Vinje kommune Holldal kraftverk

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Holldal kraftverk GNR. 92, BNR. 2 Figur 1: Grensestein, E134 i bakgrunnen.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Gardsnummer: 92 Bruksnummer: 2 Tiltakshaver: Adresse: Holldal Kraft AS Navn på sak: Holldal kraftverk Saksnummer: 06/5299 Registrering utført: 10. og Ved: Ivar Malde, Tom Edvardsen Rapport utført: Ved: Ivar Malde Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Sag ruin Grensestein Grensestein Vei Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med automatisk freda kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt X Planen er i konflikt Antall dagsverk: 5 Merknader: - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 8 Nyere tids kulturminner... 9 KONKLUSJON

4 Bakgrunn Bakgrunn for registreringen er etableringen av Holldal Kraftverk ved Holldalsbekken i Vinje kommune, omtrent 3km vest for Haukeligrend. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

5 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 3 for en mer detaljert inndeling. Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Ca fvt Seinneolitikum Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Ca fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Figur 3: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling

6 Området Planområdet ligger ved Holldalsbekken i Vinje kommune, ca tre kilometer vest for Haukeligrend. Figur 4: Planområdet i Telemark fylke - 5 -

7 Figur 5: Planområdet i Vinje kommune - 6 -

8 Figur 5: Plankart over området rundt kraftstasjonen. Vei, rørgate og luftspent markert med oransje TERRENGET Nær elva består terrenget i hovedsak av nyere og tidligere elveleie. Elva har før gått over sine bredder og vasket bort løsmassene. Igjen står store stein med sparsom vegetasjon. Høyereliggende områder har mer vegetasjon lyng, bjørk, gran og furu, på steinete grunn. Inn mot fjellet bærer enkelte områder preg av ras, og består i hovedsak av stor stein. Området nord for E134 er kupert og består av bergknauser med myr imellom. Delvis skogkledd. Figur 6: Område det ble prøvestukket på, nær den planlagte gangbroen. -7-

9 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert kulturminner i direkte nærhet til området. Ved Groven i Haukeligrend står det et middelalderloft som er datert til før 1350 sammen med et vedtaksfredet bolighus fra tallet (Askeladden id. nr ). Fire kilometer vestover ligger en automatisk fredet kullgrop (Askeladden id. nr ). Strategi og metode Formålet med registreringen har vært å belyse hvorvidt det finnes kulturminner innenfor planområdet. Registreringen ble utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Registreringen ble startet med overflatebefaring etter synlige kulturminner. Samtidig ble det også sett etter områder med potensial for prøvestikking med spade. Kulturminnene som ble funnet ble registrert digitalt i felt via GPS. Grunnet høye trær var satellittdekningen lav. Enkelte av GPS-punktene ble justert manuelt etter terrenget. Kulturminnene ble fotografert med digitalt kamera. Området sør for E134 var på grunn av høy vannføring vanskelig tilgjengelig, og forutsatte 45min rask gange i ulendt terreng sørvestfra for å komme inn til. Det ble forsøkt å finne krysningspunkt over elva, uten hell. Undersøkelsen Undersøkelsen i felt ble foretatt av Ivar Malde og Tom Edvardsen. Undertegnede var feltleder med rapportansvar. 10. og 11. mai, fra til begge dagene, ble brukt i felt. 16. mai ble rapporten skrevet. Været var upåklagelig, og tidsrammene som var satt av var tilstrekkelig til tross for at deler av området var mindre tilgjengelig enn først antatt. Det ble satt tre prøvestikk på knausen i elva ved den planlagte gangbroen, jamfør figur 5 og 6. Prøvestikkenes plassering ble grunnet høy skog avmerket manuelt på papirkart. Disse er merket P1, P2 og P3, med tilhørende kryss på kartet (figur 5). Det ble ikke ansett for å være potensial for bevarte steinalderfunn i øvrige områder, foruten noen marginale områder på nordsiden av E134 ved den planlagte luftspenten. Grunnet myr, tele enkelte steder, og lang vei til muligheter for vannsolding, ble det ikke prøvestukket der

10 NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner innenfor området, men det ble funnet fire nyere tids kulturminner. Restene av en sag ble funnet (Askeladden id. Nr ). Denne kan trolig kobles til navnet Kastesagi som står oppført på tiltakshavers kart. En veistump (id. Nr ) kan se ut til å ha tilknytning til sagen. Det er også mulig at denne veien er del av en eldre trasé av veien som nå heter E134. Foruten disse ble det funnet to grensesteiner. Begge bestod av en oppreist stein av omtrentlig 70cm høyde. I bunnen var disse fundamentert med tre-fire store stein. Id er lokalisert på nordsiden av elva, omtrent 100 meter vest for den planlagte gangbroen. Grensestein med id. Nr er å finne på sørsiden av elva, to-tre meter øst for en traktorvei som krysser elva. Denne befinner seg på eller nær en av dagens eiendomsgrenser, og det er naturlig å tenke seg at denne har samme alder som selve grensen. Figur 7: Grensesteinen (id.nr ) på sørsiden av elven, sett fra traktorveien rett etter elvekryssingen

11 Figur 8: Sagen, med spor etter trolig flere bruksfaser. Konklusjon Det ble funnet fire nyere tids kulturminner innenfor området. Disse er ikke automatisk fredete. Kulturminnene kan likevel ha lokalhistorisk verdi, i tillegg til den funksjonelle verdi grensesteinene kan ha. SKIEN Ivar Malde... Feltleder