Bø/Sauherad kommune RV 36 Mannebru-Brattestå

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø/Sauherad kommune RV 36 Mannebru-Brattestå GNR. 50 OG 91, BNR. 27, 76, 81 OG 1, 12, 42, 66, 110

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø og Sauherad Gardsnavn: Gardsnummer: 50 og 91 Bruksnummer: (50/) 27, 76, 81 (91/) 1, 12, 42, 66, 110 Tiltakshaver: Adresse: Statens Vegvesen, Region Sør Serviceboks 723, 4808 Arendal Navn på sak: Rv 36 Mannebru-Brattestå Saksnummer: 07/401 Registrering utført: Ved: Unn Yilmaz Rapport utført: Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking X Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Stolpehull Kullholdig struktur Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) To kullprøver er sendt til datering, resultatet foreligger ikke på dette tidspunktet. Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 3 dagsverk i felt og 1 dagsverk til etterarbeid. Det ble brukt 1 dagsverk mindre i felt enn planlagt

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for opparbeidelse av gang- og sykkelvei langs Rv 36 fra Brattestå i Sauherad til Mannebru i Bø. Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner like utenfor planområdet. Den regionale kulturminneforvaltningen anså det derfor som nødvendig å utføre registreringsarbeid for å avklare forholdet mellom reguleringsplanen og fredete kulturminner. Det ble til sammen tatt 22 prøvestikk og lagt 7 sjakter i planområdet. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i prøvestikkene. Derimot ble det funnet stolpehull og kullag i en sjakt som inntil dateringsprøver foreligger har status som fredete kulturminner. Reguleringsplanen er dermed i konflikt med de automatisk fredete kulturminnene i påvente av disse resultatene. Figur 1 Lokaliseringen av planområdet i Bø og Sauherad kommune, Telemark fylke

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -

7 Området Planområdet strekker seg over ca 3 km fra Mannebru i Bø kommune til Brattestå i Sauherad. Bortsett fra et utvidet område ved Mannebru består planområdet av en ca 10 m bred trase ut fra Rv 36. I krysset ved Storkås krysser trassen Rv 36 fra å gå langs den sørvestre siden til å gå langs den nordøstre siden av riksveien. Figur 3 Planområdet strekker seg mellom Bø og Gvarv

8 Figur 4 Oversikt over terrenget i planområdet. TERRENGET Terrenget i traseen varierer mellom dyrket mark, små skogsholt, grøfter, bratte skråninger, asfalterte parkeringsplasser og gressplener. Mye av planområdet omfatter bratte skråninger og grøfter eller asfalterte områder og hager som ikke ble berørt av registreringsarbeidet. -7-

9 Figur 5 Begynnelsen av traseen ved Mannebru. Figur 6 Leireravine med skog nord i planområdet. Figur 7 Sjakt 2 på Stordal. Figur 8 Sjakt 3 på Homlebrekke. Figur 9 Prøvestikk på smal stripe skog. Figur 10 Skråning og grøft sør i planområdet

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I den sørlige enden av planområdet er det registrert flere gravfelt som ligger ca 200 m øst og ca m sør for enden på traseen. Nedenfor følger kart og beskrivelser fra Askeladden. Beskrivelse 42788: Haug 1: En rund haug, d ca 10m, h ca 1,8m. Haugen er svært tydelig i terrenget, men noe uklart markert, særlig i SØ. Det er anlagt blomsterbed i SV-del av haugen, samt en steintrapp som går opp til toppen. Haug 2: Ca 20m SV for nr 1, en rund haug, d N-S ca 6m, h 75cm. Haugen er avflatet på toppen med et svakt søkk i SØ. Haugen er tydelig i terrenget men noe uklart markert, særlig i SØ hvor terrenget skåner jevnt ned mot Bøelva. I SØ-del, i kanten av haugen, ligger det en komposthaug. I utkanten av haugen i Ø er det gravd et hull, ca 50cm i d. På toppen av haugen, rundt langs kanten er det plantet gran. Terrengbeskrivelse: Forholdsvis flat dalbunn som vannet har formet. Bøelva renner fra N og S-over. Utsikt til Skåråfjell i N, Haukvikfjell i Ø, Hetterudfjell i S og Brisås i V. Orientering: Haug nr 1 ligger SØ for og kant i kant med uthus og snaut 50m V for elva. Figur 11 Kart over tidligere registrerte kulturminner i området

11 Beskrivelse 71011: 50m ØNØ for kryss mellom gårdsveien til Håtveit, 91/5, og 91/7: Rundhaug, godt synlig og klart markert. Det er brudt inn i haugen fra Ø inn mot sentrum. dybde ca 1,70m, l ca 7m. Det vokser lauvkratt på haugen. D 17m, h ca 3m. Terrengbeskrivelse: Flat dyrket mark. Utsikt til Lifjell i NV, Nes i Ø. Orientering: 280m V-VNV for V-hjørnet av den største bygningen på Telemark planteskole, 91/55,57. Beskrivelse 70992: Haug 1: Lengst i N nærmest gårdsvei til Håtveit en stor rund haug, d 10m, h 1,70m. Haugen er tydelig i terrenget og tydelig markert. Noe utgravd i toppen fra V og inn mot sentrum. Dybde ca 75cm. Tett bevokst med gran. Haug 2: ØSØ og kant i kant med nr 1, en rund haug, d 8m, h 1,2m. Søkk i haugens overflate, d 1,5m, dybde 50cm. Gran og furu på haugen. Haug 3: SSV og kant i kant med nr 2, en liten flat haug, d 4,5m, h 40cm. Haugen er noe utgrav, dybde 30cm, d 1m. Haugen støter opp til en ny grusvei i SØ. Haug 4: Ca 6m ØSØ for nr 3 og på den andre siden av veien, en rund haug, d ca 10m, h ca 1,70m. Det er gravd fra NNØ og inn mot haugens sentrum. Haug 5: Ca 5m Ø for nr 4, en noe uklart formet haug, d N-S ca 5m, h ca 50cm. Haugen er noe utgravd i midten, de utgravde masser kan være årsaken til at haugen ikke har en rund form som de andre. Haug 6: Ca 12m ØSØ for nr 5, en rund haug tydelig i terrenget men svært uklart markert. D Ø-V ca 15m, h 1,5m. Stort krater i haugen, d ca 4m, dybde ca 2m. Terrengbeskrivelse: En svkt N-hellende skogsmark. Skogen stenger for utsikt. Orientering: Ca 4m S for veikryss på gårdsvei til Håtveit. Sideveien går i NØ-retning imot jernbanelinjen. Beskrivelse: Inntil V-kant av skogsbilveien, bla til Ødegården, 91/9,10,20: Rundhaug, uklart markert bortsett fra i SSV. i SSV. Bevokst med bjerk og smågran. Noe usikker som fornminne. Terrengbeskrivelse: Ø-helling. Barskog. Orientering: Ca 30m SV for kryss mellom skogsvei og gårdsveien til Håtveit, 91/5, 300m V-VSV for S-hjørnet av den største bygningen på Telemark planteskole, 91/55,57. Strategi og metode Det er fra før registrert flere gravfelt fra jernalder like utenfor planområdet, og det er derfor antatt muligheter for å finne flere spor av bosetning fra samme periode i området. I tillegg går traseen nært et elveløp, så muligheten for å støte på steinalderboplasser måtte også tas med i betraktning. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn

12 Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Det ble først foretatt prøvestikk i terrenget innenfor planområdet hvor forholdene kan ha ligget til rette for steinalderbosetning. Plasseringen av disse 22 prøvestikkene ble målt inn med GPS. I alt 7 sjakter på mellom 3-4 meters bredde ble lagt ut på områdene med dyrket mark, (se fig 16). Lengden på sjaktene ble tilpasset terrenget og varierte mellom ca meter. Matjordlaget varierte mellom cm dybde, og undergrunnen varierte mellom leire, silt/sand og grus med kulestein. Undergrunnen var tørr, ingen drensrør kom til syne og alt av kabler var peilet ut på forhånd og sjaktet utenom. Enkelte strukturer ble snittet for å avgjøre om de skulle beholdes eller avskrives, og prøver til datering ble tatt fra stolpehull og en kullkonsentrasjon i sjakt 5. Sjakter og strukturer ble tilslutt målt inn med DGPS, og strukturene ble fotodokumentert i plan og/eller i profil der det var aktuelt. Figur 12 Sjakt 4 og 5 på Breibekk. Figur 13 Grus og stein mellom sjakt 6 og 7. Figur 14 Gammelt ardspor under moderne plogfurer. Figur 15 S2 og S3 snittet i sjakt

13 Figur 16 Oversikt over sjaktene

14 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Det ble brukt tre dagsverk mellom til prøvestikk og sjakting, samt dokumentasjon av disse i felt. Været var stort sett tørt, og skapte ingen større problemer for arbeidet. Undersøkelsen ble foretatt av undertegnede feltleder. Maskinfører var Yngve Rønningen fra Kaasa Maskin AS. På grunn av en tidligere gravd 6 m bred og 2 m dyp grøft til vannledning over de tre eiendommene i planområdets sørlige del falt sjaktingen på disse jordene bort, og registreringsarbeidet ble forkortet med ett dagsverk i forhold til planlagt tidsforbruk. Figur 17 Detaljkart over sjakt 1 og 2,.fra nord mot sør

15 Figur 18 Detaljkart over sjakt 3. PRØVESTIKK Det ble tatt til sammen 22 prøvestikk langs traseen der forholdene egnet seg for dette, for det meste på områdene med dyrket mark. Alle prøvestikkene var funntomme. SJAKTER Det ble lagt i alt syv sjakter over dyrket mark langs traseen. Kun sjakt 5 inneholdt strukturer, deriblant to små stolpehull og en kullholdig struktur. Se figur 20 samt strukturlisten i vedlegget for detaljert beskrivelse av disse

16 Figur 19 Detaljkart over sjakt 4 til 7, fra nord mot sør. Kun sjakt 5 inneholder strukturer. Mellom sjakt 6 og 7 ligger tre avbrutte forsøk på sjakter pga kun grus og stein i undergrunnen

17 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble funnet stolpehull og kullag i sjakt 5 (se fig 20 og strukturlisten). Disse har fått strukturnummer S1, S3 og S4. Det ble ikke funnet spor etter moderne aktivitet eller moderne gjenstander relatert til disse strukturene, og de ligger i et område med tidligere dokumentert jernalderaktivitet. Kullprøver ble tatt fra to av strukturene (S1 og S4). Inntil dateringsresultatene foreligger anses disse kullagene som vernet. Konklusjon Reguleringsplanen for Rv 36 Mannebru-Brattestå er i konflikt med automatisk fredete kulturminner da det i denne undersøkelsen ble registrert stolpehull og en kullholdig struktur som anses vernet inntil resultatene fra dateringsprøven foreligger. SKIEN Feltleder / Saksbehandler Vedlegg: Liste over strukturer Plantegning

18 Figur 20 Detaljoversikt over strukturer i sjakt

19 STRUKTURLISTE SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Lite stolpehull. Blandet rød- og gråbrunt fyll med trekullfragmenter. Fyllet er fast og leirete i forhold til undergrunnen rundt som består av sand og fin grus. Mål: 26 cm i diam, 13 cm dypt i profil. Spiss bunn. Kullprøve nr 1. 5 S1 X Sirkulær, 25 cm diam, 9 cm dyp i profil med flat bunn. Rødbrunt fyll med trekullfragmenter. Kullprøve nr 2. S2 X

20 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Lite stolpehull. Fyll som S1. Mål: 25 cm diam, 17 cm dypt med spiss bunn. Ligger ca 160 cm nord for S1. S3 X Oval, kullholdig struktur med noe diffus avgrensning. Mål ca 80 x 30 cm, 18 cm dyp i profil med ujevn, spiss bunn. Kullholdig, mørkt brunt fyll med spetter av lysere sand. I profilen som ble gravd bort var det et varmepåvirket område med rødlig sand og kull. Kullprøve nr 3. S4 X

21 Forts S4-20 -

22 - 21 -