Sauherad kommune Breiset

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sauherad kommune Breiset GNR. 36, BNR. 1 Bildet viser Breisethytta som ligger innenfor planområdet.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Sauherad Gardsnavn: Breiset Gardsnummer: 36 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: Nils Angar 3683 Notodden Navn på sak: 36/1 Breiset Saksnummer: 08/2582 Registrering utført: og 29.- Ved: Unn Yilmaz, Maria M. Dolve, Geir Sørum, Torbjørn Landmark og Åsne D. Meyer Rapport utført: 03. og Ved: Åsne D. Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgroper og Nyere tids kulturminner i området: Tjæremiler Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Kullprøve #1 = Kullprøve #2= Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 10 Merknader: 8 dagsverk registrering 2 dagsverk etterarbeid - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 9 Deltagere og tidsrom... 9 Automatisk fredete kulturminner... 9 Nyere tids kulturminner KONKLUSJON VEDLEGG Kulturminner

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Nils Angars planer om å legge til rette for bygging av hytter og fortetting av eksisterende hyttefelt ble det gjennomført en arkeologisk registrering av området som blir berørt av planen. Forslaget gjelder et område rundt Breisethytta i Sauherad kommune. Det er fra før ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men topografien innenfor planområdet ligner den man andre steder har funnet kullgroper i. På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Under registreringen ble det gjort funn av ca 60 kullgroper fordelt på 50 lokaliteter. Funnene ble registrert og målt inn, og dataene ble lagt inn i Riksantikvarens database for kulturminner Askeladden. Planområdets beliggenhet i Telemark fylke - 3 -

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Ca fvt Seinneolitikum Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Ca fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. (Fvt=før vår tidsregning) - 5 -

7 Området Planområdet ligger helt nordøst i Sauherad kommune, ca 1,5 km vest for fylkesgrensa og ca 7,5 km øst for Heddalsvatnet. Det går grusvei inn til Breisethytta inne i planområdet. Ca 8 km nordvest for planområdet ligger Notodden sentrum. Planområdets beliggenhet i forhold til Notodden sentrum. TERRENGET Hele planområdet består av utmark, og topografien er variert. Det ligger fra før rundt 80 hytter i planområdet. I den nordvestligste delen stiger terrenget relativt bratt opp mot sørøst. Denne delen av planområdet er bevokst med bartrær, og lengst i nord ligger det felter med gran. Det går flere gamle veier inn i denne delen av planområdet. I den nordvestlige delen av planområdet går det flere gamle veier

8 Langs planområdets sørvestre grense er terrenget bratt og bevokst med furu. Her stiger terrenget mot øst og opp til et flatere område der de fleste eksisterende hyttene ligger. I denne delen av planområdet ligger det også til dels store områder med myr, samt en parkeringsplass knyttet til Breisethytta. I forbindelse med hyttene går det flere nyere grusveier gjennom denne delen av området. I den midtre delen av planområdet ligger det flere områder med myr. Det er i den midtre delen av planområdet at de fleste hyttene ligger. Videre mot øst stiger terrenget oppover mot øst. Her ligger det noe færre hytter. Helt øst i planområdet flater terrenget noe ut. Her ligger det to tjern (Ostetjønn og Smørtjønn), og også store områder med myr. Skogen her oppe er ikke så tett som i det øvrige planområdet. Bildet viser Smørtjønn i den østre delen av planområdet

9 Kartet viser planområdets utstrekning TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Årsaken til dette er mest sannsynlig at disse områdene er dårlig undersøkt med tanke på denne typen kulturminner. Under en plansak ved Bråtatjønn nordøst for Eikeskardet i Notodden ble det funnet 6 kullgroper innenfor et lite område. Terrenget her minner mye om terrenget på Breiset, og kullgropene er også av samme type (små og vanskelige å få øye på). Dateringene på gropene som ble funnet her er jernalder/middelalder. Langs Heddalsvannet vest for planområdet ligger det flere automatisk fredete kulturminner. Disse består av kulturminner knyttet til gårdsbruk, slik som gravhauger og løsfunn fra jernalder. Det er også funnet ei øks fra steinalder her. Strategi og metode Under registreringen var det ventet at man kunne finne kulturminner knyttet til utmark. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Ved funn av det man antar er kullgroper blir det tatt et prøvestikk i midten av anlegget for å påvise kull. Alle funn ble målt inn med GPS og lagt inn i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. -8-

10 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble foretatt og september. Været var relativt bra i undersøkelsesperioden. Med på registreringen var Unn Yilmaz, Geir Sørum, Torbjørn Landmark og Åsne Dolve Meyer. I tillegg var det to av dagene med en skoleelev på arbeidsuke, Maria M. Dolve. Til sammen ble det brukt 8 dagsverk på selve overflateregistreringen, og 2 dagsverk på rapportskriving. Både undersøkelsen og etterarbeidet tok lengre tid enn beregnet, på grunn av det store antallet funn som ble gjort, samt områdets utstrekning. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Under registreringen ble det funnet i underkant av 60 kullgroper fordelt på 50 lokaliteter. Mange av disse lå for seg selv spredt rundt i terrenget, men det var også flere lokaliteter der kullgropene lå flere samlet. Felles for kullgropene er at de er relativt vanskelig å få øye på, og mange av dem kan bare ses som svake groper i terrenget med lave voller rundt. Ettersom terrenget var fult av tuer, gamle stubber og rotvelt som var overgrodd med lyng var det ofte relativt vanskelig å skille kullgropene fra naturlige forsenkninger i terrenget. Det ble stukket med spade i alle kullgropene, og ingen groper ble målt inn uten at det ble påvist kull i dem. For å etterprøve ble det også stukket i undergrunnen utenfor kullgropene, og her ble det påvist lite eller helt fravær av kull. Enkelte av kullgropene var enklere å se enn andre. Kartet viser en oversikt over kulturminnene som ble funnet under undersøkelsen

11 Enkelte av kullgropene ligger i skrånende terreng. Noen kullgroper var lettere å se enn andre. Det ble tatt ut kullprøver av noen av kullgropene for at man skal kunne tidfeste bruken av dem

12 Skoleelev Maria M. Dolve i ei av kullgropene. Mye vegetasjon gjør det vanskelig å se enkelte av gropene. I denne ligger det en spade i midten. Bildet viser ei av kullgropene som ble funnet innenfor planområdet. Det ble prøvestukket i alle kullgropene for å sjekke om det lå et lag med kull i bunnen av gropa. NYERE TIDS KULTURMINNER Under undersøkelsen ble det funnet to anlegg som ble tolket som tjæremiler. Disse vistes som svake groper i skrånende terreng, og med ei synlig renne nedover. Selve gropene var ca 1-1,5 meter i diameter, og rennene ca 30 cm brede. Tjæremiler er frå nyere tid, og dermed ikke automatisk fredete kulturminner. Bildet viser ei av tjæremilene (ID ). Spaden som vises i bildet ligger i renna til anlegget

13 Konklusjon Under undersøkelsen ble det gjort funn av i underkant 60 kullgroper fordelt på 50 lokaliteter. Kullgroper ble i jernalder og middelalder brukt til kullproduksjon i forbindelse med jernframstilling. Det store antallet automatisk fredete kulturminner innenfor et relativt begrenset område er meget spesielt i Sauherad. De store kullgropfeltene som tidligere er funnet i Telemark ligger generelt sett lenger nordvest i fylket. Her er kullgropene også gjennomsnittlig større og lettere og se i terrenget. De siste årene har det blitt funnet en stor mengde av mindre kullgroper, slik som på Breiset. Planområdet ligger i et område som tidligere ikke er så godt gjennomsøkt med tanke på automatisk fredete kulturminner, så det er sannsynlig at man ved nærmere undersøkelser også i områdene rundt planområdet vil kunne finne flere automatisk fredete kulturminner, og da særlig kullgroper og jernfremstillingsanlegg. SKIEN Feltleder Vedlegg: Liste over kulturminner

14 Vedlegg KULTURMINNER Lokalitet Betegnelse Beskrivelse Kullgrop Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Rektangulær. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m. Påvist kull Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Ligger på kanten av skråning, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 6 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,4 m Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m. Kullprøve # Kullgrop Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m Kullgrop Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m Kullgroper 1-1 Ytre mål: 4,5 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. 2-2 Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 1 m Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m. Påvist kull Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Tydelige voller, påvist kull

15 Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m. Ligger på kanten av skråning, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,3 m. Påvist kull Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Tydelige voller hele veien rundt, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Ligger på kanten av skråning, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m Tjæremile Vises som grop i terrenget, ca 1,2 m i diam. Ligger i skrånende terreng, og har ei renne nedover fra gropa Kullgroper 1-1 Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Rekt. Dybde 1 m. Svake voller, påvist kull. 2-2 Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Rekt. Dybde 1 m. Påvist kull Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Rekt. dybde 0,5 m. Tydelige voller hele veien rundt, påvist kull Kullgroper 1-1 Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Tydelige voller, påvist kull 2-2 Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Rektangulær. Dybde 0,4 m. Tydelige voller hele veien rundt, påvist kull. Kullprøve # Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,4 m Kullgrop Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,7 m Kullgrop Ytre mål: 4,5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Tydelige voller hele veien rundt, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 1 m. Ligger på kanten av skråning, påvist kull

16 Kullgroper 1-1 Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Tydelige voller, påvist kull. 2-2 Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Rekt. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Tydelige voller hele veien rundt, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Sirk. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0, Kullgrop Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m Kullgrop Ytre mål: 4,5 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. dybde ca 30 cm. kraftig kullag I bunnen av gropa Kullgroper 1-1 Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Rekt. Dybde 1 m. Tydelige voller, påvist kull 2-2 Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Rekt. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Påvist kull Kullgroper 1-1 Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. 2-2 Ytre mål: 4 m. Indre mål: 0,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Sirk. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. dybde 30 cm. kull I bunnen. Kullgropa er vanskelig å få øye på Kullgroper 1-1 Ytre mål: 3 m. Indre mål: 0,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m. 2-2 Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Tydelige voller hele veien rundt, påvist kull

17 Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Bolle. dybde 30 cm. kull I bunnen Kullgrop Ytre mål: 4,5 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,8 m. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Ligger på kanten av skråning Tjæremile Mulig tjœremile. svak grop I skråning. Renne i nv. som er ca 1,5 m lang og 30 cm bred. Dette er ikke et automatisk fredet kulturminne Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m. Tydelige voller, påvist kull Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 1 m. Tydelige voller, påvist kull