Fyresdal kommune Grunnvik

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Grunnvik GNR. 36, BNR. 5 Figur 1. Rydningsrøys og sjakt 2 i planområdet

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Navn på sak: Grunnvik Saksnummer: Kommune: Fyresdal Gårdsnavn: Grunnvik Gårdsnummer: 36 Bruksnummer: 5 Tiltakshaver: Adresse: Gunnar B. Grunnvik 3849 Vråliosen Registrering utført: Av: Ulrike Töpfer, Åsne Dolve Meyer Rapport utført: Av: Ulrike Töpfer Metode: Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Kulturminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C): Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 4 dagsverk (3 dagsverk i felt, 1 dagsverk med etterarbeid) - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsplanen for en del av Grunnvik i Fyresdal kommune, ble det den 27. og 28. oktober 2010 utført en arkeologisk undersøkelse. Grunnlaget for reguleringsplanen er å legge til rette for utbygging av to boligtomter. Området ble undersøkt ved maskinell sjakting og overflateregistrering i tillegg til prøvestikking. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Maritimt museums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. En forenklet, men offentlig tilgjengelig, versjon av denne basen er tilgjengelig på Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssoner. Om det ikke er mulig å ivareta kulturminnene på en god måte innenfor planen, er det mulig å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik dispensasjon fra kulturminneloven blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger

5 Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)

6 Området Området Grunnvik ligger i Kyrkjebygda i Fyresdal kommune (se figur 3 og 4), 100 m fra fylkesvei 355, og 20 m fra Pleie- og omsorgssenter i Kyrkjebygda. Gården Grunnvik ligger rett ved planområdet (se figur 5). Figur 3: Planområdet i Telemark fylke. -5-

7 Figur 4: Planområdet i Fyresdal kommune. -6-

8 Figur 5: Planområdet i Kyrkjebygda

9 TERRENGET Planområdet består av tre deler: området hvor to nye hustomter skal tilrettelegges, et friluftsområde og et kommunalt område (se figur 6). Figur 6: Planområdets oppdeling. Både området som hustomtene skal ligge i og friluftsområdet (markert med henholdsvis gul og grønt farge i figur 6) er preget av småkupert og steinete undergrunn med bjørk og furu (se figur 7 og 8). En del felte trær ligger i området som gjør det delvis vanskelig å bevege seg her. Den delen av området som er kommunalt ligger tett opp til pleie- og omsorgsboligen og er preget av tett skogsvegetasjon, stort sett furu (se figur 9). Planområdet avgrenses av en bekk i øst og en tursti i nord. Videre finnes det rester etter et gammelt gjerde i vestkanten av planområdet. Undergrunnen i østlige deler av planområdet er svært våt, noe som ble bekreftet ved maskinell sjakting her. Lyng og mose preger det meste av planområdets undergrunn, med unntak av en del av området som skal utbygges, som består av gressbevokst undergrunn. Grunnvik er oppholdssted til bever, noe som sees ved de mange trær som dyrene har gnaget på og felt (se figur 10)

10 Figur 7: Vegetasjon i østlig del av planområdet. Figur 8: Småkupert område. Figur 9: Tett vegetasjon i det kommunale området. Figur 10: Spor etter bever. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Ingen automatisk fredete kulturminner er tidligere registrert i planområdet, men det finns både jernaldergravfelt og jernvinne i nærheten. Et stort gravfelt bestående av 20 gravhauger (Askeladden ID 87718) ligger ca 1 km sørøst for planområdet, rett ved Kyrkjebygdas sentrum. To mindre gravfelt ligger i sørlig retning (Askeladden ID: 91736, 91734). Videre kan det nevnes at det finnes en runestein omtrent 3 km nord for planområdet (Skeisteinen, Askeladden ID: ). Se figur 11 for plassering av disse i forhold til planområdet

11 Figur 11: Tidligere registrerte kulturminner i Kyrkjebygda

12 Strategi og metode Ettersom det finnes kulturminner fra jernalder i nærheten av planområdet, var hovedfokus å lete etter lignende kulturminner. Det ble også sett etter mulige aktivitets- og boområder fra steinalder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Maskinell sjakting ble brukt den første dagen i felt. Bare noen få deler av arealet var hensiktmessig å sjakte på grunn av vegetasjon og undergrunn som for eksempel berg, som utelukker muligheten å bruke gravemaskin. Det ble lagt tre sjakter i omtrentlig nord-sør retning (se figur 14). Avstanden mellom sjaktene er derfor ikke regelmessig. Sjaktene ble målt inn med CPOS og dokumentert med bilder. Sjakt 1, som ligger nærmest bekken i øst, lå på svært fuktig undergrunn, som vistes ved at denne fyltes fort med vann (se figur 12). Sjakt 2 og 3 derimot var preget av mer tørre masser. Unntatt sjakt 2, som viste til spor etter moderne pløyning med maskin, bestod bunnen av sjaktene av gammel skogsbunn. Den lysgråe sanda med spor etter røtter var tydelig (se figur 13). Figur 12: Sjakt 1 fyltes fort med vann. Figur 13: Sjakt 3. Andre dagen ble brukt til overflateregistrering av planområdet. En moderne rydningsrøys ble funnet like sør for sjakt 2. Sporene etter moderne pløyning i denne sjakten bekrefter at røysen ikke er førreformatorisk og dermed ikke automatisk fredet (se figur 14 og 15). Ettersom vegetasjon i den sørlige delen var svært tett, ble også prøvestikking anvendt. Til sammen fire negative prøvestikk ble gravd i områder hvor det kunne vært sannsynlig med aktivitet i steinalder (se figur 14)

13 Figur 14: Planområdet og plassering av sjaktene, rydningsrøys og prøvestikk

14 Figur 15: Rydningsrøys. Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen og rapportskriving ble utført av Ulrike Töpfer. Tre dagsverk ble brukt i felt og ett dagsverk til etterarbeid. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Ingen automatisk fredete kulturminner ble påvist i planområdet. Konklusjon Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner i planområdet. SKIEN Feltleder / Saksbehandler