Seljord kommune Kråkeroi

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Seljord kommune Kråkeroi GNR. 137, BNR. 4 Figur 1. Arkeolog Egil Brodshaug dokumenterer kullgrop

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Seljord Gardsnavn: Kråkeroi Gardsnummer: 137 Bruksnummer: 4 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Kråkeroi, befaring Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Ingvild Paulsen, Egil Brodshaug, Sonja Molaug og Geir Sørum Rapport utført: Ved Geir Sørum Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: 33 Kullgroper Slagg fra utvaska jernvinneanlegg 2 mulige gravrøyser Registreringsnummer Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: Registreringen som ble utført ved Kråkeroi kom i stand etter en henvendelse fra grunneier Trygve Aasan samt skogbrukssjefen i Seljord kommune Kollbjørn Bjerkreim. Undersøkelsen ble utført fordi vi mente at den kunne utfylle vår kunnskap om området. OMRÅDET Kråkeroi ligger nord i Seljord kommune. Kråkeroi er en gammel støyl. Det er lagt ned mye arbeid i å forsøke og opprettholde kulturlandskapet rundt støylen. Det er ikke registrert kulturminner i området tidligere. De nærmeste registrerte kulturminnene er de som ligger ved Møsvatn og Vierli områdene. I disse to områdene er det registrert mengder av kulturminner hvorav de fleste er forbundet med jernfremstilling i vikingtid - tidlig middelalder

4 - 3 -

5 STRATEGI OG METODE Registreringen av automatisk fredete kulturminner rundt Kråkeroi støylen kom i stand som følge av tips fra grunneier Trygve Aasan og skogbrukssjefen i Seljord kommune Kollbjørn Bjerkreim. Metoden som ble valgt var overflateregistrering. Det ble satt av en dag til registreringen, men for å gjøre mest mulig ut av den ene dagen stilte vi med fire arkeologer. Vi hadde i tillegg meget god hjelp av grunneier og familie. Først ble tangen sørøst for støylen undersøkt. Ut fra ortofoto mente jeg at det var i dette området og da særskilt langs vannkanten i dette området det ville være mulig å finne jenvinneanlegg. Dette området ble undersøkt ved at vi gikk manngard gjennom det. Etter dette området var undersøkt delte vi oss i to - 4 -

6 grupper. Den ene gruppa gikk sammen med grunneier i gang med å registrere kullgroper nord og vest for støylen, mens den andre gruppa registrerte i området sør og vest for Kråkeroi-tjønn. Alle registreringer ble stedfesta med GPS og dokumentert. DELTAGERE OG TIDSROM Den regionale kulturminneforvaltingen i Telemark fylkeskommune stilte med fire arkeologer. Feltledere var Geir Sørum og Ingvild Paulsen, assistenter var Egil Brodshaug og Sonja Molaug. Vi hadde dessuten meget god hjelp av grunneier Aasan og familie. Det var strålende vær og generelt meget gode registreringsforhold. BESKRIVELSE TERRENGET Rundt Støylen er det et åpent område med kulturbeite. Dette området går over i bjørkeskog. Figur 2. Utsikt fra støylen ned mot Veisfitvatn

7 Figur 3. Utsikt fra støylen. Veisfitvatn sees lengst til høyre i bildet. Rundt støylen er det gjort mye arbeid for å opprettholde kulturlandskapet. Her er det beite/slåttemark. Utenfor dette området vokser det bjørkeskog. De automatisk fredete kulturminnene ligger hovedsakelig i skogsterrenget, men et par av kullgropene ligger inne på beite/slåttemarka. Beitemarka/slåttemarka har etter all sannsynlighet vært større tidligere. Det gir likevel et preg av hvordan området har vært utnytta over lang tid

8 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Figur 4. Kullgrop

9 Figur 5. Spaden markerer slagg konsentrasjon

10 Figur 6. To av slagg klumpene som ble funnet. De automatisk fredete kulturminnene som ble registrert ved Kråkeroi er kullgroper og rester av slagg fra et jernvinneanlegg. Det skal tidligere også ha blitt funnet slagg andre steder ved stranda, men med den vannstanden som var når registreringen ble foretatt kunne vi ikke gjenfinne disse. De rammene som var for vår registrering på Kråkeroi var slik at vi konsentrerte oss til områdene rundt støylen. Det var særlig tidsaspektet som begrenset oss. Det ble brukt 4 dagsverk på registreringen og vi hadde ikke ressurser til å utvide ut over det. Det ble registrert 33 kullgroper rundt Kråkeroi. Ut fra terrenget i området er det stor sannsynlighet for at det finnes ennå flere. Kullgropene er av en type som er kjent i området fra før og som tilhører tidsperioden vikingtid-tidlig middelalder. Det ble registrert to mulige gravrøyser. De hadde ikke spor av plyndringsgrop. Det er usikkerhet om de faktisk er gravrøyser. Nyere tids kulturminner Støylen og det omkringliggende kulturlandskapet utgjør et verdifullt kulturmiljø. KONKLUSJON - 9 -

11 De automatisk fredete kulturminnene på Kråkeroi er i relativt god forfatning. Unntaket er slagget som ble funnet som bærer preg av å være vasket ut. Det er så vidt oss bekjent ikke planlagt noen inngrep i området som vil være egna til å skade de automatisk fredete kulturminnene eller kulturlandskapet. Den vitenskaplige verdien i de automatisk fredete kulturminnene ved Kråkeroi er begrenset. De er typiske for denne typen jernutvinning og tidsperiode. De ligger noe vanskelig tilgjengelig til for skilting, men har absolutt en pedagogisk verdi fordi de ligger i og ved et intakt kulturlandskap. SKIEN Feltleder / Saksbehandler