Skien kommune Risingveien 5

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Risingveien 5 GNR. 300, BNR Deler av planområdet sett mot sør.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 300 Bruksnummer: 3313 Tiltakshaver: Adresse: Georg Mathias Johansen Merdinv. 15, 3716 Skien Navn på sak: Risingveien 5 Saksnummer: 06/6205 Registrering utført: / Ved: Åsne Dolve Meyer Rapport utført: / Ved: Åsne Dolve Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nedgravning med keramikk Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 4 Merknader: Ettersom forpakter krevde at arbeidet ble stanset underveis, tok registreringen ett dagsverk mer enn beregnet ettersom en dag ekstra dermed gikk til å skrive en foreløpig rapport - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 9 UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON Vedlegg

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Georg Mathias Johansen planer om å omregulere området til kombinert formål forretning/kontor med tanke på etablering av dagligvareforretning, samt omlegging av vei, ble det gjennomført en arkeologisk registrering av området som blir berørt av planen. Det er fra før ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men planområdet ligger midt i et område der det fra før er kjent flere forskjellige typer kulturminner, slik som gravhauger, bosetningsspor og helleristninger. På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet Under registreringen ble det gjort funn av 1 nedgravning med oldtidskeramikk. Funnet ble registrert og målt inn, og dataene ble lagt inn i Riksantikvarens database for kulturminner Askeladden. Arbeidet tok en dag lenger enn beregnet, ettersom bonden som driver jorda der sjaktingen foregikk krevde at arbeidet ble stanset til erstatningsforholdet var avklart. Sjaktingen var da kommet halvveis, og en foreløpig rapport måtte derfor skrives. Den resterende delen av området ble sjaktet fire dager senere. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om - 3 -

5 kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren nedenfor viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Hovedperiodene fra slutten av istiden fram til i dag. (Fvt=før vår tid) - 4 -

6 Området Planområdet ligger i Skien sentrum, ca 400 meter sørvest for Gjerpen kirkegård. Planområdet strekker seg på begge sider av Riksvei 32, opp til krysset mellom riksveien og Luksefjellveien i nord, og til Felleskjøpet i sør. Planområdet går ca meter ut på begge sider av veien, men er bredere i sør. Det meste av arealet som ligger innenfor planområdet er allerede utbygd med boliger og næringseiendommer. Planområdet heller svakt mot sør. På den østre siden av veien omfatter planområde dyrket mark, og det var her undersøkelsen ble konsentrert ettersom det kun var denne delen av planområdet som var urørt mark. Planområdets beliggenhet i Telemark fylke - 5 -

7 Planområdet beliggenhet i Skien -6-

8 Planområdets beliggenhet i forhold til automatisk fredete kulturminneri Skien. Kulturminnene er markert med rune-r

9 Orto-foto over planområdet. Automatisk fredete kulturminner er markert med rune-r

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Planområdet ligger innenfor et område som er rikt på kulturminner. 130 meter øst for planområdet ligger Hestehaugen minnepark (ID-nummer13260), hvor det ligger et gravfelt fra jernalder med 16 gravhauger og fire steinsettinger. Nordøst for planområdet ligger Gjerpen kirke fra middelalder (IDnummer 23697), og 100 meter vest for planområdet ligger en helleristningslokalitet (ID-nummer 3934) fra bronsealder/jernalder. 400 meter nordøst for planområdet ligger ytterligere en helleristningslokalitet fra bronsealder (ID-nummer 32856). Kartet er hentet fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, og viser spredningen av kulturminner i området rundt planområdet. Funnet som ble gjort under denne undersøkelsen er markert med ID-nummer Strategi og metode Ettersom den eneste delen av planområdet som ikke er utbygd består av åker, ble undersøkelsen utført ved hjelp av maskinell sjakting.. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Sjaktene ble lagt øst for og parallelt med Riksvei 32. Alle funn ble målt inn og lagt inn i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Anlegget som ble funnet ble også tegnet i plan

11 Bildet viser sjaktene som ble gravd under undersøkelsen. Bildet er tatt mot nord. Til høyre i bildet vises Gjerpen kirke og Hestehaugen minnepark Bildet er tatt mot sør og viser den delen av planområdet som ikke ble undersøkt

12 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble foretatt 5. og 9. november. Været var bra, men lav sol gjorde det noe vanskelig å se forandringer i fyllmassene i undergrunnen. Registreringen ble gjort av Åsne Dolve Meyer, og det ble brukt til sammen 2 dagsverk på selve overflateregistreringen, og 2 dagsverk på rapportskriving Gravemaskinsjåfør var Helge Lia. Undersøkelsen var egentlig ment å skulle gå over to dager, men etter den første dagen ble arbeidet stoppet ettersom vedkommende som leide jorda ville ha en avklaring på erstatningsforhold etter undersøkelsen. Mer enn halvparten av området som skulle undersøkes med maskinell sjakting ble derfor først undersøkt noen dager senere. I mellomtiden ble en midlertidig rapport skrevet. Arbeidet tok derfor til sammen fire dagsverk. Kart over funnet som ble gjort i det området som ble sjaktet under denne undersøkelsen

13 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Under undersøkelsen ble det gjort funn av ett automatisk fredet kulturminne. Da anlegget ble funnet ( ) var Telemark fylkeskommune i telefonisk kontakt med Bernt Rundberget ved KHM, og det ble avtalt at fylkeskommunen ikke skulle undersøke anlegget videre med snitting. Fylkeskommunen fikk tillatelse til å stikke i anlegget med jordbor for å måle omtrentlig dybde. Det ble ikke tatt ut noen kullprøve ettersom man ikke ville fått med nok kull fra overflaten. Konteksten på en kullprøve fra overflaten ville også blitt dårlig. ID-nummer : Nedgravning med kull og keramikk. Anlegget har grå leirmasse med skjørbrent stein. Det er tydelig avgrenset i nord, sør og øst, og utflytende i vest. Anlegget er sirkulært og har en diameter på ca 1,90 meter. Dybden ble målt med jordbor, og er ca 10 cm. Uten videre graving er det vanskelig å si hva anlegget er. Nedgravningen sett mot øst. Uten videre undersøkelse er det vanskelig å si hva anlegget er, men funn av oldtidskeramikk i det viser at det er et automatisk fredet kulturminne. Løsfunn: På den dyrkede marka der undersøkelsen ble gjort var det sådd høstkorn, noe som gjorde det lettere å se eventuelle funn på overflaten. Ved en rask gjennomgang av området før sjakting ble det funnet tre biter flint. Nærmere undersøkelse av disse flintbitene viste at det mest sannsynlig er snakk om naturflint, og ikke rester etter en steinalderboplass i området

14 Konklusjon Under undersøkelsen ble det gjort funn av ett fredet kulturminne, en nedgravning med oldtidskeramikk. Planen må derfor sies å være i konflikt med automatisk fredete kulturminner. SKIEN Åsne Dolve Meyer... Feltleder VEDLEGG 1. Plantegning av