Skien kommune Bergan gnr

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Bergan gnr GNR. 268, BNR. 9 OG 44 Bilde 1 P Utsikt fra grunneier Oppebøens gård, tatt mot Norsjø i nordøst.

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Skien Gardsnavn: Bergan Gardsnummer: 268 Bruksnummer: 9 og 44 Tiltakshaver: Adresse: Jan Martin Oppebøen Navn på sak: Bergan Saksnummer: Registrering utført: Ved: Silje Christine Sandness Rapport utført: Ved: Silje Christine Sandness Rapport revidert av Silje Christine Sandness Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Løsfunn Kokegroplokalitet md kokegroper og nedgravninger Nyere tids kulturminner i området: Kulturlag Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) 2 kullprøver. Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 3 dager i felt, 2 dager etterarbeid. Dag ble redusert grunnet gravemaskin med gummihjul. Innmåling og dokumentasjon dag tok lang tid på grunn av mye overflatevann i sjakt

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 5 Terrenget... 5 Tidligere registrerte kulturminner... 7 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 9 deltagere og tidsrom... 9 Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON

4 Bilde 2 Fylkeskart. Bakgrunn og sammendrag Grunneier og tiltakshaver Jan Martin Oppebøen har igangsatt reguleringsplan for deler av gården Bergan med tanke på fradeling av tomter til eneboliger. Området ligger på Bergan i Skien kommune (gnr. 268, bnr. 9 og 44). Grensene for det planlagte området vises på bilde 4. Sørvest for planområdet ble det gjort et løsfunn av en kljåstein (ID:23102), i

5 Kulturminneregistreringen ved maskinell sjakting avdekket en moderne lokalitet med kulturlag og tre kokegroper, og en lokalitet med fjorten, mulig femten, kokegroper varierende i størrelse fra 40 cm dia. til 120 cm, samt fire nedgravninger, der 50% av kulturminnene inneholdt skjørbrent stein, kullrester og beinfragmenter. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Bilde 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Området Planområdet ligger på Bergan, gnr. 268, bnr. 8 og 44 i Skien kommune. Øst for planområdet ligger tre eneboliger, og sørvest en enebolig. TERRENGET Planområdet inneholder mye skrånende terreng i vest som ikke er sjaktet, helningsgraden er 15 meter på 35 meter ned til en elv. I sør går planområdet over Berganvegen som kommer inn fra Hollaveien. Dette området er ikke sjaktet, et strekk på ca 15x20 meter. Dette er på grunn av problemer med gps. Kart av forskjellig årgang samsvarte ikke i veikrysset, hvilket gjorde det vanskelig å orientere seg ut ifra krysset ved oppstart av prosjektet, da områder for sjakting ble vurdert. Nord for sjakt 1 og 2 finnes to store dreneringsgrøfter i overflaten som krysser åkeren i øst-vestretning. Området er svært bløtt, sjaktingen ble foretatt rett etter og delvis under kraftig regnvær, og er overgrodd med trær, brennesle, tornekratt og annen vekst. I sjakt 1 og 2s sørligste ende finnes spor av den gamle veien som gikk sørsørvest mot nordnordøst over jordets østligste hjørne. Under veien ble det funnet flere kokegroper. I både sjakt 1 og 2 ble det funnet spor av kabelgrøfter med kabelplater som gikk i nordøst-sørvestlig retning. I disse sjaktene fantes flere spor av overfladisk dumpet masse i den nordligste enden. Sjakt 3 og 4 ligger på et flatt parti som grenser inn mot bolighus i øst, nord for sjakt 3 er bolighusets (268/41) parkeringsplass/lagringsplass lagt innenfor plangrensen, og sjakten starter med nordenden på høyde med dette husets garasje. Vest for sjakten finnes en del større randvegetasjon i form av trær. Sjakt 3s sørligste ende stopper der jordet begynner å skråne sterkt (stoppet på grunn av svært bløtt terreng), og sjakt 4 er lagt øst for dette, og fortsetter frem til et treholt i sør. Dette jordet var bevokst med gress, og undergrunnen i sjaktene var kun gul leire ingen inngrep verken av moderne eller fortidig art kunne ses i de to sjaktene

7 Bilde 4 Planområdet lokalisering på Bergan i Skien kommune

8 Bilde 5 Planområdets utstrekning og topografiske faktorer. Løsfunn ID er markert inn. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Innenfor planområdet finnes ingen tidligere registrerte kulturminner, men sørvest for området har det vært gjort et løsfunn av en kljåstein, ID: 23102, av uavklart natur

9 Strategi og metode Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Sjaktenes plassering ble bestemt av topografiske forhold og himmelretningen til større strukturer i området. Sjakt 1 og 2 ble plassert i det sørligste området først på grunn av gravemaskinens begrensninger gummihjulene kunne ikke kjøre over de bløteste delene av jordet. Kokegropene og nedgravningene i sjakt 1 ble oppdaget på prosjektets første dag, og sjakt 2 lagt ti meter vest for sjakt 1 på dag to. Også her ble det oppdaget kokegroper, og kulturlag. Sjakt 3 og 4 hadde jevn gul leireundergrunn, og fremviste ingen nedgravninger. På grunn av sterkt regn i tiden før og under prosjektet tok arbeidet lengre tid enn planlagt. Først og fremst på grunn av gravemaskin med gummihjul på dag en som ikke kunne bevege seg fullgodt på den bløte marken. Dag to fikk vi beltemaskin. Vannansamling medførte behov for håndgravde dreneringsgrøfter i sjakt 1 under dokumenteringsfasen (se bilde 5), noe som også forsinket arbeidet. En struktur i hver av sjakt 1 og 2 ble snittet for å hente ut kullprøve, og tegnet i plan og snitt. Kull og benprøve ble også hentet ut av kulturlaget i sjakt 1, samt benprøve fra snittet struktur i sjakt 1. Benprøvene var fragmentert, og vanskelig tolket, men er mulig pattedyr. Alle kokegropene ble fotografert, og deres dimensjoner dokumentert med tommestokk. Fotografiene ble dårlige på grunn av sterk sidesol. Spesielt sjakt 1 var svært fylt med vann, og det måtte graves drensgrøfter for å blottlegge strukturene. Bilde 6 P Håndgravde dreneringsgrøfter måtte til for å blottlegge strukturene tilstrekkelig for dokumentasjon på grunn av vannansamling. Sjakt 1 mot sør

10 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Dag 1 ble maskinen på gummihjul ført av Frode Brekke fra Sørensen Maskin A/S. Silje Christine Sandness var feltleder, og undersøkelsen ble foretatt med maskin den , og innmåling og dokumentasjon den Den var preget av sterkt regnvær, noe som bidro til å fylle sjakt 1 med vann, sammen med vannet bakken hadde samlet opp gjennom den siste ukens regnvær. Sterk sol på innmålingsdagen vanskeliggjorde fotodokumentasjon ble rapporten skrevet. Det opprinnelige anslaget på arbeidet var 2 dager i felt og 1 dag på kontoret, men tiden i felt måtte utvides på grunn av vannsamling i sjakt 1 og maskin med gummihjul, mens rapporten måtte utvides med en ekstra dag grunnet funnmengden. Bilde 7 Planområdet med kokegroper, kokegroplokalitets utstrekning (både sjakt 1 og 2) og moderne kulturlag (kulturlaget er uthevet i rødt innenfor sjakt 2). Askeladden ID på kokegroplokaliteten er , mens kokegropene er til og med , unntatt nedgravningene som er , , og Kulturlaget er

11 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Under registreringen ble det gjort funn i to av sjaktene, tre kokegroper samt kulturlag i sjakt 2, og fjorten, mulig femten kokegroper i sjakt 1 samt fire nedgravninger. Alle kulturminnene er innlagt i Askeladden, og ses på bilde 7 og 8. Disse to sjaktene ligger i krysset Berganvegen Strømstadveien. Bilde 8 viser kun underid, altså det siste tallet i den fulle ID. Bilde 8 Kokegroper med under ID. Kokegropene ses plassert utenfor sjaktene på bildet, dette er fordi kulturminnene ble målt inn dagen etter sjaktene. Nedgravningene er nr. 8, 10, 13 og

12 Gjennomgang kulturminner i sjakt 2: Kulturminnenes plassering i sjakt 2 ses på bilde 8. På bilde 8 er kulturminnene markert med nr. som tilsvarer den underid disse har gjennom Askeladden, kulturminnedatabasen, ( ). Kulturlaget befinner seg i sjakt 2, mellom kokegrop underid: 2-3 og 1. Askeladden ID: Kokegropen er 110 x 120 cm. Lite kull på overflaten, mest sot, men mye skjørbrent stein. Se bilde 9. Kokegropen ble snittet for å hente ut kullprøve, og den viste seg å være 15 cm dyp med svakt avrundet bunn (se plan og snitt figur 1 og 2). Kullprøven ble hentet ut på 15 cm dybde, 40 cm inn fra sørlige ende, og sendes inn til datering. Kokegropa er i den sørligste delen av sjakt 2, 1,5 m vest for kokegrop ID: Bilde 9 P ID: kokegrop

13 Figur 1 ID: plan av kokegrop. Skraverte områder er tydelig sot i overflaten. Figur 2 ID: snitt. Struktur 15 var felt ID

14 Askeladden ID: En kokegrop som måler 140 cm i diameter. Dens østligste ytterkant befinner seg i sjakteveggen. Nesten ingen skjørbrent stein. I den sørligste delen av sjakt 2, 1,5 meter øst for id: Se bilde 10. Bilde 10 P Bunnen av kokegrop ID: Askeladden ID: er en kokegrop på 120 x 120 cm (i sin ytterste utstrekning) med skjørbrent stein og sot. Befinner seg i den nordligste delen av sjakt 2. Se bilde 11. Bilde 11 P Kokegrop

15 Askeladden ID: er et kulturlag tolket som etterreformatorisk, og dermed ikke automatisk fredet. Kulturlaget er lokalisert mellom kokegropene, ca 1 m nord fra Askeladden ID: og , og 1 meter sør for Askeladden ID: Kulturlaget har variert tykkelse, fra 2-15 cm, er målt inn som 26 x 4 meter stort, og ble registrert i sjaktens profil, se bilde 12. I kulturlaget er det funnet bein, og en prøve er tatt ut fra den delen av kulturlaget som ligger nærmest ID: og Fra samme området er det tatt ut en kullprøve. Kullprøven er ikke sendt inn, og beinmassen tolket som større næringsdyr. I sjaktens profil (se bilde 12), er det funnet en 0,2 mm bit av porøs teglstein, og dette ble det også sett to spor av i kulturlaget i sjakten. Se bilde 12 av kulturlaget. Bilde 12 P ID: Bilde av den østlige profilen i sjakt 2, bildet er tatt 0,5 m fra ID: Bildet viser tykkelsen på de forskjellige lagene: i bunnen 10 cm steril undergrunn av gul leire, så 4 cm fett kulturlag, 23 cm fet brunjord og ca 30 cm dyrket mark øverst

16 Bilde 13 P Restene av kulturlaget etter maskinell avdekking. Askeladden ID: Bilde mot nord. Konklusjon sjakt 2: Kokegropene anslås å være førreformatoriske, og å ha sammenheng med kokegropene og nedgravningene i sjakt 1 (se nedenfor). Funn av biter av teglstein under sjakting medførte at feltleder fjernet større deler av kulturlaget, og den resulterende utstrekningen kan ses på bilde 13. Deler av kulturlaget ble spart, og under dette kan det ligge kokegroper, med tanke på spredningen i sjakt 1. Kulturlaget kan ha en opprinnelse fra 17/1800- tallet, da det ifølge grunneier eksisterte en skysstasjon og dyretransport på stedet. Gjennomgang kulturminner i sjakt 1: Sjakt 1 kulturminnenes plassering i sjakten kan ses av bilde 8, underid benevner hvert kulturminne. Askeladden ID: , en kokegrop med irregulær form på 60x45 cm, har kull i overflaten. Ingen skjørbrent stein. Bilde

17 Bilde 14 P Bunnen av kokegrop ID: Askeladden ID: Mulig ødelagt kokegrop. 60x10 cm, kan ha blitt ødelagt av den gamle veien som krysser det sørlige hjørnet av planområdet. En annen mulig tolkning av strukturen er pløyespor med nedpløyd kull. Fant ingen andre pløyespor på jordet. Askeladden ID: , se bilde 15. Kokegrop som er avbrutt i sørøst av en nedgravning, skjørbrent stein i overflaten med noe synlig kull. Bilde 15 P ID: kokegrop snittet i sør av en nedgravning

18 Askeladden ID: x40 cm, sirkulær med skjørbrent stein. Se bilde 16. Bilde 16 P ID: sirkulær kokegrop. Askeladden ID: , er en nedgravning på 80x60 cm med skjørbrent stein i overflaten. Kan tolkes som mulig flatmarksgrav. Se bilde 17. Bilde 17 P ID:

19 Askeladden ID: , en sirkulær kokegrop på 70x70 cm med kull i overflaten. Askeladden ID: , nedgravning, er ikke tolket direkte som en kokegrop på grunn av form, men har tydelig kull i øst og sør. Mulig flatmarksgrav. Er 120x80 cm. Askeladden ID: er en sirkulær kokegrop på ca 70x75 cm, med svake spor av kull i overflaten. Se bilde 18. Bilde 18 P ID: Askeladden ID: er en kokegrop som er 50 cm bred, resten er dekket av sjakteveggen i vest. Se bilde 19. Bilde 19 P ID:

20 Askeladden ID: er en nedgravning, oval på 110x60 cm med kull i overflaten. Kan tolkes som mulig flatmarksgrav på grunn av irregulær utforming. Askeladden ID: er en svakt oval kokegrop 100x90 cm, med spor av kull og bein i overflaten. Bilde 20. Bildet gir dessverre en dårlig dokumentasjon av kokegropen, på grunn av mye overflatevann. Bilde 20 P ID: Askeladden ID: er en kokegrop på 105x120 cm med kull og fragmenterte beinbiter. Beinbitene er mulig pattedyr, men ellers ubestemmelige. Askeladden ID: , kokegrop på 150x150 cm med skjørbrent stein og kull i overflaten

21 Askeladden ID: Kokegrop på 90x80 cm med bein i overflaten og noe kull. Sotflekker. Se bilde 21. Bilde 21 P ID: Askeladden ID: Kokegrop på 110x95 cm med skjørbrent stein. Se bilde 22. Bilde 22 P ID:

22 Askeladden ID: , kokegrop, 65x65 cm sirkulær med noe kull i overflaten. Se bilde 23. Bilde 23 P ID: Askeladden ID: x120 cm. Sot, mindre kull- og beinfragment. 6 cm dyp og svakt avrundet i bunn. Se snitt figur 3. Tatt ut bein og kull-prøve, se prøvested på snitt figur 3. Kullprøve sendes til datering. Figur i snitt. Kull og sot var kraftig gjennom hele strukturen

23 Askeladden ID: Formen er irregulær, og strukturen kan bestå av to kokegroper. På grunn av mye overflatevann etter sterkt og langvarig regn var dette vanskelig å definere. Sammenhengende bruk er uansett sannsynlig. Den sørligste delen inneholdt noe 1-2 cm beinfragment og skjørbrent stein, mens den nordligste delen hadde noe kull i overflaten. Størrelsen er 2 meter x 1,8 meter. Askeladden ID: Nedgravning, 60x40 med skjørbrent stein og sot. Kan tolkes som mulig flatmarksgrav. Konklusjon sjakt 1: Fjorten kokegroper, fire nedgravninger og i tillegg en mulig kokegrop var omfanget i sjakt 1. Bilde 8 og 9 viser et oversiktsbilde over sjakt 1 og 2 med kokegropenes lokalisering. Kokegropene er typologisk sett datert til førreformatorisk tid, mellom e.kr. Konklusjon Kokegropene regnes som vernet i påvente av 14 C datering, en kullprøve anbefales innsendt fra hver av sjaktene. Disse er tatt fra strukturer som er snittet i felt, Askeladden ID: og Kulturlaget i sjakt 2 tolkes som moderne og da ikke verneverdig. Mesteparten av kulturlaget ble gjennomsjaktet nettopp på grunn av tolkningen i felt. Til sammen 17 kokegroper, pluss en mulig og 4 nedgravninger som kan være flatmarksgraver, ble funnet ved maskinell sjakting på Bergan. Endelig datering påventes av kullprøver. SKIEN Silje Christine Sandness... Feltleder