ARKEOLOGISK REGISTRERING DYNGVOLL

Transkript

1 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING DYNGVOLL FARSUND KOMMUNE GNR 27, BNR 9 Kart 1: vises område i generelt Rapport ved: Ghattas Sayej 1

2 R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Farsund Gårdsnavn: Dyngvoll Gårdsnummer: 27 Bruksnummer: 9 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Bjørn Victor Thorkildsen Dyngvold, 4560 Vanse Navn på sak: Nydyrking på Dyngvoll Gnr 27, Bnr 9 Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: 25 juli 2007 Ved: Ghattas Sayej Rapport utført: 30 juli 2007 Ved Ghattas Sayej Autom. fredete kulturminner i området: ja Nyere tids kulturminner i området: ja Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad X Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Gravfelt i området Merknader: 2

3 Befaringsnotat Bakgrunn Backgrunn for arkeologisk registrering etter automatiske fredete kulturminner er nydyrking på Dyngvoll Gnr 27, Bnr 9. Nydyrking dreier seg om oppføring av ca. 15 dekar og inkluderer en del skog. Begrunnelsen Begrunnelsen for arkeologisk undersøkelse er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsesmetode Undersøkelsen ble fortatt ved hjelp av befaring, prøvestikking, maskinell flateavdekking, samt søk i arkiver, Oldsaksamlingens tilvekstkatalog og Askeladden (nasjonalt forminneregistrer). Maskinell flateavdekking innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meter brede sjakter med gravemaskin (fører: Bjørn Victor Thorkildsen), og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Som regel vises disse som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. Til sammen ble det gravd 2 sjakter (se kartet ovenfor). Disse ble anlagt i to forskjeller steder som ble kalte SKJ1 og SKJ2. Registrering ble foretatt den 25. juli 2007 av Ghattas Sayej. Naturmiljø Planområdet omfatter en del blandingsskogbevokst. Skogen er hugget ned på denne nordlig del av området for å nydyrke området. Bilde mot nordvest vises åpenflate i området.. 3

4 Kulturmiljø Området på Dyngvoll er et gammelt landskap og innholder mange forminner (eks. gravhauger, steinalderboplasser, og bergkunst). Slike forminner er registrert av Lorange i 1878 og han beskrives område slik: Paa høieste Ryg af det lave Høidedrag, der skiller Næsheimvandet fra Hellemyren, ligger en hel Række Gravhauger, som imidlertid alle ere meget ødelagte paa en nær, Svarthaugen kaldet ( ), til hvilken der knytter sig forskjellig Overtro. Derved har den alene holdt sig urørt, men mange havde seet det brænde Lys paa den, og skulde det derfor findes en Haug paa Lister, som det kunde lønne sig at grave i, saa maatte det være Svarthaug (Lorange 1878b:95). Tidligere arkeologiske registreringer Det er registrert mange automatisk fredete kulturminner i planområdet fra 1960-tallet: 1) Graveminne (svarthaug), # (se vedlegg 1). 2) Bergkunst # 3466 (se vedlegg 2) 3) Bergkunst # (se vedlegg 3) 4) Bergkunst # (se vedlegg 4) I tillegg er det 10 bunkersanlegg fra den tyske okkupasjonen og fire av dem er i helheten og ligger i Gnr. 27, Bnr. 9. Resultater av registreringen Sjaktene hadde en bredde på om lag 3 meter, og varierte i lengde fra 65 i SKJ1 til 50 meter i SKJ2. SKJ 1 ble det anlagt cirka i sørvest - nordøst retning og SKJ2 i nord sør retning. Sjaktene ble dokumentert ved fotografering og beskrivelse. Det ble ikke funnet spor etter automatisk fredete kulturminner i sjaktene men ble det funnet et avslagg flint, cirka 14 meter fra denne vestlige siden av sjakt 1. Flint avslagg med retusj (skraper). 4

5 På denne sørlig del av sjaktene og i midten av eiendommen, ble det funnet 5 nye automatisk fredete kulturminner. Fire av dem er gravhauger som er markert som H1, H2, H3, og H4 (se kart 2) og det siste er steinrøys. 1) Gravhaug (H1) er ca. 8 x 8 x 1.5 meter og ligger på denne vestlige siden av kartet (N Ø362387). Gravhaugen med et området på 5 meter rundt må reguleres som til spesialområdet bevaring. Gravhaug 1: bildet tatt mot nordvest. 2) Gravhaug (H2) er ca. 7 x 6 x 1.5 meter og ligger ca. 10 meter nordøst av H1 (N , Ø362405). Gravhaugen med et området på 5 meter rundt må reguleres som til spesialområdet bevaring. Gravhaug 2: bildet tatt mot sør. 5

6 3) Gravhaug (H3) er ca. 9 x 6 x 1.2 meter og ligger ca 11 meter nordøst av H2 (N Ø362426). Gravhaugen med et området på 5 meter rundt må reguleres som til spesialområdet bevaring. Gravhaug 3: bildet tatt mot nordøst 4) Gravhaug (H4) er ca. 6 x 4 x 1.5 meter og ligger ca 5 meter øst av H3 (N Ø362428). Gravhaugen med et området på 5 meter rundt må reguleres som til spesialområdet bevaring. Gravhaug 4: bildet tatt mot nordvest 6

7 5) Den siste ny automatisk fredete kulturminne er en steinrøys. Røysen kan ha hatt flere funksjoner som rydningsrøys, men også som en markering eller grav. Røysen med et området på 5 meter rundt må reguleres som til spesialområdet bevaring (N Ø ). Steinrøys: bildet tatt mot sørøst. 2) Tyske bunkersanlegg: Det er fire tyske bunkersanlegg i området som skal nydyrke (se T1, T2, T3, og T4 på kart 2). Nyre tids kulturminner er ikke automatisk fredet gjennom kulturminneloven, men vi vil gjøre tiltakshaven og kommunen oppmerksom på at slike kulturminner viser vår nære historie. Fylkeskonservatoren anbefales at de fire tyske bunkersanlegg som ligger i eiendom burde ikke fjernes. Tysk bunkersanlegg 7

8 Kart 2: Vises sjaktene og kulturminne lokaliteter Konklusjon Planområdet på Dyngvoll er et gammelt kulturlandskap som er rikt og inkluderer mange forminner som gravminner, steinrøyser og bergkunst. Det ble funnet 5 nye automatisk fredete kulturminner i planområdet som gravhauger (H1-H4), og en steinrøys. Slike forminner er fredete og må sikres på 5 meter sone rundt hver enkelt minne (se kartet og GPS koordinator). I tillegg ble det registrert 4 tyske bunkersanlegg fra 1940-tallet. Jeg har snakket med grunneier Bjørn Victor Thorkildsen om å bevare slike kulturminner og han er enig med fylkeskonservatoren og skal ikke fjerne dem. Jeg anbefaler at tiltakshavet får lov å dyrke området utenom denne delen av eiendommen som inkluderer automatisk fredet kulturminner og de tyske bunkersanlegg. Kristiansand 30. juli 2007 Ghattas Sayej 8

9 Litteratur: Lorange, Anders 1878 Indberetning om en Reise paa Lister Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers bevaring. Aarsberetning for 1877, s Kristiania. 9