Bø kommune Torstveit Lia skogen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer: Diverse Bruksnummer: Diverse Tiltakshaver: Adresse: Jernbaneverket Utbygging Postboks 4350, 2308 Hamar Navn på sak: Tostvedt Lia skogen Saksnummer: Registrering utført: Ved: Anna McLoughlin og Bjørn Kristian Edvardsen Rapport utført: Ved: Anna McLoughlin Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Fornminnetype Dyrkningsflate med rydningsrøyser og åkerrein (UAV) Askeladden id. ID Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) 1 Kullprøve fra åkerrein ID Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 3 dagsverk 2 dagsverk registrering + 1 dagsverk etterarbeid Uavklart konflikt til datering foreligger behandles som automatisk fredet

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 4 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 9 Deltagere og tidsrom... 9 Automatisk fredete kulturminner / Nyere tids kulturminner... 9 KONKLUSJON VEDLEGG

4 Planområdets beliggenhet i Telemark fylke

5 Bakgrunn og sammendrag Hensikten med reguleringsplanen er å lage ny trasé over jernbanelinja (Sørlandsbanen). Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner like utenfor planområdet. Telemark Fylkeskommune utførte en arkeologisk registrering i nærheten av planområdene i november Det ble da gjort funn av flere automatisk fredet kulturminner (se rapportene fra Telemark fylkeskommune v/anja N. Sætre, datert og ). Under undersøkelsen fant vi to rydningsrøysfelt med talls rydningsrøyser, samt åkerrein. Planområdet ligger like øst for Bø, ca meter fra sørlandsbanen. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og - 4 -

6 middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssoner. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 2 detaljert inndeling. Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid

7 Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Ca fvt Seinneolitikum Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Ca fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Figur 2: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling (fvt.= før vår tidsregning). Området Planområdet omfatter to plangrenser mellom Torstveit og Lia-skogen, like øst for Bø sentrum i Bø kommune. Området skråner mot nord og ligger ca meter fra jernbanesporet. Det er både dyrket mark og skog innenfor planområdet. I høsten 2008 ble et større område like i nærheten av planområdet undersøkt av Anja Nordvik Sætre og Unn Ylmaz ved Telemark Fylkeskommune

8 TERRENGET Planområdene strekker seg langs Lia-skogen, og ender nord og øst for Lia-gården. I den vestlige delen begynner det med bjørkeskog med innslag av furu og gran, og blåbærlyng (Bilde 1 og 2). 1 2 Så blir det skrinn furuskog med blåbærlyng, og der de to planområdene skiller seg er det bjørkeskog og gress (som her ligger under løv). (Bilde 3 og 4) 3 4 Like før man ankommer Lia gården er det et stykke granskog (bilde 5 og 6). Den østlige delen av planområdene er dyrket mark langs undersiden av gården, mens på oversiden var det bratt ås med beitemark

9 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere ikke registrert automatisk fredet kulturminner innenfor planområdene, men områder i nærheten ble undersøkt av Telemark Fylkeskommune høsten 2008 (se rapport fra 10/12 og 11/ ved Anja Nordvik Sætre). Da ble det funnet en del automatisk fredet kulturminner fra både jern- og middelalder, samt steinalderlokalitet. Oversiktskart overfor kulturminner i nærheten av planområdet. Gravminne (id ; 39032; 19465); gravfelt (id ), jernøks og vevlodd av kleberstein (id ); kokegroplokaliteter (id ). Strategi og metode Regionen rundt Bø sentrum er rikt på fornminner fra jern- og middelalder. På bakgrunn av det var hovedmålet å se etter kulturminner som er synlige på overflaten som for eksempel kullgroper, gravminner og hustufter. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området

10 Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Vi begynte i den vestlige delen av planområdene, deretter gikk vi langs Alternativ 2 av reguleringsplanen, og så tilbake langs Alternativ 1 av reguleringsplanen. Deretter begynte undertegnede å registrere rydningsrøysfeltet som var både innenfor og umiddelbar nærheten av planområdene, mens Bjørn Kristian Edvardsen snittet en åkerreinen som ble funnet under overflateregistreringen. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen ble foretatt den 6. november Deltakere var Anna McLoughlin og Bjørn Kristian Edvardsen. Det var en fin høstdag, og terrenget var stort sett dekket av løvblader. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER / NYERE TIDS KULTURMINNER Under undersøkelsen fant vi et rydningsrøysfelt med talls rydningsrøyser, samt en åkerrein langs fjellskråningen mellom Torstveit og Lia gård. Det er egentlig to felt, et mindre på vestsiden, og et større felt på østsiden. En ravine og bekk skiller dem

11 Oversiktskart over rydningsrøys feltet og åkerrein i forhold til planområde og terrenget

12 Bildene overfor viser et utvalg av rydningsrøyser i terrenget. Åkerrein sett mot øst. Åkerrein sett mot vest

13 Prøvestikk av åkerrein sett fra forskjellige vinkler. Konklusjon Under undersøkelsen fant vi to rydningsrøysfelt med talls rydningsrøyser samt åkerrein. Det er i utgangspunktet vanskelig å gi noen sikker datering av rydningsrøyser uten av det blir foretatt nærmere undersøkelser av dem. Derfor har vi tatt et prøvestikk av åkerreinen og tatt ut kullprøve (se vedlegg 1) for å kunne gi en sikrere datering. Dyrkningsflaten har en foreløpig uavklart vernestatus, men behandles som automatisk fredet fram til datering forligger fra akerreina. SKIEN Anna McLoughlin Feltleder Vedlegg Askeladden registreringsskjema Tegninger av åkerrein i profil. Kullprøveliste

14 Askeladden registreringsskjema;

15 Kullprøveliste; Kullprøvenummer Askeladden- Sendt til Struktur- Beskrivelse/kontekst ID datering nummer Ja Kullprøve tatt fra Åkerrein