Bamble kommune Eik gård

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Eik gård GNR.27, BNR. 2

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn: Eik gård Gardsnummer: 27 Bruksnummer: 2 Tiltakshaver: Adresse: Arkitektkontoret Bøvre og Brochsenius as Storgata 171, Postboks 1050, 3905 Porsgrunn Navn på sak: Eik gård Saksnummer: 09/877-2 Registrering utført: og Ved: Anja Nordvik Sætre Rapport utført: og Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking X Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 5 dager registrering og 2 dager etterarbeid - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 9 UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Undersøkelse i skog undersøkelse på dyrket mark Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner... Feil! Bokmerke er ikke definert. KONKLUSJON Ingen kulturminner

4 Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for registreringen på Eik gård i Bamble er reguleringsplanarbeid. Områdets som berøres av planen ligger øst for Rv. 352 og sør for Eik gård på Langesundshalvøya i Bamble. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av næringsbygg/kontorbygg. I kommuneplanens arealdel er området vist som framtidig byggeområde for forretning og offentlig virksomhet. Det er gjort flere funn automatsk fredete kulturminner i nærområdet, og området hadde potensial for funn innen planområdet. Det ble derimot ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet under registreringsarbeidet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger

5 Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur X: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 Området Planområdet ligger i Bamble kommune, sørøst i Telemark fylke. Området ligger sør for gårdsbygningene på Eik gård som ligger langs Rv. 352 mellom Stathelle og Langesund. Planområdet avgrenses av veier mot vest og sør, og delvis av en gårdsvei mot nord. I øst går plangrensen langs en kirkegård. Oversiktskart over planområdets plassering i fylket - 5 -

7 Oversiktskart over planområdets plassering i Bamble kommune - 6 -

8 Oversikt over planområdet TERRENGET Området består i dag av henholdsvis dyrket mark og skog. Vegetasjonen innen planområdet består av tett lauvskog. Skogen konsentrerer seg hovedsaklig om en liten høyde som er innkranset av dyrket mark. Terrenget inne i skogen er kupert med flere små hauger og far. Det går flere turstier gjennom i skogen. Inne i skogen var det gjort hogst enkelte steder. -7-

9 De dyrkede flatene omkranser skogen. Området mot sør er stedvis veldig vått. Flaten som grenser mot kirkegården i øst har blitt benyttet til korndyrkning, mens de resterende flatene er blitt brukt som slåttemark. Det ligger to boliger innenfor planområdet med tilhørende låver. Disse har tilhørende hager og gårdsplasser. Eik gård er i dag et bygdemuseum. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det var ikke tidligere registrerte kulturminner innenfor planområdet. Det er derimot et registrert løsfunn i nærområdet. Opplysninger om funnet er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Den røde sirkelen markerer funnstedet for et tveegget sverd (Id 33069) -8-

10 Id Arkeologisk lokalitet løsfunn Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: K Kristiansen: Innb Beskrivelse: Her ble under pløyning rundt 1920, funnet: Tveegget sverd. L 56+8= 64cm, br 4cm, t 0,3cm (bladet), t 0,5cm (grepet), tverrstykke 9cm. Det var ikke antydning til knaus på stedet. Sverdet oppbevares på bruket. Terrengbeskrivelse: N-S-orientert åkerlapp, på toppen av N-S-gående bergknaus, omgitt av blandingsskog. Utsyn mot Gjømle i S. Orientering: 30m NØ for NØ-hjørnet av driftsbygningen på gården. Strategi og metode Bamble kommune er et område der det er registrert et vidt spenn av kulturminner fra alle tidsperioder. Planområdets beliggenhet, samt funn i nærområdet, skulle dermed tilsi potensial for funn innenfor planmrådet. Da det skulle undersøkes i både i dyrket mark og i skog ble det tatt i bruk flere registreringsmetoder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Det ble undersøkt parallelt i skog ved hjelp av prøvestikk og på dyrket mark gjennom maskinell sjakting. Sjaktene ble lagt på skrå av åkrene, for på denne måten dekke et størst mulig område med tanke på funn av bosetningsspor som hus, kokegroper m.m. Alle stikk og sjakter ble målt inn og dokumenter ved hjelp av CPOS (gps). Det ble benyttet digitalt kamera til fotodokumentasjon

11 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble utført , men etterarbeidet ble gjort og Med på undersøkelsen var Hans Christian Edvardsen og Anja Nordvik Sætre (feltleder). Været var bra i undersøkelsesperioden. Sjaktingen ble utført av Rolf Grohs A/S. UNDERSØKELSE I SKOG Det ble undersøkt i skogområdet ved hjelp av overflateregistrering og prøvestikking. Det ble ikke påvist noen synlige strukturer på markoverflaten. For å finne strukturer som kunne være gjemt under jorden ble alle egnede flater prøvestukket. Dette er hovedsaklig tørre flater med sandholdig undergrunn. Det ble i alt tatt 29 prøvestikk (se kart side 11). Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i noen av prøvestikkene. Over til venstre: Mulige strukturer ble undersøkt ved å se etter kull Over til høyre: Det var tett løvskog i området Venstre: Egnede flater ble prøvestukket

12 UNDERSØKELSE PÅ DYRKET MARK Alle dyrkede flater innenfor planområdet ble undersøkt ved hjelp av maskinell sjakting. Det ble lagt til sammen 28 sjakter på flaten (se kart side 11). Disse var 3-4 meter brede og ble lagt med meters mellomrom. Åkrene ble delt opp i fem flater for lettere å skille områdene fra hverandre. Planområdet med prøvestikk og sjakter avmerket. Tallene henviser til inndelingen av flatene som blir beskrevet på side

13 Flate 1 Flate 1 bestod av en innstikker fra flate 2. Det ble lagt tre sjakter på flaten, og disse ble orientert nordøst-sørvest. Flaten var veldig fuktig, og vann seg inn i sjaktene kort tid etter oppgraving. Dette gjaldt spesielt området mot sørvest. Her var det gravd opp til en kum, men denne klarte ikke å ta av for alt vannet. Dyrkningslaget var grunt på flaten, og pløyespor kom tydelig frem i undergrunnen. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner på flaten. Over til venstre: Flate 1 sett mot nord Over til høyre: Kum og vått område i sørøstre del Til venstre: Sjakt med pløyespor

14 Flate 2 Flate 2 er avgrenset i øst og vest av skog, og heller mot sør. Det ble lagt fem sjakter på flaten, og disse er orientert nordøst-sørvest. Undergrunnen besto av gulbrun sand spettet med gulrød sand. Matjordlaget varierte mellom cm. De tre nordligste sjaktene hadde veldig fuktig undergrunn og ble fylt med vann. Det var flere dreneringsgrøfter, samt pløyespor i undergrunnen. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete på flaten. Flate 2, sett mot nord Nordligste sjakt på flate 2, vanntilsig Flate 3 Denne flaten ligger vest for bebyggelsen på planområdet. Det ble lagt 8 sjakter på denne flaten, og disse hadde orienteringen nordøst-sørvest. Undergrunnen på flaten bestod av lys grågul sand spettet med rødbrune partier. Det var tydelige pløyespor mot nord. Matjordlaget varierte i dybde, fra 40 cm i kanten mot øst til cm i midtre del av flaten. Det sørligste sjaktene mot flate 2 ble fylt med vann. Det var gravd synlige dreneringsgrøfter i dette området. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner på flaten

15 Oversikt over flate 3 mot sør Flate 4 Undergrunnen bestod av gulbrun sand med tydelige pløyespor Flate 4 var avgrenset av gårdsvei mot nord, gangvei mot vest og et skogsholt mellom flate 3 mot øst. Området var ikke slått på en stund, og i nordvestre hjørne var det tilrettelagt med et slått område for parkering for besøkende til Eik gård. Dette området ble ikke sjaktet da det så ut til å være planert ut. Det har trolig også vært omroting mot vest i forbindelse med anleggelsen av gangvei. Det ble lagt fire sjakter på flaten, og disse var orientert nordvest-sørøst. Undergrunnen bestod av grå sand spettet med gulbrun sand og stein. Det var enkelte pløyespor, samt flere grøfter for drenering og vannledning. Matjordlaget var på mellom cm over hele flaten. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner på flaten

16 Undergrunnen på flate 4, sett mot nordvest Flate 5 Flate 5 er avgrenset av kirkegården i øst, vei i sør og skogsområder i vest og nord. Det er tidligere dyrket korn på åkeren. Flaten og kirkegården er del av en større flate som stekker seg mot nord og sør, avgrenset av et høyde i øst. Denne flaten her vært dyrket i lengre tid, og er kjent som et godt jordbruksområde. Det ble lagt til sammen 8 sjakter på flaten, og disse ble orientert øst-vest. Den nordligste sjakten ble lagt noe utenfor planområdet ved en feil. Undergrunnen består av gulbrune, tørre sandmasser med rødbrune sandflekker, og stedvise en del strandrullet stein. Midtre del av flaten er noe fuktigere, og her siger det til vann ila sjaktingen. Matjordlaget varierer fra cm til cm dypt. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner på flaten

17 Oversikt over flate 5 sett mot nord, kirkegården mot øst AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke påvist noen automatisk fredete kulturminner under registreringen innenfor planområdet på Eik gård. INGEN KULTURMINNER Konklusjon Registreringen på Eik gård viste at reguleringsplanen for området ikke er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. SKIEN Saksbehandler