Nissedal kommune Sandnes

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Sandnes GNR. 1, BNR. 3

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 3 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: John Nordbø Kyrkjbygdi Navn på sak: Reguleringsplan for Sandnes 1/3 Saksnummer: 06/4165 Prosjektnummer: Registrering utført: 01, 04, Ved: Unn Yilmaz Rapport utført: Ved Unn Yilmaz Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: 4 gravrøyser , , Nyere tids kulturminner i området: Ulvestue Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Det ble brukt 3 dagsverk til registrering, og 1 til etterarbeid. Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av fritidsboliger i henhold til kommuneplan for Nissedal. Området er av det regionale kulturminnevernet vurdert som å ha potensial for automatisk fredete kulturminner, og registrering ble foretatt for å avklare eventuell konflikt mellom slike kulturminner og reguleringsplanen. OMRÅDET Planområdet ligger på selve Sandnes og avgrenses i vest av Nisser, og i sør og øst av elva Sandnesåna som kommer ned Svinsdalen, samt av fjellskråningen bak. Fig. 1 Oversiktkart over området for reguleringsplanen

4 Fig. 2 Planområdet med negative prøvestikk og funn av automatisk fredete kulturminner markert

5 STRATEGI OG METODE Området ble undersøkt ved visuell flateregistrering som innebærer en systematisk gjennomgang av terrenget for å finne kulturminner som er synlige på overflaten. Det ble også gravd enkelte prøvestikk for å søke etter bosetningsspor fra steinalderen, noe som ikke kan bekreftes kun ved en visuell vurdering. BESKRIVELSE TERRENGET Planområdet deles i et nedre og et øvre område av riksvei 41. Området på nedsiden av veien er generelt flatt, og veksler mellom sandstrand, gresskledd myr, lyng og lyngtuer. Vegetasjonen er vekselvis furu- og granskog, samt noe bjørk og andre løvtrær. Fig. 3 Stranda på Sandnes med furuskog. Fig. 4 Neset med lyng og furu. Området på oversiden av veien er svakt stigende de første hundre meterne, og skråner så bratt oppover i fjellet. Den sørøstre delen omfatter en slakere dal som følger elva oppover, men her med bratte gjennomskjærende kløfter og små bekker. Vegetasjonen her veksler også mellom åpen lyngkledd furuskog, tett granskog og bjørkekratt. Fig. 6 Skråning med furuskog øverst i dalen. Fig. 7 Skog og berg i fjellskråningen langs øst i området

6 Fig. 8 Overvokst steinur i nordre del av området. Fig. 9 Skogen på flata mellom veien og fjellskråninga. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Prøvestikkene ble utført på og rundt Sandnesodden. Her kom det ikke frem noen funn som kunne indikere bosetningsspor. Det ble funnet fire intakte gravrøyser innenfor planområdet, tre som ligger nært og på rekke og en lenger unna i samme område. Disse dateres til bronsealder/jernalder og er automatisk fredete kulturminner. Det ble også funnet en intakt men delvis gjenfylt ulvestue som ligger innenfor verneområdet til de tre nærmeste gravrøysene. Bruken av disse fangstanleggene for ulv går tilbake til tidlig middelalder. Gravrøys 1 Røysa er intakt og ligger utpå en liten terrasse ca 150 m over riksveien (østover) og ca 30 m nord for skogsveien som går opp i dalen (fig 10 og 11). Den er sirkelrund og måler ca 2,5 m i diameter og er ca 0,5 m høy. Steiner på 2-4 knyttnevers størrelse er synlige gjennom lyngen som dekker røysa. Det går en svak grøft rundt røysa som forsvinner i nedre kant. Fig. 10 Tydelig, intakt røys med synlig stein. Fig. 11 Røysa (nede til venstre) ligger utpå terrassen. Gravrøys 2 Dette er den første og nordligste i rekka med tre røyser (fig 12). Den ligger ca 90 m øst for riksveien, ca 150 m nord for skogsveien og ca 140 m nord nordvest for røys nummer 1. Den er intakt, og - 5 -

7 overvokst med mose slik at ingen steiner er synlige. Formen er sirkelrund, og den måler ca 2 m i diameter og ca 0,5 m i høyden. Fig. 12 Røys 2, jevn rund form. Gravrøys 3 Ligger mellom røys nummer 2 og 4, i henholdsvis ca 15 m og 10 m avstand (fig 13 og 14). Den har en regelmessig oval form, og måler ca 3 x 2 m, og 0,5 m i høyden. Den er overvokst med trær og kratt, og kun et par steiner er synlige. Fig. 13 Røys 3 med et tre midt oppå toppen. Fig. 14 En stein synlig gjennom vegetasjonen. Gravrøys 4 Ligger lengst sør i rekka, ca 120 m nord nordvest for den første røysa (fig 15 og 16). Den har en uregelmessig oval form og er sterkt overvokst av grantrær og kratt. Den måler ca 3,5 x 2 m, og er ca 0,7 m høy. Ingen steiner er synlige, og bortsett fra å være forstyrret av trestammer og røtter virker den intakt

8 Fig. 15 Røys 4 knapt synlig gjennom vegetasjonen Fig. 16 En av langsidene av røysa. Ulvestue Fangstgrava er rektangulær med tørrmurte sider (fig 17). Den måler ca 7 x 4 m, samt har en dybde på ca 1 m. Det er vanskelig å beregne hvor dyp den har vært originalt da grava er fylt igjen med stein samt overvokst av trær og kratt. Denne ligger bare 5 6 m nordvest for røys nummer 2. Fig 17 Steinen i de tørrmurte veggene er tydelig synlig på bildet

9 KONKLUSJON Ved denne registreringen ble det funnet fire automatisk fredete kulturminner. Det er dermed konflikt mellom disse kulturminnene og reguleringsplanen for området. Kulturminnene er intakte og hittil uforstyrret. SKIEN Feltleder / Saksbehandler - 8 -

10 Notat Sandnes. Det var en del rot i kartfilene og i Askeladden-innleggingene. Har ryddet opp etter beste evne. Askeladden-ID er nå: : Ulvestue : Gravrøys (enslig, sørøst for de andre) : Gravrøysfelt, 3 stk er utgått. Skien , Sigrid