Sauherad kommune Ødegård

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sauherad kommune Ødegård GNR. 91, BNR. 20, 225, og 234

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Sauherad Gardsnavn: Ødegården Gardsnummer: 91 Bruksnummer: 20, 225, og 234 Tiltakshaver: Tor Olav Ødegården Adresse: Hetterudvegen Gvarv Navn på sak: Ødegård 2 Saksnummer: 08/2540 Registrering utført: , 25., Rapport utført: og Ved: Ved: Anna Mcloughlin og Anja Nordvik Sætre Bjørn Christian Edvardsen Anja Nordvik Sætre og Bjørn Christian Edvardsen Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Løsfunn - keramikk (UAV) Nyere tids kulturminner i området: Ingen Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 10 dagsverk 1 dagsverk sjakting, 7 dagsverk prøvestikking og 1 dagsverk ettearbeid I alt gikk det med yterligere 1 dagsverk på tilleggsregistrering rundt keramikk funnet inkludert oppdatering av rapport

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom sjakting prøvestikking Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsplanarbeid knyttet til planområde på Ødegården gård i Gvarv kommune i Telemark er det blitt utført en kulturhistorisk registrering innenfor det berørte området. Det er planlagt etablering av et nytt boligfelt innenfor planområdet, og i den sammenheng skal det etableres en ny veitrase inn til området. Under registreringen ble det gjort funn av keramikk, og det aktuelle området automatisk fredet. Figur 2: Oversiktskart over planområdets plassering i Telemark fylke - 3 -

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssoner. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 4 for en mer detaljert inndeling. Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Ca fvt Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca fvt Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Figur 4: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling (fvt.= før vår tidsregning)

7 Området Planområdet ligger på gården Ødegården i Gvarv kommune i Telemark. Planområdet ligger vest for Gvarv sentrum i enden av Nordsjø. Øst for planområdet ligger det et boligfelt. Det er fra før bygget på to av tomtene som ligger innenfor planområdet. Plangrensen følger en skogsvei i vest. Deler av nordgrensen går i en rett linje langs eiendomsgrensen mot nord ned til starten av boligfeltet nedenfor. Deretter følger den eiendomsgrensen videre mot sør og omkranser en utstikker av planområdet mot øst. Sørgrensen går delvis over dyrket mark. Figur 5: Planområdets plassering i Sauherad kommune - 6 -

8 Figur 6: Planområdets plassering i nærområdet - 7 -

9 Figur 7: Planområdet og nærområdet - 8 -

10 Figur 8: Planområdet - 9 -

11 TERRENGET Planområdet ligger hovedsakelig på udyrket mark, men det strekker seg korridor på dyrket mark langs sørsiden av området. Terrenget innenfor planområdet består av en helling mot øst som ender i en bergrygg. Nedenfor bergryggen forsetter hellingen. Undergrunnen i området består av sand- og grusmasser. Den vestlige delen av planområdet har tidligere vært et plantefelt som nå er hogget. Vegetasjonen består av bringebærkratt og unge trær innimellom hogstavfallet. Ustikkeren mot øst er i dag bevokst med ung, tett skog og kratt. Her er det våtere enn på sletten i vest. Det går en skogsvei i øvre kant av planområdet mot vest. Denne har en avstikker ned mot gården langs kanten av åkeren og hogstfeltet. Mot sør går grensen over dyrket mark. I midte del av området følger grensen av halvsirkel ut. Innenfor dette området er det i dag beite- og lufteområder for hestene på gården. Figur 9: Sørvest i planområdet var det ung bladskog Figur 10: Store deler av planområdet var et hogstfelt Figur 11: Hogstfeltet lå på en slak helling mot øst Figur 12: Hellingen endte i en bergrygg, men sandmassene fortsatt videre nedenfor

12 Figur 13: Vegetasjonen på utstikkeren mot øst bestod av tett bladskog og kratt Figur 14: Området var våtere enn hellingen i overkant TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I nærområdet er det derimot registrert flere typer automatisk kulturminner, hovedsakelig gravminner fra jernalderen. Et utvalg av disse vil bli gjennomgått og kartfestet nedenfor. Informasjonen er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner GRAVFELT Kilder (litteratur m.m.): Se top ark reg J.S. Munch 1950, Østveidt 91/8. Beskrivelse: Haug 1: En rund haug, d ca 10m, h ca 1,8m. Haugen er svært tydelig i terrenget, men noe uklart markert, særlig i SØ. Det er anlagt blomsterbed i SV-del av haugen, samt en steintrapp som går opp til toppen. Haug 2: Ca 20m SV for nr 1, en rund haug, d N-S ca 6m, h 75cm. Haugen er avflatet på toppen med et svakt søkk i SØ. Haugen er tydelig i terrenget men noe uklart markert, særlig i SØ hvor terrenget skåner jevnt ned mot Bøelva. I SØ-del, i kanten av haugen, ligger det en komposthaug. I utkanten av haugen i Ø er det gravd et hull, ca 50cm i d. På toppen av haugen, rundt langs kanten er det plantet gran. Terrengbeskrivelse: Forholdsvis flat dalbunn som vannet har formet. Bøelva renner fra N og S-over. Utsikt til Skåråfjell i N, Haukvikfjell i Ø, Hetterudfjell i S og Brisås i V. Orientering: Haug nr 1 ligger SØ for og kant i kant med uthus og snaut 50m V for elva GRAVFELT Kilder (litteratur m.m.): Sigvald Oppebøen: Artikkel i Varden, årstidsskriftfor Onsøy Historielag.Fredrikstad Blad av : Fant stor helleristning. Beskrivelse: Haug 1: Lengst i N nærmest gårdsvei til Håtveit en stor rund haug, d 10m, h 1,70m. Haugen er tydelig i terrenget og tydelig markert. Noe utgravd i toppen fra V og inn mot sentrum. Dybde ca 75cm. Tett bevokst med gran. Haug 2: ØSØ og kant i kant med nr 1, en rund haug, d 8m, h 1,2m. Søkk i haugens overflate, d 1,5m, dybde 50cm. Gran og furu på haugen. Haug 3: SSV og kant i kant med nr 2, en liten flat haug, d 4,5m, h 40cm. Haugen er noe utgrav, dybde 30cm, d 1m. Haugen støter opp til en ny grusvei i SØ. Haug 4: Ca 6m ØSØ for nr 3 og på den andre siden av veien, en rund haug, d ca 10m, h ca 1,70m. Det er gravd fra NNØ og inn mot haugens sentrum. Haug 5: Ca 5m Ø for nr 4, en noe uklart formet haug, d N-S ca 5m, h ca 50cm. Haugen er noe utgravd i midten, de utgravde masser kan være årsaken til at haugen ikke har en rund form som de andre. Haug 6: Ca 12m ØSØ for nr 5, en rund haug tydelig i terrenget men svært uklart markert. D Ø-V ca 15m, h 1,5m. Stort krater i haugen, d ca 4m, dybde ca 2m

13 Terrengbeskrivelse: En svkt N-hellende skogsmark. Skogen stenger for utsikt. Orientering: Ca 4m S for veikryss på gårdsvei til Håtveit. Sideveien går i NØ-retning imot jernbanelinjen GRAVMINNE Kilder (litteratur m.m.): J.S. Munvhs top ark reg fra Beskrivelse: Rund toppet haug, d NØ-SV 16m, h 2,5m. Haugen er utgravd fra V mot midten og massene er kastet ut mot åkerkant i V. Også litt utgravd fra S. Spor etter grøft kan ikke lenger sees. Det vokser endel bjørk på haugen. Rundt den N-del av haugen går det en vei fra gårdsveien til Håtveit. Oddvar Slemmelid opplyste at han har funnet 2 kniver under arbeid på jordet der Munchs hauger på 91/13 lå. Steinsamlinger kan tyde på at det ennå finnes rester av haugen. Pløyes hvert annet - tredje år. Terrengbeskrivelse: Flat dyrket mark som heller svakt mot NV. Orientering: Haugen ligger ca 10m NØ for gårdsvei til Håtveit og ca 200m rett V for planteskolen GRAMINNE Kilder (litteratur m.m.): UO top.ark: J.S: Munche: Top.ark.reg Haug nr. VI på gnr 91/9. Beskrivelse: Inntil V-kant av skogsbilveien, bla til Ødegården, 91/9,10,20: Rundhaug, uklart markert bortsett fra i SSV. i SSV. Bevokst med bjerk og smågran. Noe usikker som fornminne. Terrengbeskrivelse: Ø-helling. Barskog. Orientering: Ca 30m SV for kryss mellom skogsvei og gårdsveien til Håtveit, 91/5, 300m V-VSV for S-hjørnet av den største bygningen på Telemark planteskole, 91/55, GRAVMINNE Kilder (litteratur m.m.): UO top.ark: J.S. Munch: Top.ark.reg Beskrivelse: 50m ØNØ for kryss mellom gårdsveien til Håtveit, 91/5, og 91/7: Rundhaug, godt synlig og klart markert. Det er brudt inn i haugen fra Ø inn mot sentrum. dybde ca 1,70m, l ca 7m. Det vokser lauvkratt på haugen. D 17m, h ca 3m. Terrengbeskrivelse: Flat dyrket mark. Utsikt til Lifjell i NV, Nes i Ø. Orientering: 280m V-VNV for V-hjørnet av den største bygningen på Telemark planteskole, 91/55, GRAVFELT Kilder (litteratur m.m.): UO top.ark: I. Marten: Innberetning Beskrivelse: Inntil grusvei i Ø: 1. Haug, restaurert i S-kant. Lav og flat med noe ujevn overflate. Bevokst med noe stor gran- og furutrær. Grøft rundt med bro i NV og VNV. D langs veien 15m, på tvers av den, 10m, h under 1m. Ca 25m VSV for nr 1 og 8-10m NØ for N-hjørnet av det Ø bolighuset: 2. Haug av liknende størrelse

14 Overflaten nokså ujevn. Fotgrøft med bro i NØ, muligens også i V. Under registreringen sto et lekestativ i N- kanten. D 15m Ø-V, vel 10m N-S, h ca 0,5m. Terrengbeskrivelse: Flat mo med blandingsskog av gran, furu og løvtrær. Orientering: Haug 2: 8-10m NØ for N-hjølrnet av det Ø-stre bolighuset. Figur 15: Oversiktskart over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet Strategi og metode

15 Planområdet ligger i tilknytning til en gård og den innmark. Det er ikke tidligere funne kulturminner innenfor planområdet. I nærområdet er det derimot avdekket flere automatisk fredete kulturminner tidligere, i form av gravminner og løsfunn som kan knyttes til bosetning i jernalderen. Den nære plasseringen til gårdsområdet, sammen med funnene fra nærområdet, gjorde at et av fokusene for undersøkelsen ble knyttet til spor etter bosetning fra jern- og middelalder. Samtidig ligger planområdet i et område som også har potensiale for steinalderfunn. Under steinalderen var vannstanden i Telemark opp mot 70 meter høyere enn den er i dag. Nordsjø, som ligger øst for planområdet, var på den tiden en del av en fjordarm som strakte seg opp fra Skiensområdet og innover i landet. Det ble derfor i tillegg benyttet metoder for å avdekke spor etter bosetning fra steinalderen under registreringen. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Planområdet består av en lang, slakk helling med tørre grus- og sandmasser. Hele denne hellingen ville under steinalderen være et gunstig sted å etablere en bosetning av kortere eller lengre art. Det ble under registreringen fokusert på områder der helling knakk eller hadde for av utstikkere. Dette er områder dom ville vært strender eller odder når vannet stod så høyt. Det ble startet med å prøvestikke i øvre del av planområdet mot vest. Her er det en knekk i landskapet. Deretter ble det fokusert på mulige strender og odder langs hellingen. Flaten nedenfor bergryggen var et annet hovedfokusområde. På områdene der det i dag er dyrket mark ble det tatt i bruk gravemaskin for å avdekke mulig spor. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen ble utført , 25. og , og ble utført av Anna Mcloughlin og Anja Nordvik Sætre (feltleder). Den maskinelle sjaktingen ble utført av maskinfører Magnar Nordbø fra Kaasa Maskin. I løpet av registreringen ble det gjort justeringer i budsjettet. Det var budsjettert med 4 dagsverk sjakting, men ble brukt 1 dagsverk. Det var budsjettert med 7 dagsverk prøvestikking og ble brukt 6. Etterarbeidet ble utført I tillegg ble det utført en tilleggssjakting av området rundt der keramikkbiten ble avdekket (figur 16). Dette ble gjort for å avklare om keramikken kunne skrive seg til et gårdsanlegg fra oldtiden,

16 eller om det dreide seg om et tilfeldig løsfunn av et keramikk fragment. Denne flatavdekkingen ble utført av Bjørn Christian Edvardsen. Totalt ble det brukt 10 dagsverk på undersøkelsen. Figur 16: Oversiktskart over planområdet der prøvestikkene er markert med gult og rødt og sjaktene med gult

17 SJAKTING Det ble lagt til sammen 4 sjakter innenfor planområdet. Disse ble lagt langs den sørlige grensen, vest for veien som krysset planområdet inn til gårdsområdet. Sjakt 1 og 2 ble lagt fra vest til øst langs den delen av åkeren som var innenfor planområdet. Undergrunnen i sjaktene bestod av tørre sandmasser. Det var spredte områder med rødbrun sand og grå silt. Det var lite stein i undergrunnen. Undergrunnen var tilsvarende undergrunne i hogstfeltet mot nord. Matjordlaget var mellom cm og der var tydelige pløyespor ned i undergrunnen. Sjakt 3 og 4 ble lagt like vest for gårdsveien i et inngjerdet område som i dag blir benyttet til beit- og lufteområde for hester. Sjaktene var orientert fra nord til sør. Det var tilsvarende undergrunn i sjaktene som i sjakt 1 og 2, men det var mer stein i jordmassene. Spesielt i sørlig del av sjaktene. Det ble ikke gjort funn i sjaktene. Figur 17: Sørvestre del av planområdet var bevokst med furu og gran Figur 18: Veien var i sørvestre del påfylt med skimmerstein FLATAVDEKKING/SJAKTING Flatavdekkingen av området nærmest det positive prøvestikket ble gjennomført for å avklare om keramikken kunne skrive seg til et gårdsanlegg fra oldtiden, eller om det dreide seg om et tilfeldig løsfunn av et keramikk fragment. Det ble her avdekket en flate som målte 17 x 16 meter. Og området som ble åpnet lå direkte over det positive prøvestikket. De øverste 20 cm av jordsmonnet ble tatt av. Undergrunnen besto av finkornet sandmasser, og bar tydelig preg av å være skogsbunn. Det kunne ikke påvises noen form for strukturer i dette laget og det ble heller ikke påvist kull i noen form under undersøkelsen. Keramikkbiten som ble funnet blir dam betraktet som et løs funn. Lokaliteten rundt er et funnsted med en foreløpig uavklart vernestatus, da det er noe usikkert på frå hvor dette fragmentet kommer fra. Figur 19: Viser hogstfelt og maskin før avdekking. Figur 20: Viser den avdekkete flata under en lav sol

18 Figur 21: Viser prøvestikk, funnsted og flata som ble avdekket som kontroll

19 PRØVESTIKKING Det ble prøvestukket i det resterende område av planområdet, med unntak av utstikkeren mot øst der det var veldig vått. Det ble fokusert på tørre flater med sand- og grusmasser i undergrunnen. Da dette gjaldt stort sett hele området ble det valgt ut området der det var knekk i helling mot sør og området som lå høyere enn hellingen rundt. Det ble lagt i alt 60 prøvestikk innenfor planområdet (figur 16). Det ble påvist et keramikkskår i ett av prøvestikkene. Figur 22: Det ble lagt i alt 60 prøvestikk innenfor planområdet Figur 23: Prøvestikkene ble lagt på områder med sand- og grusmasser AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det var ikke tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Under registreringen ble det funnet et keramikkskår av oldtidskeramikk under prøvestikking ID Figur 24: Viser keramikkbiten. Figur 25: Viser keramikkbiten

20 Figur 26: Viser magringen i keramikken Figur 27: Viser den ru kanten på keramikken. Konklusjon Under registrering i planområdet nord for gården Ødegården ble det påvist oldtidskeramikk under prøvestikking. Funn av keramikk kan knyttes opp mot aktivitet i form av blant annet bosetning eller gravlegging. Det ble videre foretatt en utvidet registrering av flata der keramikken ble påvist. Det kunne her ikke påvises noen spor etter anlegg eller strukturer som kunne sies å være automatisk fredete kulturminner. Keramikkbiten blir derfor betraktet som et løsfunn, hvor funnstedet får en uavklart vernestatus da det er uklart hvor dette keramikkfragmentet har sin opprinnelse. Dette vil si at det til tross for keramikkfunn, ikke kunne påvises automatisk fredete kulturminner under registreringen. Reguleringsplanen for området er dermed ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner. SKIEN Feltleder Vedlegg: Askeladden registreringsskjema. Løsfunn Keramikk skår

21 - 20 -