3629 og 33073). Gårdene ligger ca meter nord for planområdet. På Skokløya vest for planområdet ligger det to gravfelt (AskeladdenID og 52385). Gravfeltene omfatter henholdsvis to og fem gravrøyser. Ca en kilometer nordvest for planområdet er det i tillegg funnet et skålgropfelt (AskeladdenID 53402). Bamble er generelt sett rikt på kulturminner, og i undersøkelser foretatt av Telemark fylkeskommune samt innrapporterte løsfunn viser at det har vært aktivitet i området siden steinalder

12 Tidligere registrerte kulturminner i nærheten av planområdet. Strategi og metode Registreringene ble derfor utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Åkervandring er å systematisk gå over nypløyd åker for å lete etter funn. Dette er en metode som bare kan brukes på nypløyd åker eller der veksten ikke har kommet langt. Metoden er også best hvis det nettopp har regnet og eventuelle funn er vasket frem fra jorda. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt fra 3. til 17. august. Etterarbeidet ble gjort 20. til 24. august. Været var bra i undersøkelsesperioden. Med på undersøkelsen var Maria Solem og Åsne Dolve Meyer. FUNN Det ble overflateregistrert i alle områder der det ikke var dyrket mark eller utbygd. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner som var synlige på overflaten i noen av delene av planområdet. Det ble prøvestukket alle steder det var mulig å komme ned i undergrunnen. Ettersom undergrunnen i det meste av planområdet besto av torv på berg, ble prøvestikkingen konsentrert i den nordvestlige delen av planområdet

13 Lokalitetene som ble funnet ligger på mellom 50 og 55 meter over havet. Dette betyr at de kan være ca 9000 år gamle. Men det er verdt å merke seg at de fleste av boplassene ligger nær eller i åker, så boplassene kan også være fra yngre steinalder da kystlinjetilknytningen ikke var så stor. Lokalitet 1 ID : Lokalitet 1 ligger på en flate avgrenset av en bergvegg i nordøst og en natursti i sørøst. I vest avgrenses lokaliteten av bergknauser. Flaten er dermed naturlig avgrenset av terrenget. Vegetasjonen på stedet består av små løvtrær og furu. Det ble til sammen tatt 4 positive prøvestikk med funn av flint på lokaliteten. Undergrunnen besto av sandblandet grus, og funnene ble gjort i de første 15 cm av prøvestikkene. Funnummer 1-4 Lokalitet 1 sett mot vest. Lokalitet 2 ID : Lokalitet 2 ligger på en stor flate som skråner mot sørøst. Flaten er bevokst med små løvtrær og det går en natursti gjennom fra nordøst til sørvest. I sørvest og nordøst er flaten avgrenset av knauser. Det ble til sammen tatt fem positive prøvestikk på flaten. I 4 av prøvestikkene ble funnene ble gjort i de øverste 20 cm (funnummer 5, 6, 7 og 9). Undergrunnen i de fleste prøvestikkene som ble tatt besto av gulbrun grusblandet sand. I prøvestikket der funnummer 8 ble gjort var undergrunnen annerledes. Her var det den samme gulbrune sanda som i de øvrige prøvestikkene i de første 40 cm. I dette laget ble det funnet to biter flint. Deretter kom et lag med gul finkornet sand. Under denne sanda, ca 50 cm ned, dukket det opp et lag med mørk grå/svart humusholdig jord. I dette laget lå det skjørbrent stein, og jorda var kullholdig. I dette laget ble det funnet 6 biter flint. Det ble også tatt ut kullprøve fra massen i profilen. Dette laget fant man igjen i to av prøvestikkene som lå i nærheten. I disse prøvestikkene ble det ikke funnet flint eller skjørbrent stein, så kullaget kan være et naturlig dannet brannlag og ikke et kulturlag. Kullprøven som blir sendt inn til datering vil allikevel kunne datere funnene som ble gjort, ettersom flinten (funnummer 8) ble gjort i det samme laget. To av flintbitene som ble funnet i dette laget ble faktisk plukket opp direkte fra profilen av prøvestikket. Funnummer

14 Til venstre: Bildet viser lagene i prøvestikk 29 på Lokalitet 2. Det ble funnet flint i kullaget (funnummer 8), og det ble tatt ut kullprøve. Øverst til høyre: I kullaget i prøvestikk 29 ble det funnet skjørbrent stein. Nederst til høyre: Det går en natursti gjennom lokalitet 2. Lokalitet 3 sett mot sør. Lokalitet 3 ID : Lokaliteten ligger på en relativt stor flate som skråner nedover fra sør mot nord. I sørvest er flaten avgrenset av en rett bergvegg, og i sør og øst av bergknauser. Det ligger også en del mindre bergknauser i nord. På lokaliteten ble det tatt tre positive prøvestikk. To av disse (funnummer 10 og 11) ble gjort i området ved den rette bergveggen, og det er også denne delen av lokaliteten som ligger mest beskyttet til. Det siste positive prøvestikket (funnummer 12) ble gjort lenger mot nord, mellom to mergknauser som gikk i nord-sørgående retning. Undergrunnen i alle prøvestikkene besto av brun sand med en del nevestor stein. Funnene ble gjort i de første 15 cm av prøvestikket. Funnummer

15 Lokalitet 4 ID : Lokaliteten ligger på en relativt stor flate, og ligger lavere enn lokalitet 3, og høyere enn lokalitet 5. Lokaliteten er bevokst med noe små løvtrær, samt plantet gran. Lokaliteten ligger i et ganske åpent område. Gjennom lokaliteten fra nordøst til sørvest går en natursti. Undergrunnen besto av podsol, med et grått utvaskningslag og et gulbrunt anrikningslag (funnbærende). Funndybden var ca cm. Funnummer Lokalitet 5 ID : Lokaliteten ligger på ei lita gresslette som ligger rundt naturstien som går fra nordøst til sørvest. Lokaliteten ligger bare 5-7 meter nordøst fra lokalitet 4, men er definert som en egen lokalitet ettersom den ligger en del lavere i terrenget og er atskilt fra lokalitet 4 av en bergknaus. Lokaliteten ligger inntil åker i nord, og undergrunnen består av sandblandet matjord. Funndybden var ca cm. Det er mulig at dette området en gang har vært en del av den dyrkede marka i nord, og at funnene derfor er pløyd rundt i åkerlaget. Funnummer Lokalitet 5 sett mot sørvest. Lokalitet 6 ID : Lokalitet 6 ligger delvis i skog og delvis i åker. Det ble prøvestukket i et skogholt nord for åkeren. Her ble det gjort funn i to av de prøvestikkene som lå nærmest åker. Det ble derfor besluttet å gå åkervandring for å se om resten av boplassen nå ligger i åker. Under åkervandringen ble det funnet flint over et relativt stort område sør for skogholtet (funnummer 29-39). Det ble også funnet ett stykke flint ca 85 meter nordøst for det er tolket som lokalitetens avgrensning. Ikke hele åkeren lot seg undersøke ved hjelp av åkervandring. Det ble derfor besluttet å prøvestikke i områdene like sør for der funnene under åkervandring ble gjort. Under denne prøvestikkingen ble det gjort ytterligere funn i fire prøvestikk. På grunn av tidspress var det ikke mulig å prøvestikke resten av åkeren, men det anses som meget sannsynlig at det kan finnes flint i matjorda på hele åkeren. Avgrensningen av Lokalitet 6 er dermed ikke sikker. Funnummer 19, 20, 24-26,

16 Lokalitet 6 ligger på åkeren på bildet og i skogbrynet til høyre. På åkerstykket med mindre vekst i den høyre delen av bildet ble det foretatt åkervandring. Enga i venstre del av bildet ble prøvestukket. Bildet er tatt mot sørvest. Lokalitet 7 ID : Lokalitet 7 er en relativt stor flate som avgrenses i sør, øst og vest av bratte bergknauser. I nord går terrenget bratt ned mot en flate som består av myr. Terrenget stiger fra nord mot sør. Lokaliteten er bevokst med blandingsskog. Det ble til sammen gjort tre positive prøvestikk på lokaliteten. To av prøvestikkene (funnummer 21 og 22) ligger ganske tett på hverandre i den flateste delen av flaten. Undergrunnen i denne delen av lokaliteten besto av gulbrun sand/grus. Da prøvestikkene på denne delen av lokaliteten ble tatt regnet det voldsomt, og massen fra stikkene ble vannsåldet i vannet som samlet seg i myrområdet nord for lokaliteten. Det sørligste prøvestikket (funnummer 28) på lokaliteten ble gjort høyere oppe på toppen av en skråning. Terrenget flater noe ut nord for denne skråningen, og det er mulig at det kan ha vært bosetting også her. Men undergrunnen på denne lille flaten nord for prøvestikket besto av tettpakket stein, og det var umulig å komme ned med spade. Funnummer 21, 22,

17 Lokalitet 7 sett mot nordøst. Oversikt over alle lokalitetene som ble funnet

18 Lokalitetene 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Lokalitet

19 Konklusjon Under registreringen ble det funnet 7 steinalderlokaliteter. Avgrensningen av lokalitetene ble gjort ved hjelp av prøvestikking og åkervandring. Lokalitetene er automatisk fredete kulturminner, og reguleringsplanen er dermed i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Undergrunnen på steinalderboplassene er mest sannsynlig ikke omrotet, ettersom det ikke har vært noen dyrking av jorda eller andre inngrep her, og må derfor sies å være godt bevart. Unntaket er Lokalitet 6 og til dels Lokalitet 5. Den største delen av Lokalitet 6 består av åker. Noe av denne åkeren var det mulig å undersøke ved hjelp av åkervandring, og det ble gjort 11 funn av flint ved denne metoden.. Det ble prøvestukket på deler av den resterende åkerjorda, men på grunn av områdets størrelse var det ikke mulig å prøvestikke hele. Her ble det også gjort funn av flint. Dersom man hadde undersøkt hele åkeren ved prøvestikking eller åkervandring er det sannsynlig at man ville funnet mer flint. Avgrensningen av Lokalitet 6 kan dermed ikke sies å være nøyaktig. Åkeren Lokalitet 6 ligger på er regulert til videre landbruk. I prøvestikkene på Lokalitet 5 besto undergrunnen av matjord, og funnene ble gjort i veldig varierende dybde. Det er derfor mulig at denne lokaliteten er omrotet som en følge av tidligere dyrkning. Fra andre steder langs kysten i Norge kjenner man til lignende boplasser fra steinalderen. Disse har ofte ligget i viker som er beskyttet mot hav og vind. Boplasser fra steinalder ligger i all hovedsak på selvdrenerende sand, slik som boplassen som ble funnet under undersøkelsen gjør. I Telemark vet man lite om de første boplassene langs kysten, og boplassen må derfor sies å være av stor vitenskaplig verdi. SKIEN Åsne Dolve Meyer... Feltleder Funnliste Kullprøveliste Vedlegg

20 FUNNLISTE Funnummer Lokalitet Type Antall Råstoff Merknader 1 1 Avslag 1 Flint 2 1 Biter 2 Flint 3 1 Avslag 3 Flint 4 1 Avslag 2 Flint 5 2 Biter 2 Flint 6 2 Avslag 1 Flint 7 2 Bit 1 Flint 8 2 Biter 7 Flint 9 2 Bit 1 Flint 10 3 Avslag 3 Flint 11 3 Biter 9 Flint 12 3 Bit 1 Flint 13 4 Bit 1 Flint 14 4 Bit 1 Flint Bit av kjerne 15 4 Bit 1 Flint 16 4 Bit 1 Flint 17 5 Bit 1 Flint 18 5 Bit 1 Flint 19 6 Bit 1 Flint 20 6 Bit 1 Flint 21 7 Biter 2 Flint 22 7 Bit 1 Flint 23 6 Bit 1 Flint Prøvestikking i åker 24 6 Bit 1 Flint Prøvestikking i åker 25 6 Biter 4 Flint Prøvestikking i åker 26 6 Bit 1 Flint Prøvestikking i åker

21 27 Løsfunn Bit 1 Flint Prøvestikking i åker 28 7 Biter 2 Flint 29 6 Bit 1 Flint Åkervandring 30 6 Avslag 1 Flint Åkervandring 31 6 Flekke 1 Flint Åkervandring 32 6 Bit 1 Flint Åkervandring 33 6 Flintknoll 1 Flint Åkervandring 34 6 Bit 1 Flint Åkervandring 35 6 Bit 1 Flint Åkervandring 36 6 Avslag 1 Flint Åkervandring 37 6 Avslag 1 Flint Åkervandring 38 6 Bit 1 Flint Åkervandring 39 6 Bit 1 Flint Åkervandring

22 KULLPRØVELISTE Kullprøvenummer Prøvestikk Beskrivelse 1 PS29 Kullprøven ble tatt fra et kullag ca cm nede i prøvestikk 29. Kulturlaget var dekket med 50 cm grus og sand, og prøvens kontekst må derfor sies å være god. Kulllaget var cm dypt. Det ble funnet flint og skjørbrent stein i selve kulllaget

23 C14-notat Hydrostranda: Det er sendt inn en prøve, merket: HYDRO-2-PS29 -Opprinnelig posepåskrift var: Hydrostranda, sak 06/6650 Kullprøve fra PS 29 Lok. 2 i prøvestikk med fnr. 8. Beta /- 60 BP o/oo /- 60 BP SAMPLE : HYDRO-2-PS29 ANALYSIS : Radiometric-Standard delivery (with extended counting) MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 50 to 330 (Cal BP 1900 to 1620)

24 - 23 -