Tokke kommune Høydalsmo

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Høydalsmo GNR. 72, BNR. 1, 4, 7, 11, 12, 32, 37, 38, 40 Figur 1. Del av planområdet i Høydalsmo.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Navn på sak: Høydalsmo Saksnummer: Kommune: Tokke Gårdsnavn: Gårdsnummer: 72 Bruksnummer: 1, 4, 7, 11, 12, 32, 37, 38, 40 Tiltakshaver: Adresse: Tokke kommune 3880 Dalen Registrering utført: Av: Rudi Johan Angell Mikalsen, Ulrike Topfer Rapport utført: Av: Ulrike Topfer Metode: Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Kulturminnetype Askeladden id. Kullgrop ID ID ID Kokegrop ID Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C): Det er sendt inn en kullprøve fra kokegropa id Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 6 dagsverk (4 dagsverk i felt, 2 dagsverk med etterarbeid) - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON

4 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG I forbindelse med en kommunal reguleringsplan for et areal i Høydalsmo, Tokke kommune, ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse i tidsrommet 1. 3.november Formålet er å tilrettelegge området for utbygging av næringsareal og leiligheter. Planområdet ligger rett ved riksvei E134 i Høydalsmo, med Oftevannet som avgrensning. Høydalsmo skole ligger omtrent 300m nord for planområdet. Det ble registrert til sammen 3 kullgroper og en kokegrop i planområdet. BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Maritimt museums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. En forenklet, men offentlig tilgjengelig, versjon av denne basen er tilgjengelig på Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner - 3 -

5 innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssoner. Om det ikke er mulig å ivareta kulturminnene på en god måte innenfor planen, er det mulig å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik dispensasjon fra kulturminneloven blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 OMRÅDET Planområde ligger i Tokke kommune. Den begrenses av riksvei E134 i øst og Oftevannet i vest og sør. Høydalsmo sentrum ligger noen hundre meter lengre nord. igur 3: Planområde i Telemark fylke. F - 5 -

7 Figur 4: Planområde i Tokke - 6 -

8 kommune. Figur 5: Planområde i Høydalsmo

9 TERRENGET Terrenget i planområde består hovedsakelig av skogsbevokste flater og våtmarksområder. Den nordligste delen av område preges av tidligere dyrkningsmark på et terrasselignende platå. Flere bygninger og asfaltveier ligger i område, blant annet et begravelsesbyrå, et alderspensjonat (se figur 8) og en bensinstasjon. Vegetasjonen består av furu og bjørk (se figur 7) som delvis vokser svært tett. Lyng og småbusker preger store deler av skogsområde, mens platået i nord er gressbevokst (se figur 6). Videre finnes gressletter i våtmarksområder med innslag av flere knauser og berg. Det finnes en del søppel i form av gamle tønner og plastflasker og lignende i område (se figur 9). Figur 6: Vegetasjon i nordområde. Figur 7: Skogsområde. Figur 8: Høydalsmo Alderspensjonat. Figur 9: Søppel i planområde

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Innenfor planområde finnes to tidligere registrerte lokaliteter: Askeladden ID (kullgrop) og ID (hulvei). Se også figur 10. Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Kullfremstillingsanlegg - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Kullfremstillingsanlegg Stedfesting Fylke: Kommune: Museumsdistrikt: Telemark Tokke Kulturhistorisk museum, Oslo Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Telemark fylkeskommune Utført av: Ivar Malde Instans: Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Kullgrop. Oval form, og 5,25 x 4,5 meter ytre diameter og 1,75 meter nedgraving. Tydelig markert i terrenget. Ligger på en N-S gående bevart brink på ca 5-10 m bredde etter massivt masseuttak/ utplanering i øst og vest for brinken, hvor det er gravd ned til 1 m dybde. Tilstand registrert den Tilstand: Skjemmet Registrert dato: Årsak: Bygg/anlegg, industri/vei Registrert av: Ivar Malde Arealbruk: Næring/industri/massetak Utførende instans: Telemark fylkeskommune Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Veianlegg - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Veianlegg Stedfesting Fylke: Kommune: Museumsdistrikt: Telemark Tokke Kulturhistorisk museum, Oslo Oppretting og ansvar Registrert - 9 -

11 Dato: Ansvarlig etat: Telemark fylkeskommune Utført av: Ivar Malde Instans: Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Rest av hulvei som passerer kullgrop (R ). Orientert NV-SØ. Skadd i begge ender av masseuttak, slik at kun 12 meter er bevart

12 Figur 10: Tidligere registrerte kulturminner i planområde. Utenfor planområde ligger en gravhaug fra jernalder noen meter på den motsatte siden av riksvei E134. Andre kulturminner som en steinalderboplass og dyrkningsspor finnes noen hundre meter unna

13 STRATEGI OG METODE Hovedfokus for registrering var å avdekke fornminner fra bronse- og jernalder under maskinell sjakting. Videre ble det lagt vekt på å registrere kulturminner som er forbundet med jernproduksjon som kullgroper eller jernvinneanlegg. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Platået i den nordlige delen av planområde egnet seg best for maskinell sjakting. Det ble derfor valgt å begynne her. Det ble til sammen gravd 8 sjakter. Videre ble en sjakt lagt i en lysning av den skogsbevokste delen i midten av planområde (se figur 11). Dette ble gjort for å undersøke om det finnes spor etter tidligere dyrkning eller aktivitet. Alle sjaktene ble innmålt med C-POS og dokumentert med bilde. Videre ble det resterende område undersøkt med visuell overflateregistrering. Her ble det lagt vekt på å lete etter forsenkninger i undergrunn eller egnete overflate for bo- eller aktivitetsplasser fra steinalder

14 Figur 11: Sjaktene i planområde

15 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble utført av Rudi Johan Angell Mikaelsen og Ulrike Topfer (feltleder). Maskinfører ved maskinell sjakting var Sondre Breiland. Det ble brukt 4 dagsverk i felt, 1 dagsverk med sjakting og 3 dagsverk med overflateregistrering. Dermed er arbeidsmengden i kostnadsoverslag avkortet med 1 dagsverk, ettersom overflate for maskinell sjakting ikke utgjorde stort nok område. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Under undersøkelsen ble til sammen 4 nye kulturminner registrert, derav 3 kullgroper og 1 kokegrop. Mens kullgropene ble registrert ved overflateregistreringen, ble kokegropen påvist under maskinell sjakting. Figur 12: Automatisk fredete kulturminner som ble registrert i planområde

16 ID KOKEGROP Kokegropen ble funnet under maskinell sjakting på platået i den nordlige delen av planområdet. Gropen ligger omtrent 100m sørøst for riksvei 134 og 30 meter nordvest fra snuplassen ved Høydalsmo alderspensjonat. Kokegropen har et mål av 30x40 cm og ble påvist ca. 30 cm under dagens undergrunn. Det ble tatt en kullprøve herfra for å avgjøre eksakt alder. Figur 12: Kokegrop Askeladden ID Figur 13: Kokegrop i sjakt 5 i planområdet. ID KULLGROP

17 Kullgropen ble registrert under overflateregistrering. Gropen er en avlang nedgraving med nordsørgående retning og 1,6m i ytre mål. Ettersom ingen voller var synlige kan ingen indre mål angis. Gropen ligger i en del av skogsområde som preges av tett furu og bjørk i tillegg til småbusker og mose. I overflaten av gropen ligger en metallboks som kunne antyde en moderne søppelgrop. Det ble gravd med spade for å avgjøre gropens tilstand og funn av spredte kullbiter viser at det handler om ei kullgrop. Disse dateres vanligvis til jernalder og dermed anses gropen som automatisk fredet. Gropen kan muligens være skadet eller forstyrret ettersom det finnes relativt lite kull igjen. Figur 14: Rudi undersøker kullgrop ID , bilde tatt mot nord. ID KULLGROP Gropen preges av sine tydelige voller og den dype forsenkningen i bakken. Formen er nærmere rund og den er 4,60 m i ytre mål og 1,60 m i indre mål. Det vokser både furu og bjørk i vollen, mens det er lyng og gress i bunnen. Det ble påvist et kullag omtrent 20 cm under dagens undergrunn. Gropen ligger i et lettere bevokst skogsområde omtrent 20 m fra vannkanten i nord. Vegetasjon i nord består av våt myrlendt undergrunn med høy gress og småbusker

18 Figur 15: Kullgrop ID blir undersøkt, bilde tatt mot nord. ID KULLGROP Gropen har en avlang form med nord-sørgående retning. Store furu vokser i de tydelige vollene og lyng og mose i grunnen. Gropen ligger i tett skogbevokst område omtrent 10m lengre sør fra kullgropen ID og omtrent 30m fra vannkanten. Det ble påvist et 2cm tykt kullag omtrent 15cm under dagens undergrunn. Både denne og forrige kullgrop ble undersøkt med jordbor for å påvise kull. Figur 16: Kullgrop ID

19 Konklusjon Det ble påvist fire automatisk fredete kulturminner under registrering i planområde, tre kullgroper (Askeladden ID , ID og ID ) og en kokegrop (ID ). Bortsett fra kullgropa ID , som muligens kan være forstyrret, kan alle kulturminnene anses som intakt. SKIEN Saksbehandler