Nome kommune Kaste-Stoadalen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Kaste-Stoadalen GNR. 5, 42, BNR. 1, 10, 13, 14, 35 OG 39, 5

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn: Gardsnummer: 5, 42 Bruksnummer: 1, 2, 35 og 39, 5 Tiltakshaver: Adresse: Statens Vegvesen Region Sør Serviceboks 723, 4808 Arendal Navn på sak: Riksveg 359 Kaste-Stoadalen Saksnummer: 07/1189 Registrering utført: Ved: Åsne Dolve Meyer og Unn Yilmaz Rapport utført: Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metall søk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 8 dagsverk i felt og 2 dagsverk til etterarbeid

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for reguleringsplanen er konstruksjonen av en ny veitrase for Riksveg 359 mellom Kaste og Stoadalen, like nordvest for Ulefoss. Området er av det regionale kulturminnevernet vurdert som å ha potensial for automatisk fredete kulturminner. Registrering ble derfor foretatt for å avklare eventuell konflikt mellom slike kulturminner og reguleringsplanen. Figur 1 Lokaliseringen av planområdet i Telemark fylke

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -

7 Området Planområdet strekker seg fra Riksvei 36 nord for Ulefoss, over Eidselva til Stoadalen/Nyhus i vest (se fig 3 og 4). Området begynner i krysset Rv36/Romnesvegen, følger bunnen av en ravine nord for Ulefos Hovedgård, krysser Skaravegen og kommer ut på en høyde like over Eidselva. Her krysser planområdet over til Stoa, og følger den eksisterende Riksvei 359/Lannavegen gjennom Stoadalen frem til krysset ved Nyhus en strekning på omtrent 3 km. Figur 3 Planområdet i Nome kommune, like ved Ulefoss

8 Figur 4 Oversikt over planområdets utstrekning. Like sør for grensen til planområdet i øst ligger et tidligere registrert gravfelt fra jernalder, på kartet merket med rune-r i rosa felt. Den nærmeste rosa trekanten markerer den vedtaksfredete Ulefos Hovedgård. TERRENGET Størstedelen av området består av et skogdekket ravinelandskap med leiregrunn. Enkelte steder er skogen hogget ned, og kun busker står igjen. Området gjennomskjæres av bratte kløfter med bekker i bunnen, og er tungt fremkommelig. De eneste flate/ mindre kuperte områdene ligger langs en høyde øst for Eidselva, området like nedenfor denne høyden i nord, samt gressletten nede ved elva i vest. Figur 5 Illustrasjon av terrenget i den østre halvdelen av området. Gravfeltet ligger inne i skogen i kanten av den dyrkede marken, like ut mot den bratte skråningen mot øst og sør (merket med rune- R i rosa felt)

9 Østre halvdel (fig 5-8): Helt i øst er det allerede sprengt ut masser ved Rv36, og kun en smal stripe bratt skråning ligger urørt ovenfor bruddet. Området går over i en leirete ravinedal med en bekk i bunnen, bevokst med gran, og på den andre siden av Skaravegen med busker, gress og bregner. Her går området på tvers av ravinene. Kun mindre deler av området er åpne hogstflater, det meste er bevokst med tett gran- og løvskog. En traktorvei går gjennom området fra Skaravegen og ut på høyden ved Eidselva. Det går en bratt skråning fra høyden ned til den lille flaten nede ved elven. Flaten er gressbevokst og svært fuktig. Figur 6 Falne trestammer og leiregrunn i ravine. Figur 7 Hogstfelt vest for Skaravegen. Figur 8 Høyden og den lille flaten øst for elva. Figur 9 Gressletten hvor det ble tatt prøvestikk. Vestre halvdel (fig 9-12): Nede ved Eidselva er en smal, gressbevokst slette som skråner ned mot elven. Store deler av dette området er fuktig, og inkluderer et bekkeutløp. Like bak denne går en grusvei med en bratt skråning umiddelbart ovenfor. Denne skråningen er fortsettelsen av ravinelandskapet som planområdet nå går på tvers av langs Stoadalen og langs Rv359. Den østre delen av området er skogbevokst med hovedsakelig gran, mens resten av området er hogget bart med kun busker stående igjen. Lengst vest i planområdet, mellom Rv359 og en grusvei ligger en liten gressbevokst slette som er brukt som lagringsplass for paller og tømmer

10 Figur 10 Bratte skråninger og tett granskog. Figur 11 Hogstfeltet vest i planområdet. Figur 12 Illustrasjon av terrenget i den vestre halvdelen av planområdet. Her kommer formen på ravinelandskapet med bratte kløfter tydelig frem i hogstfeltet til venstre på bildet. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet fra før, derimot ligger det et gravfelt fra jernalder (ID 42743) like utenfor grensen i øst (se fig 4 og 5). Se beskrivelse under: Beskrivelse 42743: Lengst i N: 1. Rundhaug. Inngravning fra ØNØ. Stein i dagen, særlig i N og SØ. D 7m, h 0,7m. 16m SV for 1: 2. Rundhaug. Tydelig i terrenget men uklart markert. D?, h 0,5m. 10m ØSØ for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Utgravd fra N og inn mot midten, dybde 0,5m. Morken stubbe i S. I SSV stikker det frem en steinpakning. D 8m, h 0,7m. 5m SV for 3: 4. Rundhaug. Inngravning fra Ø mot midten, dybde 0,5m. Haugen grenser til åkerland i V. 2 eiketrær og noen furutrær vokser på haugen. D 7m, h 1m. 10m ØSØ for 4 og på et lite svaberg: 5. Rundhaug. Avflatet og med svakt søkk i midtpartiet. Furutre i S og N. D 12m, h 1,5m

11 30m Ø for 1 ligger en uklart markert forhøyning. Bevokst med 2 eiketrær i V og 1 furu i Ø. D 6m, h 0,5m. Tvilsom som gravminne. Terrengbeskrivelse: NV-SØ-gående bergrygg som grenser til dyrket mark i SV. Furu og eik mellom ryggene. Utsikt i alle retninger. Orientering: Feltets SSØ-kant: 300m ØNØ for tunet på Ulefoss gård, 42/5. Strategi og metode Området ble undersøkt med spesiell fokus på kulturminner fra bronsealder/jernalder med tanke på tidligere registrerte funn i området fra denne perioden. I tillegg er terrenget rundt innsjøer og elver potensielle funnområder for steinalderlokaliteter. Forklaring av metodene brukt under registreringen: Visuell overflateregistrering som er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Lokaliseringen av prøvestikkene blir målt inn med GPS. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Åsne Dolve Meyer og Unn Yilmaz, med sistnevnte som feltleder. Åtte dagsverk ble brukt i felt fra , og to dagsverk ble brukt til etterarbeid. Været var delvis svært fuktig men skapte ingen større problemer for arbeidet. Det ble tatt til sammen fire prøvestikk nede på en gressbevokst slette ved Eidselva. Alle prøvestikkene var funntomme. Undergrunnen var leire over hele området, og det begynte å sive inn vann i det sørligste av prøvestikkene. Området like sør for gressletten var svært fuktig og sumpliknende (fig 14). Figur 13 Prøvestikk med innsig av vann i bunnen. Figur 14 En bekk munner ut like ved gressletten

12 Figur 15 Oversikt over prøvestikkene tatt ved Eidselva

13 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet ved denne undersøkelsen. Konklusjon Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Der er derfor ingen konflikt mellom reguleringsplanen og denne typen kulturminner. SKIEN Feltleder / Saksbehandler