ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅRNES

Transkript

1 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅRNES LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved: Silje Hauge

2 R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Årnes Gårdsnummer: 165 Bruksnummer: 11 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Steinar Dahlum Kristiansen Pråmstøveien 7, 4580 Lyngdal Navn på sak: Fradeling av boligtomt Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Silje Hauge Rapport utført: Ved Silje Hauge Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert x Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader:

3 Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunn for arkeologisk registrering etter automatiske fredete kulturminner søknad om fradeling av boligtomt i Pråmstøveien på Årnes i Lyngdal. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredete fornminner. Registreringene ble foretatt av Silje Hauge Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Årnes grenser til Møskeland i nordøst og Dragedalen i nordvest. Årnes ligger på en elveslette på neset mellom utløpene av Lygna og Skurvåna. Sletta blir avgrenset av Møskelandsheia i nord. Elvesletta egner seg godt til jordbruk, og det er områder med dyrka mark på sletta. Undersøkelsesområdet ligger inne i et etablert boligfelt. Kulturmiljø Det er tidligere registrert to gravfelt på Årnes. Det ene gravfeltet ligger vest for Hovdenveien og omfattet åtte steinblandete rundhauger (3224). To av haugene er fjernet, mens det er en maskingeværstilling fra krigen i en tredje haug. I en av de gjenværende haugene står det en elektrisitetsmast. Gravfeltene markert med R. Ved avkjørselen til Pråmstøveien lå det et gravfelt med en langhaug og fem rundhauger (52161). Langhaugen var klart markert, men ødelagt av en potetkjeller anlagt i haugen. Den

4 vestligste rundhaugen vartydelig markert i terrenget, men den østligste halvparten av haugen var skåret vekk under planering av plen. De øvrige haugene var lave og uklart markert i terrenget. Disse haugene ble fjernet med tillatelse fra Oldsakssanmlingen i I seinmiddelalderen hørte Årnes under Domkapitelet i Stavanger, men på 1600-tallet kom gården under biskopen. Bøndene på Årnes var leilendinger helt fram til Problemstilling og metode Det er tidligere blitt registrert automatisk fredete kulturminner i nærmiljøet, og lokaliteten ligger slik til at det var sannsynlig at kulturminner vil kunne finnes her. Elveslettene ved Lygna egner seg godt for tidlig bosetning, og Årnes ligger fint til i ly av Møskelandsheia. Undersøkelsen ble foretatt ved hjelp av maskinell flateavdekking. Denne metoden innebærer fjerning av matjorden i parallelle sjakter. Dette blir gjort for å kunne avdekke eventuelle forhistoriske kulturminner under matjordlaget. Disse kan vise seg som nedgravinger i den gamle markoverflaten, og eksempler på dette kan være flatmarksgraver eller bosetningsspor som stolpehull, ildsteder eller kokegroper. Det ble åpnet 3 sjakter, alle i den sørlige delen av tomten hvor det er søkt om fradeling til boligformål. De registrerte kulturminnene ble dokumentert ved fotografering med digitalkamera, tegning og beskrivelse av strukturen. Tegningene av sjaktene er gjort i målestokk 1:100, mens tegningene av strukturene er gjort i målestokk 1:20. Prinsippskisse av sjaktene. Resultater av registreringen Undersøkelsesområdet besto av et hageområde med opparbeidet plen. Området ble avgrenset av tomtegrensene i sør, øst og vest. I den nordlige delen av hagen gikk en kraftlinje tvers over eiendommen, og under denne var det også en nedgravd strømkabel. Kraftlinjen avgrenset

5 undesøkelsesområdet mot nord. Det ble først gravd to parallelle sjakter i nord- sørlig retning (sjakt 1 og 2). Dernest ble en tredje sjakt påbegynt øst for sjakt 2. I denne sjakten dukket det opp en grøft hvor vann / kloakkrør var nedgravd, og sjakten ble derfor avluttet etter ca 4 meter. Sjakt 1 ble utvidet i nord til å undersøke om det dukket opp flere stolpehull i denne enden. Matjordlaget var ca cm tykt, og undergrunnen besto av rødgul sand. Sjakt 1 mot nord: Beskrivelse av sjakt 1 Sjakten var ca 30 meter lang og meter bred. I den nordlige delen ble sjakten utvidet mot øst og sjakt 2. Det ble registrert to stolpehull i sjakten. Det ene stolpehullet (S1) var ovalt i formen og klart avgrensa. Stolpehullet avtegnet seg med en ytre ring av mørk silt med grå sand i midten, og målte 40 x 35 cm. Stolpehullet ble snittet, og var 22 cm dypt i profil. Kullprøve ble tatt fra profilen. Det andre stolpehullet (S2) var mer utflytende i formen, men hadde i likhet med S1 en ytre ring av mørk silt med grå sand i midten. S2 målte 40 x 40 cm. Tvers over sjakten avtegnet det seg mørkere felt i undergrunnen i områdene hvor stolpehullene lå. Disse fortsatte i sjakt 2.

6 S1 i plan: S1 etter snitting, i profil. Bildet er tatt mot nord

7 Beskrivelse av sjakt 2 Sjakt 2 ble lagt parallellt med sjakt 1, ca 2-3 meter mot vest. Sjakten var ca 30 meter lang og 2 3 meter bred. I den sørlige delen av sjakten dukket det opp en rekke kvadratiske strukturer fyllt med lys sand. (S3-7). S 4, S6 og S7 lå på rekke i nord-sørlig retning med ca 2 meters mellomrom. Disse strukturene var også tilnærmet like store (se strukturtabell). S3 og S5 var litt mindre og lå lengre mot vest i sjakten. Strukturene var svært i kantene og lå med stor grad av regelmessighet i forhold til hverandre, og ga derfor et umiddelbart moderne inntrykk. Firkantige stolpehull er imidlertid tidligere kjent fra Tangvall i Søgne, hvor det ble avdekket et stolpegravd hus fra høymiddelalder i 2000 (Rapport fra arkeologisk registrering i Søgne, Morten Olsen 2000) Sjakt 2 mot nord. S6 og S 7 sees som lyse flekker midt i bildet:

8 S3, S4 og S5. Bildet er tatt mot vest. S4. Tatt mot øst

9 Beskrivelse av sjakt 3 Sjakt 3 ble lagt øst for sjakt 2. Her dukket det en grøft etter nedlegging av vann / avløpsrør. Grøften gikk i nord-sørlig retning, og det ble derfor ikke vurdert som hensiktsmessig å forsette sjakten. Konklusjon: Undersøkelsen ga indikasjoner på fortidig aktivitet i området. En C14-analyse av kullrpøven tatt i S1 vil kanskje kunne avgjøre om dette kan dateres til før 1537, og dermed er et automatisk fredet kulturminne. Kristiansand Silje Hauge Strukturtabell: S-nr Betegnelse Form Fyll Mål i plan Dybde i Kullprøve (cm) profil (cm) 1 Stolpehull Oval Ytterst mørk silt, grå sand i 40 x K1 2 Stolpehull Tilnærmet oval 3 Mulig stolpehull 4 Mulig stolpehull 5 Mulig stolpehull 6 Mulig stolpehull 7 Mulig stolpehull midten Ytterst mørk silt, grå sand i midten. 40 x 40 Firkantig Lys sand 30 x 40 Firkantig Lys sand 31 x 43 Firkantig Grå sand 50 x 35 Firkantig Lys sand 40 x 50 Firkantig Lys sand 45 x 50 Vedlegg: Tegning over sjaktene 1:100, strukturtegninger 1:20. Plankart over området

10