Hjartdal kommune Ørvella bru

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Hjartdal kommune Ørvella bru GNR.81, BNR. 1 OG GNR 79, BNR 9 Figur 1 Bilde av Ørvella bru

2 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gårdsnavn: Gårdsnummer: 81 og 79 Bruksnummer: Tiltakshaver: Statens vegvesen Adresse: Stetens vegvesen Region sør. Postboks 723 Stoa Arendal Navn på sak: Ørvella bru Saksnummer: 13/1621 Registrering utført: Ved: Maria Solem Rapport utført: Ved: Maria Solem Tidsbruk Forarbeid Dagsverk Maskinell sjakting Overflateregistrering 1 Dagsverk Prøvestikking 1 Dagsverk Metallsøk Dagsverk Etterarbeid 1 Totalt 3 Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet: Fornminnetype Askeladden id. Andre kulturminner innenfor planområdet: Kullprøver ( 14 C) sendt til datering: Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner Merknader: Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 KULTURMINNER, LOVVERK OG DATERING... 3 Datering... 4 Området... 5 Terrenget Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Innmåling KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med oppstart av reguleringsplan for ny Ørvella bru på E134 i Hjartdal kommune ble det utført en arkeologisk registrering for å undersøke om det er automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Planen går ut på å bygge ny bru. Plasseringen er tenkt der hvor eksisterende bru ligger i dag, med breddeutvidelse nedstrøms. Det skal i anleggsperioden etableres en midlertidig bru ca 15 meter nedstrøms med tilhørende anleggsvei. Den arkeologiske undersøkelsen bestod i to dagsverk overflateregistrering og prøvestikking, samt ett dagsverk til rapportskriving. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Kulturminner, lovverk og datering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Maritimt museums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner eldre enn 100 år. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert.fgh En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Publikumsversjonen av Askeladden heter Kulturminnesok.no, og er tilgjengelig for alle. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av - 3 -

5 reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. Datering Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 3 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)

6 Figur 3 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Området Planområdet ligger i øst i Hjartdal kommune, på grensen til Notodden kommune, i Telemark fylke. Ørvella bru ligger va 1 km vest for avkjøringen til Gransheradveien (rv 361), og ca 4 km øst for Sauland kirke. I vestenden av planområdet ligger Åmnesfossen, hvor det er en rasteplass med informasjonsskilt om kommunen, et motell og en kunsthåndverksbutikk

7 Figur 4 Kart over Telemark fylke

8 Figur 5 Kart over planområdets plassering i Hjartdal kommune

9 Figur 6 Kart over planområdet

10 Figur 7 Ortofoto over planområdet

11 Terrenget Planområdet strekker seg langsmed E134, på begge sider av veien. Området nord for veien var svært utbygd, med både næringslokaler, vei og gårdsanlegg. Området sør for veien var i mindre grad utbygd. Området sør for veien bestod av delvis granskog, med fin, ly sandgrunn, og et større område med småskog i form av bjørk, rogn og små grantrær, med rullesteinsundergrunn. Det var stedvis svært vått. Figur 8 Bilde av vått område i planområdet

12 Figur 9 Bilde av E1354 samt gardstun nord for veien. Figur 10 Bilde av planområdet nord for E

13 Figur 11 Bilde av planområdet sør for E134. Figur 12 Bilde av granskog

14 Figur 13 Bilde av Ørvella bru

15 Tidligere registrerte kulturminner Det er tidligere registrert flere automatisk fredede kulturminner i nærområdet. ID Art Beskrivelse Kullfremstillingsanlegg Kullgrop på ca. 2,80x2,40 m og ca. 50 cm dybde. Bunnformen er oval. Det ble påvist kull i bunnen. Kullgropa ligger på et platå bestående av furumo og bærlyng. Masser av sand har blitt tatt ut fra platået, og kullgropa ligger ca. 2-3 m fra platåkanten Kullfremstillingsanlegg Kullgrop på ca. 3x3 m og ca. 30 cm dybde. Bunnformen er sirkulær. Det ble påvist kull i bunnen. Kullgropa ligger i skråning i blandingsskog. Noen trær vokser i gropa Fangstlokalitet Dyregrav. Ca 8 m i diameret. tilnærmet sirkulær. Ligger på en furumo, med bratt fall på to steder Funnsted Lengst NØ på jordet og mot V-kanten av skogen, fant en gårdsarbeider i 1920-årene: C24568 Meisel av flint Røysfelt Steinrøys som ligger i skrånende terreng Kullfremstillingsanlegg Kullmile ca 8 m i diameter Kullfremstillingsanlegg Kullgrop Gårdstun Gravfelt Samlingen består av 4 rundrøyser. Lengst i N: 1. Rundrøys avmiddels rundkamp og noe bruddstein. Svært uklart markert. Avrundet form. Midtpartiet helt utkastet i en NØ-SV-gående 1m br sjakt gjennom hele røysa. Det som er igjen danner to ujevne, mindre forhøyninger i terrenget. Tett mosekledd med lyng. D 7m, h 0,4m. 3m SV for 1: 2. Rundrøys av middels rundkamp. Klar, men nedgrodd markering, tydelig i terrenget. Jevnt avrundet form. I sentrum mindre utkastinger, ellers stort serundet form. I sentrum mindre utkastinger, ellers stort sett urørt. Mose- og lyngdekke med noen store furutrær i S- og V- siden. D 6m, h 0,5m. 12m SØ for 1 og 11m N for skogsbilvei: 3. Rundrøys av middels rundkamp. Klart markert. Jevnt avrundet form. Midtpartiet utrota. L 3m, br 1m, dybde 0,2-0,3m. Tynt lyng- og mosedekke, noen store furutrær. D 10m, h 0,7m Kullfremstillingsanlegg Kullgrop på ca. 5,30x5,20 m og ca. 60 cm dybde. Bunnformen er sirkulær. Det ble påvist kull i bunnen. Kullgropa ligger i skråning i blandingsskog. En stor gran og ei lita bjørk vokser i vokser i gropa Funnsted I en haug som besto av grus - nå planert - fant Mattis Thorbjørnsen i 1927: C24317 a-f. Gravfunn som omfatter 2 økser, 1 pilspiss, 1 kniv, del av munnbit og rangle. Alt av jern. Det ble også funnet en del kull og hestetenner

16 59330 Funnsted Lengst NØ på jordet og mot V-kanten av skogen, fant en gårdsarbeider i 1920-årene: C24568 Meisel av flint. Figur 14 Tabell over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet. Figur 15 Kart over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet

17 Strategi og metode Hovedfokus for registreringen var å avdekke fornminner ifra stein-, jern- og middelalder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca. 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Planområdet ble overflateregistrert, og der hvor undergrunn og området tilsa det, ble det prøvestikket for å se etter steinalderlokaliteter. Alle prøvestikk ble målt inn med GPS. Deltagere og tidsrom Undersøkelsen Den arkeologiske registreringen med påfølgende etterarbeid ble foretatt av Maria Solem. Feltarbeidet ble foretatt 3. og 4. juni og etterarbeidet ble foretatt 5. juni. Det ble brukt tre dagsverk til sammen på undersøkelsen. Innmåling Alle prøvestikkene ble innmålt med GPS og toughbook. Det var god satellittdekning i området, men tett granskog gjorde at noen av innmålingene ble unøyaktige. Prøvestikkene Det ble tatt 15 prøvestikk under undersøkelsen. Samtlige av disse var negative, det vil si at det ikke ble gjort funn i noen av dem. Prøvestikkene ble lagt sør for E134. De fleste prøvestikkene ligger vest for elven. Dette området var flatt, med fin lys sandundergrunn, bevokst med store grantrær. Det var ingen undervegetasjon. Det ble også lagt noen prøvestikk på østsiden av elven. Her var det svært mye berg og rullestein, og det var nesten umulig å grave i bakken. Området her var bevokst med gress, og noen små bjørketrær. Vegetasjonen her viser at det var meget skrint jordsmonn, og svært mye stein i bakken

18 Figur 16 Kart over prøvestikkene

19 Figur 17 Bilde av område hvor det ble prøvestikket. Konklusjon I forbindelse med oppstart av reguleringsplan for ny Ørvella bru på E134 i Hjartdal kommune ble det utført en arkeologisk registrering for å undersøke om det er automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner. SKIEN Maria Solem.. Feltleder / Saksbehandler

20 Vedlegg: Figur 1 Bilde av Ørvella bru... 1 Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) Figur 3 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid... 5 Figur 4 Kart over Telemark fylke Figur 5 Kart over planområdets plassering i Hjartdal kommune Figur 6 Kart over planområdet Figur 7 Ortofoto over planområdet... 9 Figur 8 Bilde av vått område i planområdet Figur 9 Bilde av E1354 samt gardstun nord for veien Figur 10 Bilde av planområdet nord for E Figur 11 Bilde av planområdet sør for E Figur 12 Bilde av granskog Figur 13 Bilde av Ørvella bru Figur 14 Tabell over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet Figur 15 Kart over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet Figur 16 Kart over prøvestikkene Figur 17 Bilde av område hvor det ble prøvestikket

21 - 20 -