Tinn kommune Brendstaultunet

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Brendstaultunet GNR. 120, BNR. 1 Figur 1:Myr i planområdet. Tatt mot S.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Brendstaultunet Gardsnummer: 120 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: TinnBygg eiendom AS TinnBygg Eiendom AS, Postboks 70, 3661 RJUKAN Navn på sak: Brendstaultunet Saksnummer: Registrering utført: Ved: Joakim Wintervoll Rapport utført: Ved: Joakim Wintervoll Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 2 Merknader: 1 dagsverk i felt, 1 dagsverk etterarbeid - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med tilrettelegging for fritidsboenheter med tilhørende anlegg ved eiendommene ved Brendstaulstunet, varslet Telemark fylkeskommune om behov for undersøkelser etter automatisk fredede kulturminnet i planområdet. Området ligger i en del av Telemark med høy tetthet av kulturminner. Området ble undersøkt og ingen automatisk fredede kulturminner ble funnet innenfor planområdet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger

5 Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 Området Planområdet ligger i Tinn kommune i Telemark Figur 3: Planområdet i Telemark. -5-

7 Planområdet ligger ca. 4km øst for Rjukan sentrum, like ved Gaustablikk. Figur 4: Planområdets plassering i Tinn kommune. -6-

8 Figur 5: Planområdet er delt inn i to områder, et i øst nærmest Brennstaul og et i vestlig nærmest Løkjestaul. Tallene på kartet er Bnr nummer. TERRENGET Terrenget i planområdet i øst ligger i en skråning mellom en motorvei i vest og et mindre hyttefelt i øst. Området er veldig kupert og har få flater. De flatene som befinner seg på området er dominert av myr. Vegetasjonen er tett barskog, med lyng. Lyngen ligger hovedsakelig rett på berg

9 Figur 6: Oversiktsbilde over det Østlige planområdet. Meget kupert og tett barskog. Tatt imot SV. Figur 7: Oversiktsbilde over det Østlige planområde. Flater er dominert av myr. Tatt imot SV

10 Terrenget i det vestlige planområdet kan beskrives som et platå som ligger nedenfor en skråning i øst og ovenfor en skråning i øst. Sør for planområdet ligger et moderne hyttefelt. Også her er området kupert og den nordlige delen av planområdet er dominert av myr. Tre tjern ligger også innefor planområdet. Figur 8: Tjern i det vestlige planområdet. Tatt imot SV. Figur 9:Kupert myrområde i den nordlige delen av den vestlige planområdet. Tatt imot NØ

11 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Tidligere i området har det blitt registrert kullfremstillingsanlegg ca. 2 km øst for planområdet og rett ved Gaustablikk. Figur 10: Oversikt over kulturminner i nærområdet som er blitt lagt inn i den arkeologiske databasen Askeladden. Lokalitet Arkeologisk lokalitet Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Kullfremstillingsanlegg Fylke: Telemark ØK-kart: BR Kommune: Tinn Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Einung Kulturhistorisk museum, Oslo Kilder (litteratur m.m.): Ingen. Beskrivelse: 4m SSV for SØ-hjørnet av en tømmerhytte på 106/2 på et lite fremspring i den bratte skråningen: Rund grop. Klart markert. Grankratt i gropens N-kant, bjerk i S-kant. Gress og lyng. D 2m, dybde 0,7m. Terrengbeskrivelse: Bratt, noe kupert S-helling. Granskog, bjerk, gress og lyng. Utsikt gjennom trærne mot

12 Kvitavatn og Toriskyrkja. Orientering: 170m NV for stølsbua på Vatnedalen, 106/2, 1,5km Ø-ØNØ for Gaustablikk Høyfjellshotell. Lokalitet Arkeologisk lokalitet Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Kullfremstillingsanlegg Fylke: Telemark ØK-kart: BR Kommune: Tinn Gårdsnavn: Einung Kilder (litteratur m.m.): Ingen. Beskrivelse: 1m Ø for stien mot V-enden av Tjønnsettjønn, på en slak Øhellende flate og i en lysning i skogen:rund grop: Klart markert med voll, br 1m, unntatt i V der den er nedtråkket av stien. I gropas N-kant nedrotnet bjerk. Gress og lyng. D 3m, dybde 0,8m. 90m SØ for gropa ble det funnet enkelte slaggbiter. De lå påen liten kolle, i SØ-kant av en istykkersprengt hvit kvartsblokk. Terrengbeskrivelse: Slak Ø-helling. Tett granskog. I bunnen lyng og gress. Utsikt stengt av skog. Orientering: 275m SV for bua på Tjønnset seter. Strategi og metode Gitt de tidligere funnene av automatisk fredede kulturminner i nærområdet, var det aktuelt å se etter lignende kulturminner innefor planområdet. Kullframstillingsanlegg er godt synelige i overflaten og man trenger ikke foreta store inngrep i marka for å registrere dem. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Overflateregistreringen begynte i det østlige planområdet, hvor det ble gått systematisk frem og tilbake over hele området på langs med lengden av planområdet og bortover. Det vestlige området ble tatt til siste, med samme metode. Det ble tatt foto av området og stukket med jordbor for å undersøke undergrunnen

13 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble utført , av feltleder Joakim Wintervoll. Været var overskyet med litt duskeregn, men ingenting som hindret undersøkelsen. Det var heller ikke noe snø på marka som hindret sikt. Rapporten ble skrevet av Joakim Wintervoll. Konklusjon Det ble ikke funnet noen automatisk fredede kulturminner innefor planområdet, planen er dermed ikke i konflikt med kulturminner. SKIEN Feltleder/saksbehandler