Vinje kommune Vågsli høyfjellshotell

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Vågsli høyfjellshotell GNR. 99, BNR. 52 M.FL Figur 1: Utsikt mot hotellet

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Vågslid Gardsnummer: 99 Bruksnummer: 52 Tiltakshaver: Vinje kommune Adresse: 3890 Vinje Navn på sak: Vågslid høgfjelldhotell Saksnummer: 10/1731 Registrering utført: Ved: Maria Westrum Solem Rapport utført: Ved: Maria Westrum Solem Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk Fornminnetype Autom. fredete kulturminner i området: Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 3 Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 9 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom KONKLUSJON Ingen kulturminner

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med en reguleringsplan for Vågsli høyfjellshotell i Vinje kommune i Telemark fylke, ble det foretatt en arkeologisk registrering. Reguleringsplanen omfatter området rundt hotelleiendommen mellom E 134 og Vågslidvatnet. Formålet med reguleringsplanen er å avklare spørsmål knyttet til trafikale forhold og parkeringsproblematikk. Området er i dag regulert til næringsformål/fritid/bosted og friluftsområde. Det er ikke tidligere registrert automatisk fredede kulturminner innenfor området, men tidligere registreringer i forbindelse med utarbeiding av for eksempel økonomisk kartverk er ofte svært mangelfulle. Det ble derfor utført en arkeologisk undersøkelse med visuell overflateunderøkelse og prøvestikking med spade for å lete etter ikke-synlige kulturminner (f.eks steinalderlokaliteter). Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner under den arkeologiske registringen. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om - 3 -

5 dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning - 4 -

6 Området Planområdet ligger på Haukeli i Vinje kommune, den største kommunen i Telemark fylke, med et areal på 3117 km2. Det er en typisk fjellkommune der 80 prosent av arealet ligger over 800 meter over havet. Vinje kommune har store friluftsområder, med Hardangervidda som det største og kanskje mest kjente. E134 over Haukelifjell fra Drammen til Haugesund gjør at Hardangervidda er et av de lettest tilgjengelige høyfjellsområdene i Norge. Rauland, Vinje og Haukeli, fjellbygdene ved Hardangervidda, har en lang historie. Her er gjort funn fra så langt tilbake som eldre steinalder. Svartedauden i 1349 knekte bygdene her for lange tider, men på 1600-talet var her atter liv og vekst, med musikk, dikt og folkekunst. Bygdene er rike på folkedikting, eventyr og segner. Her bor et stolt folkeferd, som helt opp til nye tider har visst å ta vare på sin historie Haukeli er et sted vest i Vinje kommune i Telemark fylke og et trafikknutepunkt der Rv9 og E134 møtes. Tidligere ble stedet kalt Haukeligrend, men i 1999 ble navnet tilbakeført til det opprinnelige Haukeli. Haukelifjell ligger 12 km vest for Haukeli og er en skidestinasjon på vinterstid, med stedet Haukeliseter som midtpunkt. Vinje kommune er eier av den store fjelleiendommen Berunuten Vest, som ligger nord for Songavatn, ca 15 km nord for Haukeli. Denne eiendommen, på ca daa, kjøpte Vinje kommune av brukseier Treschow i Med dette kjøpet ville kommunen åpne en bit av de store fjellviddene for bruk til jakt, fiske og friluftsliv for allmennheten. Disse områdene var, og er, for en stor del privat- og utenbygdseide. Sportsfiske, småviltjakt, friluftsliv, deler av storviltjakten samt de syv hyttene på eiendommen er tilgjengelig for alle. Områdene rundt Haukeli er utbygd av vannkraft. Utbyggingen startet i 1957 med Haukeli kraftverk og ble sluttført i 1979 da Kjela kraftverk ble satt i drift.. (

7 Figur 3 kart over Telemark fylke - 6 -

8 Figur 4 Kart over Vinje kommune -7-

9 Figur 5 Kart over nærområdet

10 TERRENGET Området som ble undersøkt ligger innenfor tomten til Vågslid Høgfjellshotell, mellom Vågslivatnet og E 134. Vågslid Høgfjellshotell ligger ca 12 km fra Haukeli sentrum, mot Haugesund. Terrenget i området skrår ned mot vannet som ligger bak Vågslid Høgfjellshotell. Vegetasjonen i området består hovedsakelig av bjørketrær, einerbusker og spredte furutrær. Undervegetasjonen er satt sammen av gress og lyngvekster. Bak hotellet framstår terrenget som av en mindre naturlig art da det virker som om ulike inngrep som utfylling og fjerning av masse er blitt utført. Dette kan skrive seg til selve oppføringen av hotellet, da en tilrettelegging av området rundt har vært nødvendig. Figur 6 Utsikt mot hotellet mot nord Figur 7 Utsikt over Vågslidvatnet mot nord Figur 8 Grusvei inne på planområdet mot øst - 9 -

11 Figur 9 E 134 går i nordre del av planområdet Figur 10 Hotellet mot nordvest Figur 11 Tidligere eng i østre del av planområdet

12 Figur 12 Kart over planområdet

13 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert kulturminner innenfor planområdet. Men det er registrert flere kulturminner i nærheten av planområdet. Følgende kulturminner er hentet ut fra den nasjonale databasen askeladden. Figur 13 Kart over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet

14 ID Kullfremstillingsanlegg: Sju kullgroper, tydelig markerte i terrenget. ID Kullgrop. Sirkulær kullgrop. Diameter 5,5m, indre diameter 3m, dybde0,75m. ID : Bosetnings-aktivitetsområde: Aktivitetsområde fra steinalder. I det østligste funnførende prøvestikket ble det funnet et mikroavslag i bergkrystall. I det vestligste funnførende prøvestikket ble det funnet 2 avslag i kvarts. Der den ene kan være en del av en trekantet flekke, noe som gir en mulig datering til neolitikum ( fvt). De tre funna skiller seg markant ut fra resten av undergrunnen, som består av vannrulla grus. Lokaliteten ligger sør for hyttebebyggelse, nord for vannet. Avgrenses i sør av vann, i vest og nord av berg og ur. ID : Gårdsanlegg Ikke fredet. Prosjekt Nordmannsslepene. Ålmannvegen Dette er vegen mellom Vinje og Røldal over Haukeli. Den går fra Edland til Krekledyreggi, forbi Store Venaretjønn og til Ulevå. Her gikk den på nordsiden av Ulevåvatnet og dreide ned til Dyrskard, og forbi Svandalsflona, der veien går i dag. Den gikk ned Austmannlia og fortsatte gjennom gårdene i Røldal. Den delen av strekningen som ligger i Vinje kommune er merka med skilt og også merka i terrenget. I partiet ved Ulevå og Dyrskaad er den gamle slepa ødelagt av vassdragsutbygging og vegbygging. Vegen er nevnt i sagaen i forbindelse med at Gregorius Dagson i 1155 måtte rømme fra Brattsberg og til Erling Skakke i Etne. (Olafsen 1909:47) Han for nòr um fjall, som det heter, og da har han sannsynligvis reist denne vegen. Trå; (256) i Vågslid er det to gamle Trå på gården hos Nils Vågslid. De er ca 20 x 20 m og har et steinsatt gjerde rundt med murhøyde rundt cm. I den østligste er det en steinsatt brønn som ble brukt for å gi vann til dyra. Her stoppa driftene på vei østover. ID Gravminne. Gravhaugen er lyngkledt og bevokst med bregner, på en lyngbevokst åskam, omringet av gresskledt mark, i spredt bjørkeskog. Enkelte større steiner er å finne rundt omkring. På en østvendt skråning ligger gravhaugen på en liten åskam mellom to små daler, med høyere åskammer på andre siden av disse. I den søndre av disse dalene er det en svakt markert sti som kommer øst fra gården Skytja. Bjørkeskogen begrenser utsikten, men man kan se østover mot skogen på andre sida av elva Raftdøla. ID : Veianlegg Prosjekt Nordmannsslepene. Ålmannvegen Dette er vegen mellom Vinje og Røldal over Haukeli. Den går fra Edland til Krekledyreggi, forbi Store Venaretjønn og til Ulevå. Her gikk den på nordsiden av Ulevåvatnet og dreide ned til Dyrskard, og forbi Svandalsflona, der veien går i dag. Den gikk ned Austmannlia og fortsatte gjennom gårdene i Røldal. Den delen av strekningen som ligger i Vinje kommune er merka med skilt og også merka i terrenget. I partiet ved Ulevå og Dyrskaad er den gamle slepa ødelagt av vassdragsutbygging og vegbygging. Vegen er nevnt i sagaen i forbindelse med at Gregorius Dagson i 1155 måtte rømme fra Brattsberg og til Erling Skakke i Etne. (Olafsen 1909:47) Han for nòr um fjall, som det heter, og da har han sannsynligvis reist denne vegen. Ålmannevegen Haukeligrend Fjellheim (6 km) Slepa starter ved gården Utgard i Haukeligrend, den går opp Hovsdalen, til Sylvroi og videre til Rafdalsmoen. Herfra går den videre til Fjellheim og Botn skysstasjon. Slepa er synlig som en enkel sti

15 Strategi og metode Målet med den arkeologiske registreringen var å avdekke kulturminner fra jern-og middelalder, først og fremst knyttet til kullfremstillingsanlegg. Det ble også lagt vekt på å prøvestikke med spade for å avdekke mulige steinalderlokaliteter. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Området var ganske lite og svært utbygd. Det var av den grunn fort gjort å skaffe seg oversikt over området. Jeg begynte derfor raskt å prøvestikke på de områder hvor det var urørt undergrunn. Prøvestikkene ble målt inn med GPS, beskrevet og et representativt utvalg ble fotodokumentert. Området generelt ble dokumentert med foto. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Den arkeologiske registreringen med påfølgende etterarbeid ble utført av undertegnede. Det var budsjettert to dager i felt og ett dagsarbeid til etterarbeid. Budsjettert tid og kostnadsoverslag ble fulgt til punkt og prikke. Undersøkelsen pågikk i begynnelsen av november. Den første dagen var preget av grått og fuktig vær, mens dag nummer to bestod av strålende sol og klart høstvær. Under denne undersøkelsen ble både visuell overflateregistrering og prøvestikk benyttet for å avdekke eventuelle kulturminner. Ingen automatiske fredete kulturminner ble avdekket hverken ved hjelp av visuell overflateregistrering eller prøvestikking. Siden en god del av eiendommen går ut i en odde i vågslivatnet ble også prøvestikking benyttet, til tross for manglende synlige spor av kulturminner på overflata. Dette ble gjort for å mulig kunne avdekke aktivitet spor fra eventuelle steinalderboplasser innenfor området, da odder og nes ved vann er klassiske lokaliteter for aktivitetsområder som skriver seg fra steinalderen. Totalt ble det gjort 16 prøvestikk på 50 x 50 cm innenfor planområdet. Alle var negative. Flesteparten av prøvestikkene ligger i den østre delen av planområdet. Her var det urørt grunn på en liten slette som ligger på en brink, hvor det mot sør falt bratt ned mot vannet. Dette området har trolig vært en tidligere eng, for gressbeite eller høy. Det lå et forfallent lite hus nord for den lille sletten som underbygger denne antagelsen. Massene bestod av fuktig brun jord, og under denne bestod undergrunnen av lys sandleire iblandet grus og små stein. Det ble også tatt noen få prøvestikk sør for vei E 134, men dette området var svært vått og omrotet. Det ble i tillegg tatt to prøvestikk ute på odden i vannet sør for hotellet

16 Figur 14 Liten flate i østre del av planområdet, hvor det ble lagt prøvestikk Figur 15 Gammelt hus nord for flate hvor det ble lagt prøvestikk

17 Figur 16 Kart med prøvestikk

18 Konklusjon INGEN KULTURMINNER I forbindelse med den arkeologiske registreringen på Vågslid høyfjellshotell i Vinje kommune, Telemark fylke, ble det ikke registrert automatisk fredede kulturminner. Registreringen bestod av visuell overflatregistrering og prøvestikking med spade. Det er derfor ingen konflikt med kulturminner. SKIEN Maria Westrum Solem... Feltleder

19 Vedlegg: Figur 1: Utsikt mot hotellet... 1 Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning... 4 Figur 3 kart over Telemark fylke... 6 Figur 4 Kart over Vinje kommune... 7 Figur 5 Kart over nærområdet... 8 Figur 6 Utsikt mot hotellet mot nord... 9 Figur 7 Utsikt over vannet mot nord... 9 Figur 8 Grusvei inne på planområdet mot øst..10 Figur 9 E 134 går i nordre del av planområdet Figur 10 Hotellet mot nordvest..11 Figur 11 Tidligere eng i østre del av planområdet Figur 12 Kart over planområdet Figur 13 Kart over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet Figur 14 Liten flate i østre del av planområdet, hvor det ble lagt prøvestikk Figur 15 Gammelt hus nord for slette Figur 16 Kart med prøvestikk