Skien kommune Kongerød skole

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Kongerød skole GNR. 223, BNR. 16 M.FL. Bilde 1: Kongerød skole, Skien.

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 223 Bruksnummer: 16 m.fl. Tiltakshaver: Adresse: Skien kommune Pb. 3004, Handelstorget 3707, 3707 Skien Navn på sak: Kongerød skole Saksnummer: 09/1722 Registrering utført: Ved: Anne Margrethe Scheffler Rapport utført: Ved: Anne Margrethe Scheffler Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking X Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 6 Merknader: 4 dagsverk i felt + 2 dagsverk etterarbeid - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 9 UNDERSØKELSEN... 9 Deltagere og tidsrom... 9 UNDERSØKELSEN... 9 KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for den kulturhistoriske registreringen er et reguleringsplanforslag utlagt til offentlig ettersyn. Reguleringsplanen skal omfatte et område vest for Kongerødveien på Klyve i Skien. Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for gjenoppbygging av nedbrente skolebygninger og bygging av ny idrettshall. Området er i kommuneplanens arealdel vist som eksisterende byggeområde for kommunale bygninger og friområde/idrettsformål. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Kart 1: Telemark fylke med planområdet avmerket

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter - 4 -

6 over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 og 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid

7 Området Planforslaget omfatter Kongerød skole med tilhørende grøntarealer. Området ligger vest for Kongerødveien på Klyve, sørøst i Skien kommune, Telemark. Klyve ligger nært inntil kommunegrensa mot Porsgrunn, ca halvannen km nordvest for Porsgrunn by. Området skolen ligger i er tettbebygd, men med noen grøntområder innimellom. Kart 2: Planområdets plassering i Skien kommune

8 TERRENGET Planområdet omfatter Kongerød skole med tilhørende grøntarealer nord og sør for selve skolebyggene. I sør består dette av en gresskledd flate, tidligere brukt som fotballbane. I utkanten av fotballbanen, i sørøst, er det et litt fuktigere med små sandhauger spredt utover. I sørkant av planområdet strekker det seg en høyspentledning. På en forhøyning i sørøst står det en høyspentmast. Midt på den tidligere fotballbanen er det anlagt midlertidige brakkebygg. Plassen mellom bygningene er gruset. Grøntarealene i nord består av blant annet en skråning hvor det er anlagt en ballbinge. Deler av skolegården er asfaltert. Området består også av to grusbaner. Helt i nord består planområdet av et lite skogholt med grantrær, skilt fra resten av skolegården av en liten, delvis utørret, bekk. Terrenget her er svært skrånende, men har et par mindre skrånende rygger mellom bekken og skråningen. Kart 3: Satelittbilde av planområdet

9 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I området er det tidligere registrert en rekke automatisk fredete kulturminner av ulik art. I umiddelbar nærhet til planområdet, på østsiden av Kongerødveien, ligger det to gravfelt i tillegg til et gravminne. Disse har Askeladden id , og Det ligger også et gravfelt litt lenger øst, Askeladden id Kart 4: Planområdet med gravfelt i umiddelbar nærhet - 8 -

10 Strategi og metode Registreringen ble utført ved visuell overflateregistrering, prøvestikking med spade og maskinell sjakting. Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen ble foretatt av Anne Margrethe Scheffler 07.05, og , i alt ble det brukt 4 dagsverk i felt, 1 dagsverk med visuell overflateregistrering og prøvestikking med spade og 3 dagsverk med maskinell sjakting. Det ble brukt 2 dagsverk på etterarbeid, og Den maskinelle sjaktingen ble foretatt av Roy Odden fra Rolfs graving og planering. Gravemaskinen hadde en skuffebredde på 1,4 m. Været var stabilt og fikk ingen innvirkning på arbeidet. UNDERSØKELSEN I alt ble det gravd 11 sjakter. Se kart 5 for sjaktenes plassering innenfor planområdet. Massene besto hovedsakelig av et matjordslag med varierende tykkelse, over påførte masser i form av sand og grus. Undergrunnen, der den lot seg finne, besto av grågul lys sand, med noe jernutfelling og dyreganger. Sjakt 1-6 ble plassert på området i sør, på den tidligere fotballbanen. I utgangspunktet var planen å legge sjaktene på tvers av terrenget. På grunn av en ca 3 m vid grøft tvers gjennom sjakt 1, måtte denne strategien endres. De andre sjaktene ble derfor plassert for å unngå hindringer i terrenget, slik som blant annet et fotballmål. Alle sjaktene var funntomme. Under sjaktingen ble det klart at det i anleggingen av fotballbanen er blitt tilført betraktelige mengder masser i form av sand og grus. Dette laget var enkelte steder nesten 50 cm tykt. Generelt var det svært vanskelig å finne undergrunnen. I tillegg dukket det opp moderne nedgravninger i form av grøfter i alle sjaktene. For å komme utenom disse ble det nødvendig å forskyve noen av sjaktene underveis

11 Sjakt 7-9 ble plassert i nord. Sjakt 7 og 9 gikk tvers gjennom to grusbaner, mens sjakt 8 ble lagt på en gressflate mellom disse. Alle sjaktene var funntomme. I sjakt 8 dukket det opp noe som kunne minne om et stolpehull. Denne ble imidlertid avskrevet som et steinopptrekk siden massene inneholdt matjord. Også på dette området var det påfylte masser. Sjakt 10 og 11 ble plassert i skråningen ved ballbingen i vest. Begge var funntomme. I sjakt 10 var det svært vanskelig å finne undergrunnen. I sjakt 11 dukket det opp noe som kunne minne om et stolpehull, men denne ble avskrevet da massene viste seg å være torvblandet. Sjaktene ble målt inn med Holux GPSlim. Dette har resultert i at innmålingene er noe unøyaktige. På kart 5 fremkommer det at det ikke ble sjaktet på alle mulige flater. De områdene som ble utelatt var enten asfaltert eller inneholdt vann- og kloakkledninger eller strømkabler. Bilde 2: Området i sør før sjakting. Bildet er tatt mot sør-sørvest. Bilde 3: Området i sør etter sjakting. Bildet er tatt mot sør-sørøst

12 Kart 5: Planområdet med innmålte sjakter. Det skraverte feltet i nord markerer området som er befart og prøvestukket. Den blå sirkelen til høyre for sjakt 1 markerer haugen med høyspentmasten. NB! Satelittbildet som er brukt som bakgrunn er noe foreldet, f.eks er det nedbrente bygget nå fjernet

13 Bilde 4: Sjakt 1, med en bred moderne grøft som skjærer tvers igjennom. Bildet er tatt mot sør. Bilde 5: Sjakt 4, med fire dreneringsgrøfter på tvers i sjakta. Bildet er tatt mot sør. Bilde 6: Profil i sjakt 5. Med tydelig påførte masser

14 Bilde 7: Området i nord før sjakting. Bildet er tatt mot nordvest. Bilde 8: Området i nord etter sjakting. Bildet er tatt mot nord. Bilde 9: Profil sjakt 7. Bilde 10: Sjakt 9, gjennom grusbane. Bilde er tatt mot sør

15 Bilde 11: Området ved ballbingen før sjakting. Bildet er tatt mot vestsørvest. Bilde 12: Område ved ballbinge med sjakt 10. Bildet er tatt mot vestsørvest. Bilde 13: Området ved ballbingen før sjakting. Bildet er tatt mot sør. Bilde 14: Området ved ballbingen med sjakt 11. Bildet er tatt mot sør

16 Sørøst i planområdet står det en høyspentmast. Denne står oppe på noe som kunne minne om en gravhaug. Med tanke på at det i umuddelbar nærhet, på andre siden av Kongerødveien, er flere gravhauger, ble denne derfor undersøkt. Deler av haugen ble avtorvet ved hjelp av gravemaskinen. Det viste seg imidlertid av haugen består delvis av grunnfjell. På grunn av dette og av formen ble den avskrevet. Bilde 15: Haug ved høyspentmast. Bilde er tatt mot nord. Skogholtet i nord ble først befart. Det ble under befaringen ikke funnet synlige kulturminner. Til sammen ble det tatt 5 prøvestikk, alle negative. 4 av prøvestikkene ble tatt på flaten mellom bekken og skråningen. 1 prøvestikk ble tatt på et litt flatere område i skråningen nord på planområdet. Massene i prøvestikkene besto av typisk skogbunn, nesten uten stein og grus. Det var et unntak hvor det tydelig kom fram at undergrunnen besto av påførte masser. Under etterarbeidet ble det klart at det oppsto en feil under innmålingen av de negative prøvestikkene. De innmålte dataene er derfor ikke lagret

17 Bilde 16: Skogholtet med liten flate i forkant, vest i planområdet. To prøvestikk ble tatt her, se pilene. Bildet er tatt mot nordvest. Bilde 17: Forsøk på terrengbeskrivelse av skogholtet. På bildet fremstår området som mindre bratt enn i virkeligheten. Bildet er tatt vest i planområdet, mot nordøst. Bilde 18: Prøvestikket i området med påførte masser, nord i planområdet. Bildet er tatt mot nordøst. Bilde 19: Prøvestikket på den lille flaten litt opp i skråningen, helt nord i planområdet. Bildet er tatt mot sørøst

18 Konklusjon Reguleringsplanforslaget er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner. SKIEN Saksbehandler