Seljord kommune Grasbekk

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Seljord kommune Grasbekk GNR. 112, BNR. 5 Fra planområdet

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Seljord Gardsnavn: Grasbekk Gardsnummer: 112 Bruksnummer: 5 Tiltakshaver: Adresse: Svein Vetle Trae Frasbekk fjellgard, Gjevarvatn 961, 3890 Vinje Navn på sak: Grasbekk Saksnummer: 06/6963 Registrering utført: Ved: Geir Sørum og Sigrid Mannsåker Gundersen Rapport utført: Ved: Sigrid Mannsåker Gundersen Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: 2 tufter Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt X Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 1 dagsverk i felt + 1 dagsverk for-/etterarbeid. Totalt 2 dagsverk

3 Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 2 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 2 Datering... 3 OMRÅDET... 5 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 9 UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner KONKLUSJON Bakgrunn og sammendrag De arkeologiske registreringene ble utført på bakgrunn av oppstart av planarbeid med Grasbekk Hyttefelt. Stedet ligger ved Gjevarvatn i Seljord kommune. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble registrert 2 tufter som regnes som nyere tids kulturminner. Disse er ikke fredet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike - 2 -

4 kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem

5 Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur X: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 4 -

6 Området Planområdet ligger på nordsiden av Gjevarvatn i Seljord kommune (figur 2). En når dit ved å ta av fra E134 ved Nutheim, og følge fylkesvei 503 til Vollan. Derfra tar en av inn mot Gjevarvatn og følger grusveiene oppover den bratte åsside på nordsiden av vannet (figur 3). Figur 2: Kart som viser planområdets beliggenhet i Telemark. -5-

7 Figur 3: Kart som viser veien fra Seljord til planområdet. TERRENGET Terrenget i planområdet er stort sett ganske bratt (figur 4). Vegetasjonen veksler mellom myr og skog skogen er forholdsvis lysåpen og bærer preg av at dette er et høytliggende landskap (ca m o.h.). Vegetasjonen viser at dette er et område som blir brukt til beite, og hvor skogen blir drevet. -6-

8 Figur 4: Planområdet. Ekvidistanse er 5 m

9 Figur 5 og 6: Vekslende terreng i planområdet. De planlagte hyttene er tenkt oppført i den nordre delen av planområdet. Opp dit har en allerede påbegynt arbeidet med en bilvei (figur 7) denne er ikke markert på kartet figur 4. Figur 7: Utsyn frå området hvor hyttene er planlagt, og nedover veien som er påbegynt. Lengst sør i planområdet er restene av en gård eller støl. Her står flere hus/hytter, og landskapet er preget av å ha vært beitet, eventuelt slått og skjøttet på annet vis (figur 8)

10 Figur 8: Gjvar-roe; gård/støl/hytte i sørlig del av planområdet. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det var ikke kjent noen kulturminner innenfor planområdet fra tidligere. Imidlertid er det kjent en del rester etter jernframstillingsanlegg fra jernalder nede ved Gjevarvatn (Askeladden ID og ). Det ble derfor regnet som mulig å finne spor etter tilhørende virksomhet innenfor planområdet; først og fremst kullgroper. Strategi og metode Planområdet ble vurdert til å ha potensial for spor etter kull-/jernframstilling og annen utmarksbruk, samt evt av rester etter gammel gårdsbebyggelse. Slike kulturminner er synlige på overflaten, og registreringen ble derfor gjennomført ved visuell overflateregistrering. Det innebærer å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området

11 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble utført av Geir Sørum og Sigrid Mannsåker Gundersen. Det var strålende klart høstvær og gode arbeidsforhold. Det ble brukt et dagsverk mindre i felt enn beregnet, fordi terrenget var mer oversiktlig enn på forhånd antatt. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. NYERE TIDS KULTURMINNER På nedsiden/vestsiden av veien ved Gjevar-roe ble det registrert to tufter som ligger tett ved hverandre, like ovenfor en bekk/elv (figur 9 og 10). Det er usikkert hva tuftene har vært brukt til. Det ble observert kull i den nederste tuften, noe som kan tyde på at den har brent ned. Imidlertid ble det ikke observert noe kull i den øvre tuften, og de to grenser direkte inn mot hverandre. Figur 9: Beliggenhet til tuftene på nedsiden/vestsiden av veien ved Gjevar-roe

12 Det er uvisst hvor gamle tuftene er, men sannsynligvis er de av nyere dato (dvs. etter-reformatoriske). De regnes derfor som nyere tids kulturminner av lokal verdi. De er lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden under ID Konklusjon Det ble gjort funn av to tufter fra nyere tid. Disse regnes som nyere tids kulturminner av lokal verdi, og er ikke automatisk fredet. Det er uvisst hvilken funksjon de har hatt. SKIEN Feltleder/saksbehandler