Fyresdal kommune Kilåi kraftverk

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Kilåi kraftverk GNR. 25, BNR. 1 Figur 1. Gammel nålebu, vestbredden av Saurvatn. Tatt mot V.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Fyresdal Gardsnavn: Kilåi Gardsnummer: 25 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Skagerak Kraft AS Adresse: Postboks Porsgrunn Navn på sak: Kilåi kraftverk Saksnummer: 07/288 Registrering utført: 03.11, Ved: Lotte Carrasco og Ingunn Dahlseng Håkonsen Rapport utført: November 2010 Ved: Ingunn Dahlseng Håkonsen og Ambjørg Reinsnos Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgroper , , , , , , Nyere tids kulturminner i området: Steingjerder Tufter Gammel kraftstasjon Badstoge /eldhus Nålebu Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 7 Merknader: 6 dagsverk felt og 1 dagsverk rapport - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Tiltaket... 7 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner KONKLUSJON Id Kullgrop Id Kullgrop Id Kullgrop Id Kullgrop Id Kullgrop Id Kullgrop Id Kullgrop Id Steingard- gjerde

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med konsesjonssøknad fra Skagerak Energi AS om løyve til bygging og drift av Kilåi kraftverk, Fyresdal kommune, ble det gjennomført arkeologiske registreringer i det berørte området. Det ble registrert 7 automatisk fredete kulturminner, alle kullgroper (id139338, , , , , , ). I tillegg ble det registrert flere nyere tids kulturminner; en gammel kraftstasjon, en laftet badstoge /eldhus, tufter, flere steingjerder og ei nålebu. Et av steingjerdene er lagt inn i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (id ). Telemark fylkeskommune har krevd registrering i form av både overflateregistrering og maskinell sjakting i området. Etter avtale med Skagerak Energi avventes sjaktinga til etter at evt konsesjon er gitt. Denne rapporten omhandler derfor bare overflateregistreringa som ble gjort i området. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om - 3 -

5 dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)

6 Figur 3. Planområdets plassering i fylket

7 Området Kilåi ligger i det sørøstlige hjørnet av Fyresdal kommune, 3 kilometer vest for kommunegrensen mot Nissedal (se figur 3 og 4). Figur 4. Planområdets plassering i kommunen

8 Figur 5. Oversiktsbilde over planområdet. TILTAKET Tiltaket omfatter nedgravd rørgate og kabel, ny kraftstasjon og ca 25 meter ny vei til inntakspunktet i Saurvatn (se figur 5 og vedlegg). Inntaket vil gjøres direkte fra Saurvatn. Det skal ikke bygges nye dammer eller inntaksmagasin. Rørgaten vil hovedsakelig legges langs skogsbilvegen på sørsida av Kilåi, og traséen blir ca 20 meter bred og 2,2 km lang. I det første strekket fra Saurvatn og ved passeringa av Ruggesteinsåsen skal rørgata bores i fjell, til sammen ca 400 meter. Resten av strekningen til kraftstasjonen ved Skarkebekk skal rørgata graves ned i terrenget. Kraftstasjonen, med grunnflate ca 55 kvm, vil bygges like ved utløpet av Skarkebekk og skogsbilveien inn til Saurvatn, like i nedkanten av et sandtak. Mellom kraftstasjonen ved Skarkebekk og eksisterende 22 kv fordelingsnett i Kilegrend vil det bli lagt en ca 1,4 km lang jordkabel

9 TERRENGET Traséen for den planlagte utbygginga går fra Saurvatn i øst til Kleivtjønn i vest. Vegetasjonen i området er hovedsakelig furu- og granskog (se figur 6 og 7), med innslag av bjørk i østlige del av planområdet. Terrenget varierer fra kupert lyngterreng og åpen furuskog til gran- og furuskog med berg i dagen. Traséen er preget av bratte skrenter, stein/berg, våtmark og flater med lynggrunn. Marken varierte mellom granskoggrunn, gressgrunn, lyng eller en blanding av nevnte. Fra Rønningen sør for Kleivtjønn via Kiland og langsmed Kilåi opp til Saurvatn går det grusveier, både sør og nord for Kilåi. Sørvest for Ruggesteinsåsen ligger en større myr ( den lange myren ). Omtrent midt i traséen, nær området for planlagt kraftstasjon (se figur 5 og vedlegg), ligger det to tidligere grustak. Her ligger også en større flate med stein, åpen furuskog og trær og kvister etter nedhugging. Figur 6. Planområdet i nord. Tatt mot N. Figur 7. Kilåi fra Saurvatn. Tatt mot S. Figur 8. Et av grustakene som gror igjen. Tatt mot N. Figur 9. Bratte skrenter langs traseen fra den planlagt kraftstasjonen. Tatt mot N

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det var ikke kjent automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet før registreringen. Omtrent 2 kilometer nordvest for den vestre enden av planområdet er det tidligere registrert en slaggforekomst (id 96391) som kan stamme fra et jernvinneanlegg (se figur 10). Informasjonen under er hentet fra kulturminnedatabasen Askeladden: Jernvinneanlegg <> 1 Slaggforekomst AUT Beskrivelse: Slaggforekomst, datert Funnreferanse: Registrert på bakgrunn av Arne Espelund forskningsprosjekt som er omtalt i hans bok "Jernet i VestTelemark - der tussane rådde grunnen", Arketype forlag. Oversikt over hans undersøkte lokaliteter finnes på side 179 i boka. Figur 10. Tidligere registrert automatisk fredete kulturminne i nærheten av den planlagte trasèen, mulige rester etter et jernvinneanlegg (id 96391), er markert med rød prikk. -9-

11 Strategi og metode Hovedfokuset for registreringen var knyttet til å dokumentere synlige spor fra jern- og middelalder, blant annet etter jern- og kullfremstilling, men også hustufter, gravminner, med mer. Fyresdal har en lang historie med jernutvinning, og det var sannsynlig å finne strukturer tilknyttet slik aktivitet. Registreringen ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Registreringen ble påbegynt i planområdets nordøstlige ende, der trasèen er på det høyeste, omtrent 470 moh. Her ble hovedsaklig hele flaten fra elven i vest mot veien i øst undersøkt. Videre fulgte vi traseen sørover mot kanten av en myr ( den lange myren ) hvor traseen møtte veien igjen. Videre ble området på begge sider av veien mot vest til veien slynger seg, gått over. Her var et større område med grustak og en fin flate som ble undersøkt. Det var problemer å måle inn med CPOS første dagen, mest sannsynlig på grunn av dekningen i området noe vi fant ut senere. Alt ble registrert siste dag med CPOS, men med 3D dekning. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen i felt ble foretatt på 6 dagsverk, og , og ble utført av Ingunn Dahlseng Håkonsen (feltleder) og Lotte Carrasco. Grunneier Ketil O. Kiland var med deler av dagen Det var fint vær alle dager, men kulden gjorde registreringen tyngre. De to siste dagene var det kommet frost i bakken, og det var da vanskelig å stikke med jordboret. Etterarbeid ble utført av Ingunn Dahlseng Håkonsen og Ambjørg Reinsnos. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Under registreringen ble det avdekket 7 automatisk fredete kulturminner, kullgroper (id , , , , , , ), hovedsakelig i nordøst (se figur 11, 17 og 18). Disse kullgropene har ikke den tradisjonelle formen med kraftige voller og god dybde, og er ikke lett synlige i terrenget. Kullgropene er beskrevet i funntabellen bakerst i rapporten. Samtlige kullgroper, bortsett fra id , ligger på en lyngbevokst, noe hellende flate ved sør-enden av Saurvatn, i en åpen furuskog med innslag av gran og bjørk (figur 18). Den siste kullgropen, id , lå like sør for bilvegen og like vest for en myr (figur 19). Kullfremstillingsanlegg stammer vanligvis fra jern- og middelalder, og disse kullgropene ansees derfor som automatisk fredet. Det er ikke tatt ut kullprøver fra kullgropene, men kull er påvist ved stikking med jordbor

12 Figur 11. Oversiktsbilde over kullgropene. NYERE TIDS KULTURMINNER I den vestlige enden av den planlagte traséen, i området ned mot Kleivtjønn, ble det registrert flere nyere tids kulturminner (se figur 12-16) med god hjelp fra grunneier Ketil O. Kiland. Kiland har tatt vare på flere gamle kvernsteiner, redskaper og hus i området. Stedsnavnet Kilan kan spores tilbake til 1300-tallet, noe som tyder på en lang bosetningshistorie i området. Ved Kvennhushylen står det en liten kraftstasjon fra 1917 (figur 12), som ble brukt til å produsere strøm til bygda. Kraftstasjonen er holdt vedlike av grunneier. På samme sted lå også spor etter tufter (figur 15), og en lafta badstoge /eldhus (figur 13). Et steingjerde tilhørende gården Kilan ble registrert inn i Askeladden (id ) (se figur 14 og 17). Det er flere slike steingjerder i området. På vestsiden av Saurvatn ligger en gammel nålebu (se figur 1). I følge Ketil O. Kiland er denne flyttet hit fra Mjåvatn, og ble brukt til å lagre nålene, tømmerstokkene, som ble brukt som bjelkestengsel i forbindelse med tømmerfløtningen i dammen

13 Figur 12. Kraftstasjonen fra Tatt mot SØ Figur 13. Laftet badstoge eller eldhus. Tatt mot N. Figur 14. Nyere tids kulturminner i vestre ende av planområdet

14 Figur 15. Rester av tufter. Tatt mot NØ. Den gamle kraftstasjonen i bakgrunnen. Figur 16. Gammel kvernstein. Fig. 17. Oversikt over kulturminner ved Kilåi som er lagt inn i Askeladden

15 Figur 18. De automatisk fredete kulturminnene sørøst for Saurvatn. Blå felt er 5 meter sikringssone

16 Figur 19. Id i forhold til eksisterende vei og rørtraséen. Blått felt er 5 meter sikringssone

17 Konklusjon I forbindelse med konsesjonssøknad for bygging og drift av Kilåi kraftverk, Fyresdal kommune, ble det gjennomført kulturhistoriske registreringer i området. Det ble funnet 7 automatisk fredete kulturminner, kullgroper (id139338, , , , , , ). En utbygging i området kan ligge i konflikt med disse kulturminnene. I tillegg til de automatisk fredete kulturminnene er det registrert flere nyere tids kulturminner i området som det bør tas hensyn til i det videre arbeidet. SKIEN Ambjørg Reinsnos Saksbehandler Grunneier Ketil O. Kiland, pers. med. Kilder Marvik, Steinar Fyresdal: Gards- og ættesoge. Kiland Gnr.25. Oslo: Fyresdal kommune. s

18 Vedlegg 1. Tabell over kullgropene som ble funnet ID KULLGROP Beskrivelse Beskrivelse: Synlig med svak voll, brutt i N. Mulig sidegrop i Ø. Ytre mål: 2,3 m. Indre mål: 0,8m x 0,9m. Dybde: 45 cm. Terrengbeskrivelse: Ligger på flate i åpen furuskog med lynggrunn i kupert terreng. Synlig grusvei mot S og N. Myr mot SØ

19 ID KULLGROP Beskrivelse Beskrivelse: Ytre mål er vanskelig å se da denne kullgropen ligger som en forsenkning i terrenget med tuer omkring. Indre mål: ca 1,7m x ca 2m. Dybde: 30 cm. Fremstår som avlang, N-S. Terrengbeskrivelse: Ligger på en svakt hellende flate med åpen furuskog og lyngterreng. Ligger tett med grusvei og Saurvatn i V. ID KULLGROP Beskrivelse Beskrivelse: Kullgrop med ingen avgrensning for ytre mål. Indre mål: ca 1m x 0,8 m. dybde: 30 cm. Ingen synlig avgrensning i ø og sø.synlig kraftig "voll" i V. Tolket som kullgrop da den ligger i område med flere kullgroper. Terrengbeskrivelse: Ligger i skrånende terreng med elv mot v. Lynggrunn og noe åpen furuskog omkring gropen

20 ID KULLGROP Beskrivelse Beskrivelse: Veldig grunn kullgrop uten synlige voller. Indre mål: 0,7m x 0,5 m. Dybde: 30 cm. Terrengbeskrivelse: Ligger på svakt hellende flate med lynggrunn i åpen furuskog, og nær grusvei. ID KULLGROP Beskrivelse Beskrivelse: Ingen synlige voll i kullgropen, og vanskelig å få et ytre mål. Indre mål: 1,2 m NV-SØ. Dybde: 30 cm. Terrengbeskrivelse: Ligger som en forsenkning i terrenget nedenfor en liten bergknaus. Lyngterreng. Våtmark mot NNV

21 ID KULLGROP Beskrivelse Beskrivelse: Ytre mål er vanskelig å si da den har ingen tydelige voller, men kan ha en svak voll i v. Indre mål: 1,2m x 0,5 m. Dybde: 30cm. Terrengbeskrivelse: Ligger i som en naturlig grop i terrenget,med hellende terreng ned mot gropen. Myr i n og vei i v. Åpen furuskog og lynggrunn

22 ID KULLGROP Beskrivelse Beskrivelse: Bolleformet kullgrop, men med ingen tydelige voller. Indre mål: 1,2m x 1m. Furu vokser i kantene. Dybde: 20 cm opptil 50cm. Terrengbeskrivelse: Ligger i skrånende terreng med våtmarksområde i N, og er i åpen furuskog

23 ID STEINGARD- GJERDE Beskrivelse Beskrivelse: Langt steingjerde som går fra Kleivtjønn sørøstover mot Aarhus. Er blitt reparert og holdt vedlike av grunneier Ketil O. Kiland. Har en større åpning i gjerdet pga fremkommelighet for kjøretøy. Lengde: 214 m. Høyde: 0,7 m. Bredde: ca 0,5m. Informant: Grunneier Ketil O. Kiland forteller om hans oldefar/bestefar som satte opp steingjerdet på 1800-tallet

24 Vedlegg 2. Kart over planlagte tiltak