Skien kommune VA-trasé nord for Hoppestad stasjon

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune VA-trasé nord for Hoppestad stasjon GNR. 12, BNR.2, 9. M.FL. Figur 1: Avtorvet flate nær jernbanelinjen. Tatt mot S.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Hoppestad Gardsnummer: 12 Bruksnummer: 2, 9, m.fl. Tiltakshaver: Adresse: Skien kommune, bydrift Pb. 3004, Handelstorget, 3707 Skien Navn på sak: Planlagte gravearbeider nord for Hoppestad stasjon, VA-ledninger Saksnummer: 09/2345 Registrering utført: Ved: Anne Herstad Rapport utført: Ved: Anne Herstad Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 1 dagsverk feltarbeid, 1 dagsverk rapport - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 DATERING... 5 OMRÅDE... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 9 UNDERSØKELSEN... 9 Deltagere og tidsrom... 9 Undersøkelsen Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner KONKLUSJON

4 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG I forbindelse med rehabilitering og arbeid med vann- og avløpsledning nord for Hoppestad bru, ble det den 5. august 2010 utført en arkeologisk registrering av det berørte området. Tiltakshaver er Skien kommune, bydrift. For ledningstrasé A-B planlegges styrt boring i fjell, mens traséen C-D skal legges i det som tidligere har vært veibane. I området rundt Hoppestad er det kjent en rekke automatisk fredete kulturminner i form av gravminner og bergkunst. En kjent gravhaug som ligger nær den nordligste enden av traséen C-D viste seg å være skjemmet av lagring av større steinblokker. Gravhaugen blir ikke berørt av tiltaket, men har en plassering ved en parkeringsplass nært tiltaket, og er viktig å være oppmerksom på. Gravhaugen har ID nr i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. Hele VA-traséen ble overflatebefart og det ble avtorvet rundt flere bergflater innenfor traséen A-B for å søke etter bergkunst. Det ble ikke påvist funn av automatisk fredete kulturminner innenfor området. Figur 2: Planområdets beliggenhet i Telemark fylke

5 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning). OMRÅDE Hoppestad ligger sentralt i Skien kommune, og ca 4 km NNV for Skien sentrum. Hele VA-traséen ligger på Hoppestad, rett nord for Hoppestad jernbanebru

7 Figur 4: Planområdets plassering i Skien kommune. -6-

8 TERRENGET Hoppestad ligger på et NNV-SSØ gående høydedrag med en bratt skråning ned mot jordbruksareal i vest og en noe slakere skråning mot jordbruksareal i øst. Flere gårder ligger på selve høyden, i tillegg til boligfelt med hager. Hovedveien gjennom området går langs toppen av høyden og heter Hoppestadvegen. Figur 5: Flyfoto over Hoppestad. VA-traséen markert med rødt, kulturminner med rosa og R

9 Figur 6: VA-traséen på Hoppestad markert med rødt

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er kjent en rekke automatisk fredete kulturminner på Hoppestad i form av gravminner og bergkunstfelt. Flere funnsteder som representerer sannsynlige gravfunn er også kjent. Kulturminnene er identifisert på figur 7 og 15 og er merket med id nummer fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. STRATEGI OG METODE Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Siden det er kjent flere lokaliteter med bergkunst på Hoppestad ble det i tillegg til den visuelle overflateregistreringen avtorvet på flere bergflater innenfor traséen A-B for å avdekke eventuelle spor etter bergkunst. Tett vegetasjon av busker og kratt gjorde overflateregistreringen utfordrende og tidskrevende. Traséen er tiltross for dette tilfredsstillende registrert. UNDERSØKELSEN DELTAGERE OG TIDSROM Registreringen ble utført den 5. august 2010 av Anne Herstad, feltarkeolog ved Telemark fylkeskommune. Været var varierende med til dels kraftige regnskurer uten at det påvirket arbeidet. Rapporten ble skrevet den 6. august

11 Figur 7: VA-traséen med punktene A og B markert med rødt

12 UNDERSØKELSEN For deler av traséen A-B er det planlagt styrt boring i fjell. Området er svært overgrodd med løvtrær og et variert utvalg av busker og kratt. Området er preget av løse heller og stein som ligger i jordsmonnet i skråningene. Ingen bergflater vistes her med unntak av de øvre 10 cm av en bergflate nær jernbanen og en liten flate nede i et markant søkk noe sør for traséen. Begge flatene ble avtorvet med tanke på bergkunst. Det ble også avtorvet mindre flater innenfor selve traséen, men ingen steder ble det påvist berg som egner seg for bergkunst. Generelt var bergflatene svært oppsprukne og porøse med skifrig avskalling av berget. Figur 8: Eksempelbilde på vegetasjonen på bergknausen. Spaden står midt i planlagt trasé. Tatt mot NV. Figur 9: Løse heller og steiner ligger i skråningen ned mot Hoppestadvegen. Tatt mot NV

13 Figur 10: Avtorvet bergflate ved jernbanesporet. Tatt mot S. Figur 11: Nærbilde av den oppsprukne bergflaten ved jernbanesporet. Tatt mot S

14 Figur 12: Bergflate nede i markant søkk. Tatt mot SV. Figur 13: Bergflate i traséen. Tatt mot N

15 Fra trasépunkt B og nordover går traséen i yterkanten av en åker. Dette området var svært tett bevokst, men hele stykket ble overflatebefart. Traséen gjør så en knekk mot øst og veien. Det ble ikke påvist kulturminner innenfor dette området. Figur 14: Skog og busker mellom åker og bakkeskråning. Tatt mot NNV. Trasé C-D skal gå parallelt med, og rett vest for Hoppestadveien. Her har veitraséen tidligere gått før den ble rettet noe ut. Den sørligste delen av traséen C-D går der det er en busslomme i dag, mens resterende trasé går i yterkanten av hager

16 Figur 15: VA-traséen C-D går parallelt med Hoppestadvegen, og er markert med rødt

17 Figur 16: Traséen C-D skal gå parallelt med dagens vei, fra kummen i høyre bildekant og videre sørover i yterkanten av hagene. Tatt mot S. Kummen i figur 16 er det nordligste punktet av traséen C-D. På den andre siden av veien ligger en gravhaug med Askeladden id Denne ligger tett inntil en parkeringsplass/snuplass i forbindelse med høyspentlinjen her. Ved gravminnets nordøstkant er det deponert en større haug med stein helt inntil gravminnets ytterkant. Gravminnet har en sikringssone på minimum 5 meter og steinen ligger i sin helhet innenfor sikringssonen. Steinen gjør at det er vanskelig å få øye på gravminnet og skjemmer inntrykket gravminnet elles gir. I forbindelse med anleggsarbeidet med VA-anlegget er det viktig å være oppmerksom på dette gravminnet

18 Figur 17: Jorbor med rødt håndtak er plassert på gravhaugen id Stor stein ligger helt inntil gravminnet. Tatt mot SØ. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner i direkte konflikt med traséen. NYERE TIDS KULTURMINNER Ved jernbanelinjen ligger to betongklosser i skogen noe sør for traséen A-B. Her ligger også en sirkulær tørrmurt struktur som ikke har en klar funksjon. Strukturen er ca 2 meter i diameter i ytre mål og ca 1,2 meter i diameter i indre mål. Høyden på muren er ca 0,5 m. Strukturen er tolket som et klart nyere tids kulturminne. Muren er svært lite innrast og lite påvirket av omliggende trær og røtter, noe som ville vært tilfellet om den hadde en høy alder. Dette vises tydelig ved at flere av steinene i toppen er små og løse, men fortsatt ligger på plass. Strukturen ligger tett inntil jernbanelinjen og er ikke i direkte konflikt med traséen

19 Figur 18: Tørrmurt moderne struktur. Jernbanelinjen skimtes så vidt i det lyse partiet i øvre høyre bildekant. Tatt mot SØ. KONKLUSJON I forbindelse med at Skien kommune ønsker å legge til rette for bedre avløpsløsninger nord for Hoppestad bru, ble det den 5. august 2010 utført en arkeologisk registrering av VA-traséen. Et gravminne med id i Askeladden, riksantikvarens kulturminnedatabase, ligger nær den nordlige enden av traséen C-D. Større steinblokker skjuler dette gravminnet noe, og det er viktig å være oppmerksom på dette gravminnet ved anleggsarbeidet. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner i konflikt med VA-traséen. SKIEN Åsne Dolve Meyer For Anne Herstad/feltleder