Tokke kommune Eidsborg Stavkirke

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Eidsborg Stavkirke GNR. 35, BNR. 1, 2, 21, 22

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 35 Bruksnummer: 1, 2, 21 og 22 Tiltakshaver: Adresse: Vest-Telemark Museum Eidsborg, 3880 Dalen Navn på sak: Eidsborg Stavkirke Saksnummer: 07/4129 Registrering utført: Ved: Unn Yilmaz Rapport utført: Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Kokegrop Kullholdig struktur Stavkirke Gårdstun Nyere tids kulturminner i området: Gårdstun Gårdstun Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Tre dateringsprøver er sendt inn, resultatene foreligger ikke på dette tidspunktet. Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 4 dagsverk i felt og 2 dagsverk til etterarbeid

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON funnliste/ dateringsprøver

4 Bakgrunn og sammendrag Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for oppføring av tilbygg til eksisterende museumsbygg, etablere ny avkjøring fra Rv 45 og å få utarbeidet en helskapsplan for området ved Eidsborg kirke og museum. Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Registrering ble derfor foretatt for å avklare eventuell konflikt mellom slike kulturminner og reguleringsplanen. Det ble lagt til sammen 18 sjakter i planområdet og gjort funn av en kokegrop (ID ) som er et automatisk fredet kulturminne. Det ble også sendt inn dateringsprøve på en annen struktur (S3) som er å anse som fredet innen resultatene foreligger. Figur 1 Lokaliseringen av planområdet i Tokke kommune, Telemark fylke

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -

7 Området Planområdet ligger på Eidsborg, ca 2 km nord for Dalen i Tokke kommune. Det omfatter jordene rundt Vest-Telemark Museum inkludert flere bygdetun samt stavkirken med kirkegård, og måler omtrent 400 x 350 m på det lengste og bredeste. Området avgrenses i øst av Rv 45, og i sør, vest og nord av skogsbevokste skråninger rundt jordene. Se Fig. 3 og 4. Figur 3 Planområdet ligger på Eidsborg, ca 2 km nord for Dalen i Tokke kommune

8 Figur 4 Oversikt over terrenget i planområdet. TERRENGET Terrenget i planområdet skråner generelt mot sør og vest. Vest og sør for selve museumsbygningen ligger to lange, smale områder som er drenert tjern og myr. Det største er delvis kupert og brukes som sauebeite. Sør og øst for dette ligger en naturlig tørr flate med gårdstun i vest og kirke med kirkegård i sørøst. Øst for kirkegården går et fuktig sluk ned mot Rv 45. Fra platået går en bratt skråning ned i - 7 -

9 sørvest til et stort område med to drenerte myrflater med en liten skråning i mellom. I det vestre hjørnet av planområdet ligger nok et gårdstun. Det er gjort inngrep i form av dreneringsgrøfter, vannledninger og diverse kabler over store deler av planområdet. Kun det tørre platået mellom gårdstunet og kirkegården samt den øverste delen av skråningen er, med unntak av en kabel og en vannledning, relativt urørt. Fig 5 Smalt drenert og grøftet område sørøst for museet. Fig 6 Drenert tjern sør for museet som nå er beitemark. Fig 7 Parkeringsplass og jorder vest for stavkirka. Fig 8 Kupert fuktig område og jorder øst for kirkegården. Fig 9 Bratt skråning ned til gårdstun og drenert myr. Fig 10 Utsikt fra drenert myr mot stavkirka i nord

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert flere kulturminner fra middelalder og nyere tid innenfor planområdet. Se under for kart og beskrivelser fra Askeladden. Figur 11 Oversikt over tidligere registrerte funn i nærområdet, samt den nyregistrerte kokegropa (ID ). Beskrivelse 84071: 1 Stavkirke. Eidsborg Stavkirke. Middelalder Merknad: : Kirken står på en kolle (oprinnelig gravhaug?), en bit fra tunet, ovenfor ferdselsåre og tjern 2 Kirkegård. Middelalder. Merknad: : Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter Mer enn 10 gravlegginger etter Yngste grav Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, Ø. Anslagsvis abgrensning i V Beskrivelse 86682: Gårdstun. Bolig. Etterreformatorisk. Beskrivelse 86685: Gårdstun. Bur Stabbur Loft. Middelalder, før Beskrivelse 86765: Gårdstun. Bolig

11 Strategi og metode Områdene som skulle undersøkes besto av dyrket mark, og hovedfokus for registreringen var å avdekke fornminner fra bronse-, jern- og middelalder. Registreringen ble derfor utført ved hjelp av følgende metode: Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. I alt 18 sjakter på mellom 3-4 meters bredde og med omtrent meters mellomrom ble lagt ut på områdene med dyrket mark. Lengden på sjaktene ble tilpasset terrenget og varierte mellom ca 15 og 55 meter. Strukturene ble snittet for å avgjøre om de skulle beholdes eller avskrives, og prøver til datering ble tatt fra de tre beholdte strukturene. Sjakter og strukturer ble tilslutt målt inn med DGPS, og strukturene ble fotodokumentert i plan og/eller i profil der det var aktuelt. Det ble også tatt dateringsprøve fra bunnen av dyrkningslaget i skråningen sørvest for kirken (se Fig 19). DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Unn Yilmaz (feltleder). Fire dagsverk ble brukt i felt og to dagsverk ble brukt til etterarbeid. Maskinfører var Olav Tveito fra Olav Åge Askje. Været var til tider svært fuktig, men skapte ingen større problemer for arbeidet. Sjaktene ble lagt på flaten vest for stavkirken og i skråningen sørvest for denne. De to smale flatene vest og sørøst for museumsbygningen ble ikke sjaktet da de ifølge Vest-Telemark Museum er drenerte våtområder og i tillegg gjennomgrøftet for diverse kabler. Flatene i bunnen av skråningen, sørvest i planområdet, er også drenert myr (se Fig 13). Her ble det kun lagt to sjakter langs kanten i sør og to sjakter i den lille skråningen mellom de to myrflatene (se Fig 14). Fig 12 og 13 Undergrunnen varierte fra svært steinete på toppen av skråningen til fuktig og myrlendt nede på flata. Matjordlaget varierer mellom gjennomsnittlig cm dybde på henholdsvis topp og bunn av skråningen. Undergrunnen varierer også sterkt fra steinete, grusete masse på toppen av flaten til lys, fin sand øverst i skråningen. Lenger ned i skråningen og ved de nederste myrflatene er undergrunnen

12 leirete med mye stein og berg (se Fig 12 og 13). Flere av de moderne drenerings- og kabelgrøftene som er gravd gjennom området var synlige i de forskjellige sjaktene. Figur 14 Oversikt over planområdet med sjakter og funn

13 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble kun gjort funn i tre sjakter som alle ligger i skråningen sørvest for stavkirken. Dateringsprøven fra dyrkningslaget ble også tatt fra dette området (se Fig 14 og 15). Figur 15 Detaljoversikt over funnbærende sjakter og strukturer

14 Struktur S1 ligger 5 m vest for det nordvestre hjørnet på den nye kirkegården (se Fig 15). Det er en sirkulær, avrundet nedgravning som måler 180 cm i diameter og er ca 65 cm dyp. Fyllet er gråbrun sandblandet masse med små trekullfragmenter. På 40 cm dybde ligger et 1 cm bredt kullholdig lag. Det ble tatt kullprøve (nr 4), men kullmengden er sannsynligvis svært liten. S1 ligger 25 m nord for S2. Ingen moderne aktivitet kunne påvises, og S1 kan slik muligens knyttes til førreformatorisk tid. Figur 16 S1 i flate sett mot NØ, med snitt i den sørvestre kanten. Struktur S2/ ID ligger 25 m sør for S1, 15 m fra kirkegårdsmuren. Det er en oval kokegrop med mål 190 x 90 cm. Den har tydelig kullrand langs ytterkanten, og gråbrunt sandblandet fyllmasse med trekullfragmenter og noe skjørbrent stein. S2 ble snittet i den østligste enden. Profilen er avrundet og 22 cm på det dypeste. Kullranden fortsetter tydelig langs kanten og bunnen. Kullprøve nr 1. Figur 17 S2 i flate sett mot NØ, med tydelig kullrand rundt kanten

15 Struktur S3 ligger i steinete undergrunn lenger bort i skråningen, ca 50 m nordvest for S1 (se Fig 15). Det er en kullholdig sirkulær nedgravning som måler 140 cm i diameter. Fyllet er mørkt brunsvart med mye trekull, og fragmenter av skjørbrent stein. Det er antydning til en kullrand i den nordre halvdelen. Strukturen ble snittet i øst, og profilen skrår ned fra ca 5 cm i sør til 20 cm dybde i nord (se Fig 18). Konsentrasjonen av kull er også større i den nordlige enden av strukturen. Ingen moderne aktivitet kunne påvises, og S3 kan slik muligens knyttes til førreformatorisk tid. Det er sendt inn prøve til datering (kullprøve nr 2) og inntil resultatene foreligger anses S3 som vernet. Figur 18 S3 i profil, sett mot vest. Det ble lagt en sjakt ned langs skråningen mellom S1/ S2 og S3 (se Figur 15). Her kunne en følge dyrkningslaget i forhold til undergrunnen, og se hvordan jordmassene har seget ned skråningen fra ca 20 cm dybde på toppen ned til nesten 2 m dybde i bunnen av sjakta. Mellom dyrkningslaget og undergrunnen lå et ujevnt men tydelig kullag på ca 3 5 cm tykkelse. Det ble tatt en kullprøve (nr 3) på cm dybde midt på sjakta som vil kunne gi en indikasjon på tidspunkt for rydning av jordet. Figur 19 Kullprøven ble tatt under dyrkningslaget, midt på bildet. Tatt mot øst

16 Konklusjon Det ble registrert en kokegrop (S1/ ID ) innenfor planområdet. Det er også sendt inn dateringsprøve fra en kullholdig struktur (S3) som er å anse som vernet inntil resultatet foreligger. Reguleringsplanen er dermed i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Til tross for en god del moderne aktivitet i området er alle de nylig påviste kulturminnene intakte. Planområdet omfatter et særlig interessant kulturlandskap med stavkirke, kirkegård og gårdstun fra middelalder. Den nyregistrerte kokegropa utgjør det første forhistoriske kulturminnet i denne delen av Eidsborg, og kan sammen med datering av dyrkningslaget gi ny informasjon om den tidlige jordbruksbosetningen i dette området. SKIEN Feltleder Vedlegg: Funnlister (diverse jordprøver inkludert)

17 FUNNLISTE/ DATERINGSPRØVER Dateringsprøver ble tatt fra følgende strukturer: Nr 1: Kokegropa (ID ) (Navn: Eidsb-kokegr) Nr 2: S3 (Navn: Eidsb-S3) Nr 3: Dyrkningslag (Navn: Eidsb-dyrkn) Nr 4: S1 Kun prøver nr 1-3 ble sendt inn for datering