Øvre Kvåle Gnr 140 Bnr 5 Farsund kommune

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Øvre Kvåle Gnr 140 Bnr 5 Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Farsund Gårdsnavn: Gårdsnummer: Øvre Kvåle 140 Bruksnummer: 5 Tiltakshaver: Asplan Viak AS Adresse: Tollbodgata 40, 4614 Kristiansand Navn på sak: Saksnummer: 10/03605 Registrering utført: Ved: Bente Isaksen For- og etterarbeid: Ved: Bente Isaksen Rapport sluttført: Ved: Bente Isaksen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Bildene ligger i Fylkeskoservatorens fotoarkiv. Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 5 Naturmiljø... 5 Kulturmiljø... 6 Automatisk fredede kulturminner i planområdet... 6 Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet... 6 Undersøkelsesmetoder... 8 Resultat av registreringen... 9 Sjakting... 9 Konklusjon Vedlegg Litteraturliste Vedlegg 1: Oversikt over registrerte kulturminner Vedlegg 2: Tegninger Vedlegg 3: Strukturliste Vedlegg 4: Funnliste Vedlegg 5: Sjaktbeskrivelse Forsideillustrasjon: Bolighuset på Øvre Kvåle, med Åptafjorden i bakgrunnen. Sett mot nord. Figurliste Figur 1 Farsund kommune, med Kvåle markert i brun firkant... 5 Figur 2 Kvåle, med reguleringsområdet markert med svart... 5 Figur 3 Reguleringsområdet, med gravfeltet avmerket Figur 4 Automatisk fredede kulturminner i og rundt planområdet. (Kopi fra Askeladden) Figur 5 Oversikt over sjaktene på Kvåle Figur 6 Steinkanten i sjakt 1, mot SV Figur 7 Sandlaget i sjakt 2. Bildet er tatt mot Ø. Til høyre kan en se steinhjørnet, før opprensing Figur 8 Planfoto av kokegrop i sjakt Figur 9 Profiltegning av snittet kokegrop Figur 10 Plantegning av kokegrop i sjakt Figur 11 Profiltegning av kokegrop i sjakt

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den varslet om en regulering av Øvre Kvåle gnr. 140, bnr 5. Hensikten med reguleringsplanen er å tilrettelegge for syv nye boligenheter. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den Rapporten ble skrevet den Området som skulle undersøkes var på m². Totalt ble det avdekket ca 700 m² fordelt på området det ble sjaktet. Til sammen ble det gravd 7 sjakter i området med varierende bredde og lengde. Det ble gjort funn av i 1 kokegrop i en av sjaktene. 4

5 Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Kvåle ligger i dalsiden ned mot Åptafjorden. Området som skal reguleres ligger på toppen av en høyde, hvor det tidligere var tilgrodd med løvtrær og buskass. Dette er nå hugget ned. På en høyde er det et hus og et uthus. Figur 1 Farsund kommune, med Kvåle markert i brun firkant Figur 2 Kvåle, med reguleringsområdet markert med svart 5

6 Kulturmiljø Den opprinnelige gården har fått navn etter terrenget, en rundaktig høyde som ble kalt for Kvål. Dette er et gammelt navn, og Rudjord og Høyland (1977:348) mener det dreiser seg om et navn framiddelalderen. Når området som reguleres ble skilt ut som eget bruk, sier bygdeboka ikke noe om, men i 1661 blir Øvre og Nedre Kvåle referert til som hvert sitt bruk Rudjord og Høyland 1977:351). Jorda blir ryddet og odlet, og området blir brukt til noe jordbruk og utmark til husdyrene. Det kan se ut som om platået nedenfor huset har blitt planert ut i nyere tid. Dette kan ha skjedd på 1950 eller -60 tallet. Dette sees også i sjaktene da jorda på platået under huset er brun matjord. På toppen er jorda mer svart. Automatisk fredede kulturminner i planområdet Ved innkjøringa til tomta, 160m NV for bolighuset på gården, ligger et gravfelt med 6 rundhauger (id i Askeladden). Alle er market i terrenget, men tre av dem er noe mer utydelige. Samtlige er bygget av jord og rundkamp. Haug 4 virket urørt, de øvrige har krater fra 1 til 5m i d. Haugene 5 og 6 har to krater. Alle er bevokst med løvtrær og gress. Figur 3 Reguleringsområdet, med gravfeltet avmerket. Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet På andre siden av tomtegrensen er det registrert to gravhauger (id i Askeladden). Den ene ligger omtrent 9m Ø/NØ for uthuset på kollen. I Askeladden beskrives den som en 6

7 langhaug med N/NØ-S/SV orientering. Den er urørt, klart markert og smalner mot endene. Den andre grava er 8m NØ for den første. Det er en avlang haug, orientert NNØ-SSV. Den er noe uklart markert. I N er den blitt deformert av det steingjerde, mens det i den sørlige delen av haugen er gravd en dyp sjakt til midten. I askeladden og på andre kart er markert av feil. Den ligger i virkeligheten på andre siden av eiendomsgrensen, men ligger likevel så nært reguleringsområdet at den vil kunne komme i konflikt med utbygging. Rundt automatisk fredede kulturminner legges det inn en 5 meter sikringssone. På figur 5, er gravhaugen markert med en blå oval flekk. Dette er omtrentlig der kulturminnet ligger. Den turkise ringen rundt er en omtrentlig vernesone. Gravhauger har blitt plassert på topper for at de skal ha utsikt over gården og ferdselsveiene. Det vil ikke bli anledning til å bygge hus mellom kulturminnet og utsikten til Åptafjorden. Figur 4 Automatisk fredede kulturminner i og rundt planområdet. (Kopi fra Askeladden). 7

8 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. 8

9 Resultat av registreringen Sjakting Det ble totalt gravd 7 sjakter. Av dem var 4 uten noen interessante funn (sjakt 3, 4, 5, og 6), 2 inneholdt moderne strukturer (sjakt 1 og 2), men i 1 (sjakt 7) ble det gjort funn av 1 kokegrop. Figur 5 Oversikt over sjaktene på Kvåle. 9

10 Over hele området ble det funnet store deler tegelstein. Det var mest av dette i sjakt 1 og 2. Nedover på platået under ble det også funnet slikt. Her var det derimot mest i sjakt 3, noe mindre i sjakt 4 og lite, >5 skår i sjakt 5 og 6. Selv om sjakt 7 lå bak huset, var det ikke fult så mye tegelstein her, som det var i sjakt 1 og 2. På grunn av distibusjonen er det logisk å trekke sluttningen at de antas å ha rast av taket på huset som sto der. Etter omtrent 10 m var det en forhøyning i bakken i sjakt 1. Under tova var det her en rett steinsetting med omtrent like stor steiner som ikke var større enn 30 cm. Etter steinkanten kom gravemaskinen rett ned på sandmassene med stein (>15 cm) i. Dette fortsatte i omtrent 4 meter, før en ny steinkant ble etterfulgt av at gravemaskinen igjen kunne gå dypere da det ble gravd. Dette kan ha vært et gulv fra et hus som tidligere sto på tomta. Det ble funnet en bit Figur 6 Steinkanten i sjakt 1, mot SV. flint. Flint finnes naturlig i fjellet langs Sørlandet, men det kan også ha vært en bit ildflint. Etter den andre steinkanten kunne gravemaskinen gå 30 cm dypere. Her var det noen kullbiter, men ingen konsentrasjon av kull. Sjakt 2 ble plassert ute på kanten av det øverste platået fordi det var en rett forhøyning i gresset. Denne viste seg imidlertid bare å være en forhøyning av torv. I det sørvestlige hjørnet av sjakta var det et hjørne i rette steiner (>30 cm) like under torva. Dette kan ha vært en liten konstruksjon i forhold til gulvflata i sjakt 1. Like etter steinhjørnet, i den østre delen av sjakta kom et lag med sand. Dette kom 1 m ut fra profilen, og var omtrent 2 m bredt, det var et 7 cm tykt lag. Figur 7 Sandlaget i sjakt 2. Bildet er tatt mot Ø. Til høyre kan en se steinhjørnet, før opprensing. Sjakt 3-6 var relativt like, det som varierte var tykkelsen på lagene. Det ble som nevnt tidligere at det ble funnet noe teglstein, men dette er moderne. I sjakt 3 var det også gravd ned moderne søppel. At lagene ble tykkere mot øst, kan forklares ved at det ved tidligere pløying dannet seg en åkerrein, men da jeg renset profilen etter gravemaskinen var det ikke tegn etter pløyespor, det kan derfor være at platået har blitt planert på midten av 1900-tallet. 10

11 Sjakt 7 var 20 x 5-8 meter, og ble lagt på den andre siden av huset i forhold til sjakt 1 og 2, i retning fra sørøst mot nordvest. Omtrent 6 meter inn i sjakta, dukket opp en strek med noe som kunne være et lag med kull. Når det ble grundigere undersøkt, ble det klart at det var ei kokegrop. Denne ble snittet, og det ble tatt en kullprøve (K. 1). Kokegropa var omtrent 1,2 meter lang og 0,9 meter dyp. På grunn av kokegropa, ble sjakta utvidet, for å se om det lå flere kokegroper i tilknytning til denne. Mot vest nordvest var det ikke mulighet for utvidelse, da sjakta var lagt til kanten av et platå. Nedenfor platået gikk det en vei. Mot øst sørøst ble det utvidet med litt over 5 meter. Det ble ikke funnet kokegroper, men to kullflekker på omtrent 40 cm lange. Disse var ikke mer enn 7-8 cm dype og ble ikke undersøkt. Figur 8 Planfoto av kokegrop i sjakt 7 Figur 9 Profiltegning av snittet kokegrop 11

12 Konklusjon I de to første sjaktene var det en huskonstruksjon i den første og en vegg konstruksjon den andre. Huset har stått på Kvåle før det huset som står der i dag. Veggen kan ha vært et skur eller en utedo. De fire neste sjaktene var arkeologisk tomme. Det var noe teglstein og moderne porselen i seks første sjaktene. I den syvende var det en kokegrop som ble snittet, her ble det tatt ut en kullprøve (K 1). Det var også to grunne kullflekker, disse ble ikke undersøkt da de var for grunne til å være av interesse. Kristiansand Bente Isaksen Vedlegg 1. Kart over planområdet fra tiltakshaver 2. Oversikt over registrerte kulturminner 3. Funnliste 4. Sjaktbeskrivelse 5. Tegninger Litteraturliste Høyland A. og Kåre Rudjord 1977, Herad: bygda mellom fjorder og fjell. Farsund kommune 12

13 Vedlegg 1: Oversikt over registrerte kulturminner. 13

14 Vedlegg 2: Tegninger Figur 10 Plantegning av kokegrop i sjakt 7 Figur 11 Profiltegning av kokegrop i sjakt 7 14

15 Vedlegg 3: Strukturliste Str. nr. Sjakt Tolkning Beskrivelse 1 7 Kokegrop 1,1x1,6 m. 1 meter dyp. 15

16 Vedlegg 4: Funnliste Funn nr. Sjakt Kontekst Artefaktbeskrivelse 1 1 I en moderne huskonstruksjon 3 cm stor flint bit. Mulig ildflint 2 1 Utenfor moderne 5 biter keramikk. huskonstruksjon 3 2 Utenfor moderne 1 cm lang bit av krittpipe huskonstruksjon 4 3 Nedenfor bakken opp til 1 bit keramikk moderne huskonstruksjon 5 7 Kokegrop S. 1 Kullprøve 16

17 Vedlegg 5: Sjaktbeskrivelse Sjakt Størrelse Beskrivelse Orientering nr 1 31x3,5 m 0-10 cm var torv, med mye røtter og noen stein (>20 cm). NØ-SV 10-40/45 cm brun jord, også med røtter og stein (>20 cm). 40/45-50 cm var det en steril sandmasse, med mye stein (>30 cm). 2 21x3,5 m 0-10 cm torv, med mye røtter og noen stein (>20 cm) /45 cm brun jord, med noe sand, røtter og stein (>20 cm). 40/45-50 cm var det en steril sandmasse, med mye stein (>30 cm). NØ-SV 3 32,5x4 m 0 10/15 cm torv. med mye røtter og noen stein (>10 cm. 10/15-40 cm brun matjord. 4 30x4 m Første 2 meterne gravde vi 1,3 meter ned, til vi traff på store steiner (50-60 cm lange), videre ble det gravd 50 cm cm torv, med mye røtter og noen stein (>10 cm) cm, mørk brun matjord, med noen røtter og stein. 1,3 m Lys brun jord 5 18x3 m Den første 1,5 meteren ble det gravd 1 meter dypt, videre ble det gravd omtrent 50 cm 0-10 cm torv med steiner (>10 cm) og røtter cm, mørk. brun matjord, med noen røtter og stein (>10 cm). 100 cm lysere brun jord. 6 29x4 m Den første 1,5 meteren ble det gravd 1 meter dypt, videre 50 cm. NNØ-SSV NNØ-SSV NNØ-SSV NNØ-SSV 0-10 cm torv med steiner (>10 cm) og røtter. Det var noe teglstein helt i toppen, men ikke like mye som i sjakt cm, mørk. brun matjord, med noen røtter og stein (>10 cm). Dette laget gikk helt ned til den lysere brune jorda som lå 1 meter under torva. Utenom steinene og røttene var jorda homogen. 7 De første to meterne ble det gravd 90 cm dypt, videre varierte det litt etter som det dukket opp funn. Men det lå på cm N-S 0-10 cm torv, med mye store røtter og noen stein (>20 cm) /45 cm brun jord, med noe sand, røtter og stein (>20 cm). 40/45-50 cm var det en steril sandmasse, med mye stein (>30 cm). 17