ARKEOLOGISK REGISTRERING. Drangedal kommune Rølandsåsen TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Gnr. 25 bnr. 9, 10, 37, 102

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Drangedal kommune Rølandsåsen Gnr. 25 bnr. 9, 10, 37, 102 Figur 1. Del av planområdet i nord med Sørlandsbanen til venstre og fylkesvei 38 til høyre. I mellom er det tett vegetasjon. Tatt mot NV.

2 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING Kommune: Drangedal Gårdsnavn: Gårdsnummer: 25 Bruksnummer: 9, 10, 37, 102 Tiltakshaver: Brødrene Wefald DA Adresse: Heldøla, 3760 Neslandsvatn Navn på sak: Rølandsåsen Saksnummer: 11/4545 Registrering utført: Ved: Katrine Dahl Dato: 15. juni 2012 Rapport utført: Ved: Katrine Dahl Dato: 18. juni 2012 Tidsbruk: Forarbeid dagsverk Maskinell sjakting dagsverk Overflateregistrering 1 dagsverk Prøvestikking dagsverk Metallsøk dagsverk Etterarbeid 1 dagsverk Totalt: Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet: Askeladden id. Fornminnetype 2 dagsverk Andre kulturminner innenfor planområdet: Askeladden id. Fornminnetype Kullprøver sendt til 14 C-datering: Askeladden id. Kulturminnetype 14C-datering Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Planen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Merknader: 1

3 INHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 KULTURMINNER, LOVVERK OG DATERING... 3 OMRÅDET... 4 TERRENGET... 8 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER STRATEGI OG METODE INNMÅLING UNDERSØKELSEN DELTAGERE OG TIDSROM KONKLUSJON VEDLEGG FOTOLISTE

4 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG I forbindelse med igangsettingen av detaljert reguleringsplan for Rølandsåsen i Drangedal kommune ble det foretatt en arkeologisk registrering. Målet med reguleringsplanen er å legge til rette for fritidsbebyggelse med et omfang på 6-9 fritidsboliger. Hovedsakelig er området tenkt å reguleres til bebyggelse og anlegg fritidsbebyggelse. Under den arkeologiske registreringen ble det funnet et nyere tids kulturminne; en bålplass. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Kulturminner, lovverk og datering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Maritimt museums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner eldre enn 100 år. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Publikumsversjonen av Askeladden heter Kulturminnesok.no, og er tilgjengelig for alle. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er 3

5 kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 2. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. OMRÅDET Planområdet ligger på Rølandsåsen, sørøst i Drangedal kommune (se fig. 3-5). I øst grenser Drangedal kommune til Skien og i sør til Bamble og Kragerø kommune. Mot sørvest grense Drangedal kommune til Gjerstad kommune i Aust-Agder fylke. Fylkesvei 38 går gjennom planområdet i nord. En liten del av Sørlandsbanen går ved siden av planområdet vest-nordvest. Nordøst for planområdet ligger Djupedalsfjorden. To eiendommer ligger kun noen meter utenfor planområdet i nord, mens det i sør ligger noen få hus ca. 100 m utenfor planområdet. Noe lenger unna ligger det flere hus, men det er ingen tettbebyggelse i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. 4

6 Figur 3. Planområdets beliggenhet i Telemark fylke. 5

7 Figur 4. Planområdets beliggenhet i Drangedal kommune. 6

8 Figur 5. Oversikt over planområdet. 7

9 Terrenget Planområdet består hovedsakelig av bergknauser. Enkelte steder er det også steinur. Steinene kan være glatte å gå på, særlig steiner som har mose på. I sør starter planområdet med en bratt skråning bestående av steinur og noe berg (se fig. 6). Planområdet videre ligger oppe på en bergknaus. Nord i området blir terrenget noe flatere, hovedsakelig på grunn av eiendommen GNR./BNR. 25/102, og fordi noe av planområdet går langs fylkesveien (fig. 7). Vegetasjonen i planområdet består hovedsakelig av mye løvskog med innslag av furu, einer og noe gran (fig. 8). Det er også mose, blåbærlyng og lyng på bakken. Enkelte steder i planområdet er det også mye tett kratt og bregner som gjør det vanskelig å komme igjennom området, og å kunne se, automatisk fredete kulturminner på overflaten. Enkelte deler av planområdet er det vanskelig å få undersøkt, enten på grunn av et kupert og bratt terreng eller tett og høy vegetasjon. Øst for eiendommen GNR./BNR. 25/102 går det en traktorvei ned til fylkesvei 38 (se fig. 9). Det går dype traktorspor ned i bakken. I forbindelse med den samme eiendommen er det anlagt bl.a. parkeringsplass til biler, anlagt vei fra fylkesvei 38 til eiendommen og satt opp en liten lekestue eller lignende i planområdet (fig. 10). Fylkesvei 38 er også anlagt delvis gjennom planområdet. Like utenfor planområdet går Sørlandsbanen forbi (se fig. 1). Da jernbanen ble bygget kan noe av terrenget innenfor planområdet ha blitt forandret. Ved eiendom GNR./BNR. 25/97 går det også vei mellom fylkesveien og eiendommen. Figur 6. Skrånende terreng med steinur i løvskog. Tatt mot NØ. 8

10 Figur 7. Del av planområdet som inkluderer fylkesvei 38. Til høyre er det bratt bergside. Deler av planområdet ligger oppe på toppen av berget. Tatt mot ØNØ. 9

11 Figur 8. Utsikt fra planområdet mot Djupedalsfjorden. Terrenget blir brattere ned mot fylkesveien og fjorden. Vegetasjonen er tett. Tatt mot NØ. 10

12 Figur 9. Traktorvei fra en eiendom og ned mot fylkesveien. Tatt mot N. Figur 10. Vei fra eiendom mot fylkesveien. Veien ligger innenfor planområdet. Jernbanen ligger til høyre i bildet. Tatt mot SØ. 11

13 Tidligere registrerte kulturminner Det er tidligere ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet, men ca. 2-3 km vest og sørvest for planområdet er det registrerte flere kulturminner. Noen er automatisk fredet, mens andre er uavklarte. Opplysningene nedenfor er hentet fra kulturminnedatabasen askeladden. ID Kullfremstillingsanlegg Kullgropa ligger i skrånende terreng ved brinken sørøst for Neslandsvatn jernbanestasjon. Selve gropa er rektangulær og måler 1,6x1 meter. Dybden er ca 40 cm. Kullgropa har synlige voller i nordøstre halvdel, og de ytre målene er ca 5 meter. Det ble påvist et kullag i bunnen av gropa. Status: Automatisk fredet ID Kullfremstillingsanlegg Kullgropa ligger på flat mark på ei furubevokst slette sørøst for Neslandsvatn stasjon. Selve gropa er kvadratisk og måler 1x1 meter. Dybden er ca 20 cm. Vollene måler ca 3,5 meter. Kullgropa er vanskelig å se. Det ble påvist et kullag i bunnen av gropa. Status: Automatisk fredet ID Kullfremstillingsanlegg tydelig grop, ca. 3 m i yttre diameter,ca. 50 cm dyp.bolleformet bunn, svak voll. bevokst med lyng og møse. tydelig kullag i bunn. undergrunn: lys sand, fuktig. Status: Automatisk fredet ID Gravfelt På høydedragets krone og N og Ø helling: Gravfelt bestående av minst 10 rundhauger, 2 langhauger og 2 steinsetninger. De sistnevnte ligger V i feltet på en liten bergkam. Den V-ligste består av 7 liggende store rundkamp i tilnærmet sirkel. Den Ø-ligste, av samme materiale, danner en halvsirkel. N for disse ligger langhaugene orientert NV-SØ. Alle haugene er klart markert, noen også med fotgrøft. Oppbygd av steinblandet jord. De fleste har forsenkning i midtpartiet. På den SV-ligste haugen står en lekestue. Bevokst med lyng og langleggede furuer. Steinsetning d ca 4m. Rundhauger d 5-12m, h 0,5-1m. Langhauger l 10-12m, br 3-4m, h 0,6m. Status: Automatisk fredet ID 3592 Gravfelt I NV-hellinga ned mot Neslandsvatn lå det: 2 gravhauger, begge med fotgrøft. Bygd av jord. De ble utpløyd ca Noe kull ble funnet. Senere en flintflekke. D ca 1,5m, h ca 0,5m. Status: Uavklart ID Gravfelt På kollens midtparti, i S-skråningen lå: To gravhauger. Begge med krater. Disse ble fjernet i 1920 ved nydyrking. D 4,5m, h 0,8m.<br/> Det ble samtidig funnet to steinlegninger bestående av mindre rundkamp. Ca 0,6 x 2m.<br/> I 1981 ble det funnet en spydspiss av jern i samme åkeren. Innsendt UO. Opplysninger gitt av tidligere eier Halvor Nesland. Status: Uavklart ID Gravfelt I S-kant av jordet lå det: To gravhauger som ble fjernet da de bygde skogsbilveien i Form og størrelse ukjent.<br/> C29387: flintflekke ble funnet samtidig på samme sted. Status: Uavklart 12

14 ID Veianlegg tydelig hulvei, delvis parallel med dagens bilvei. inntil 1 m dyp i skråningen og ca. 1,5 m bred i bunn. følger en skrent i sørvest. i denne skrenten er det et mulig skjerp, ca. 10 m sørvest for hulveien. Status: Uavklart ID Kullfremstillingsanlegg Kullgropa ligger i en trang dal vest for veien mot Otermyr. Den ligger i terreng som skråner mot øst og er bevokst med ung løvskog. Selve gropa er kvadratisk og måler ca 1,3x1,3 meter. Dybden er fra cm. Kullgropa har svake voller med en omkrets på ca 4 meter. Det ble påvist et kraftig kullag i bunnen av gropa. Status: Ikke fredet ID Bergverk-gruveanlegg Tydelig skjerp, omtrent 3 meter dyp, ved inngangen knapp 2 m høy og 4 m bred. Hvelvet tak. Skjerpet virker ildsatt. Ligger i et bratt bergrabb i sørskråningen av Kjennåsen. Omtrent 10 meter lenger vest ligger en rektangulær tuft, ca. 3x5 meter. Bygget av grove bruddstein inntil overhengende bergvegg i nord. Status: Ikke fredet 13

15 Figur 11. Oversikt over noen av kulturminnene som er registrert i nærheten av planområdet. 14

16 STRATEGI OG METODE Hensikten med registreringen var å se om reguleringsplanen kom i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Registreringen var ment å være et supplement til tidligere registreringer gjort i området. Fra tidligere er det ikke kjent automatisk fredete kulturminner i eller i nærheten av planområdet. Registreringene ble utført ved hjelp visuell overflateregistrering. Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Jeg startet sørøst i planområdet, og jobbet meg systematisk gjennom planområdet mot nordvest. Valget gjorde jeg da jeg så på et ortofoto av planområdet. Det så det ut til at terrenget i den sørøstligste delen av planområdet kunne være mest krevende terreng å gå i. Innmåling Innmålingen av en bålplass, tolket som et nyere tids kulturminne, ble gjort med Panasonic toughbook. Signalene var dårlige under innmålingen, og det ble noe feilmargin. UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Den arkeologiske registreringen ble utført av Katrine Dahl (feltleder) den 15. juni. Det ble brukt ett dagsverk i felt og ett dagsverk på etterarbeidet. Været var noe overskyet, men hadde også en del sol. Undersøkelsen ble ikke påvirket av været. Nyere tids kulturminner Under den arkeologiske registreringen ble det funnet en bålplass tolket som et nyere tids kulturminne (fig. 13). Bålplassen ligger sørvest i planområdet, på toppen av en stor bergknaus (fig. 12). Det nyere tids kulturminne er på ca. 1,5x1 m, og ligger rett på berget. Steinene er lagt i en sirkel, og varierer noe i størrelse. Det er mose og lav på steinene. Inne i sirkelen er det ingen rester av kull eller brent tre, men enkelte steder ligger det et tynt lag med svart, litt fet jord. Litt gress vokser inne i sirkelen, og noen furutrær vokser i kanten. 15

17 Figur 12. Kart over bålplassens omtrentlige beliggenhet i planområdet. 16

18 Figur 13. Bålplass. Tatt mot NV. KONKLUSJON Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Planen er dermed ikke i konflikt med kulturminner. Skien Katrine Dahl.. Feltleder / Saksbehandler 17

19 VEDLEGG Fotoliste Figur 1. Del av planområdet i nord med Sørlandsbanen til venstre og fylkesvei 38 til høyre. I mellom er det tett vegetasjon. Tatt mot NV Figur 2. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid Figur 3. Planområdets beliggenhet i Telemark fylke Figur 4. Planområdets beliggenhet i Drangedal kommune Figur 5. Oversikt over planområdet Figur 6. Skrånende terreng med steinur i løvskog. Tatt mot NØ Figur 7. Del av planområdet som inkluderer fylkesvei 38. Til høyre er det bratt bergside. Deler av planområdet ligger oppe på toppen av berget. Tatt mot ØNØ Figur 8. Utsikt fra planområdet mot Djupedalsfjorden. Terrenget blir brattere ned mot fylkesveien og fjorden. Vegetasjonen er tett. Tatt mot NØ Figur 9. Traktorvei fra en eiendom og ned mot fylkesveien. Tatt mot N Figur 10. Vei fra eiendom mot fylkesveien. Veien ligger innenfor planområdet. Jernbanen ligger til høyre i bildet. Tatt mot SØ Figur 11. Oversikt over noen av kulturminnene som er registrert i nærheten av planområdet Figur 12. Kart over bålplassens omtrentlige beliggenhet i planområdet Figur 13. Bålplass. Tatt mot NV