R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Farsund Gårdsnavn/ Tjørve gårdsnummer: 33 Bruksnummer: 563 og 564 Tiltakshaver: Vigdis Danielsen og Linda Gabrielsen Adresse: Vestre Myrbakkvei 12, 4580 Lyngdal Navn på sak: Saksnummer: 09/02189 Registrering utført: Ved: Morten Olsen For- og etterarbeid: Ved: Morten Olsen Rapport sluttført: Ved: Morten Olsen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: JA R Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Trekullprøve ikke sendt til datering pga av dårlig kontekst. 24/10-10, SH. Sammendrag: 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 4 Naturmiljø... 4 Kulturmiljø... 5 Nyere tids kulturminner i planområdet... 5 Automatisk fredede kulturminner i planområdet... 6 Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet... 7 Undersøkelsesmetode... 7 Sjakting... 7 Konklusjon

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den innformert om søknad om deling av grunneiendom datert Hensikten med reguleringsplanen er fradeling til boligtomter av eiendommene Gnr 33/563 og 564. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den 07. og Rapporten ble skrevet den og ferdigstillet den Området som skulle undersøkes var på 4100 m². Totalt ble det avdekket ca 500 m². Til sammen ble det gravd 5 søkesjakter i området med en total lengde av 123 m og med snittbredde på ca 4 m. Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Lista ligger ut mot havet i Farsund kommune i Vest-Agder. Området er rikt på våtmark og Lista våtmarkssystem, bestående av flere ulike reservater, er ett av Norges 23 Ramsarområder (våtmarksområder av internasjonal verdi). Selv om det fortsatt er mye verdifull våtmark igjen på Lista, var våtmarksområdene betydelig større for 150 år siden. Ved studier av blant annet gamle kart har man kunnet dokumentere nedbyggingen og ødeleggelsen av våtmark på Lista fram til i dag. På midten av 1800-tallet var det ca. 12 km 2 våtmark i de ytre, flate delene (Flat-Lista), tilsvarende ca. 1/4 av det totale arealet i dette området. Landskapet var et lappeteppe av dyrket mark, beite, lynghei, myr, sump, og større og mindre vannansamlinger. Det var flere grunne sjøer i området, blant annet Slevdalsvannet og Nesheimvannet. Uttappingen og tørrleggingen av våtmarka på Lista har foregått i tre hovedetapper: Nydyrking og utgrøfting skjøt fart på midten av 1800-tallet, blant annet på grunn av nye landbruksmetoder og økt folketall. For å få nytt dyrkingsland startet man de første senkningene av innsjøer allerede på 1830-tallet. Uttappingen av innsjøene ble trappet opp i siste halvdel av århundret og foreløpig avsluttet i 1918, da flere store prosjekter ble fullført. Under 2. verdenskrig anla tyskerne en flyplass på Lista, og store våtmarksarealer ble fylt igjen eller tappet ut. Ytterligere områder gikk tapt da flyplassen ble utvidet etter krigen. 4

5 Dreneringsarbeidene skjøt fart på ny fra 1970-tallet til begynnelsen av 1990-tallet. Store myrog sumpområder ble i denne perioden omgjort til jordbruksland. Resultatet av nedtapping, drenering og nydyrking på Lista er at arealet åpent vannspeil, sump og myr er sterkt redusert siden midten av 1800-tallet. Fire av sju større vann er helt eller nesten helt uttappet. Våtmarksområder utgjør i dag bare ca. 10 % av arealet på Flat-Lista, mot 25 % for 150 år siden. Store deler av de gjenværende våtmarksområdene er også langt tørrere enn tidligere, og de har derfor redusert verdi for blant annet våtmarksfugler. Det meste av tapet av våtmark har skjedd på 1900-tallet. Sterkest har reduksjonen vært for sump- og myrområder (fra ca. 14 % før 1850 til under 4 % i dag). Store arealer som tidligere ble oversvømt deler av året er nå helt tørrlagt. Senket grunnvannstand og opphør av beite mange steder har ført til at myr- og sumpområder blir tørrere og er i ferd med å gro igjen med busker. Det meste av gjenværende våtmarksområder på Flat-Lista ligger i dag på området til den militære flyplassen på Lista. På Tjørve er det omgjort store areal fra våtmarksområder til dyrkbar mark innenfor flere av disse tidsperiodene. I undergrunnen ble det avdekket flere steinsatte dreneringsgrøfter fra 1800-tallet og Tjørve åna, inntil planområdet i nord, ble bygd av tyskerne for å drenere arealet her. Store deler av planområdet synes således å ha vært gammelt våtmarksområde. Kilde: Kulturmiljø Nyere tids kulturminner i planområdet Planområdet var under 2. verdenskrig brukt av tyske styrker som fangeleir og militærforlegning. Fremdeles står messe- og kinobygningen like øst for planområdet, mens fangebrakkene ble solgt og flyttet fra området ved krigens slutt. Langs veien stod det ifølge lokale kilder flere fangebrakker for danske krigsfanger og minst to russiske krigsfager skal ha blitt skutt på lokaliteten. I undergrunnen til sjakt 1 ble det funnet fundament tilhørende disse fangebrakkene. 5

6 Gårdsnavn og kommune arkeologisk rapport Vest--Agder fylkeskommune Sammenraste veggfundamenter til fangebrakker. Foto mot sør. Automatisk fredede kulturminner i planområdet I forbindelse med satelittprosjektet i Vest-Agder Vest Agder i 2007 ble det identifisert 7 vegetasjonsvegetasjons merker innenfor planområdet tolket som mulige gravhauger. Disse fikk ID: R R

7 Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet På Tjørveneset sør for planområdet er det registrert to gravrøyser med ID: R Undersøkelsesmetode Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. Sjaktene ble satt fra øst mot vest, og de lange sjaktene 1 og 2 ble satt på en brink, hvorfra terrenget heller nedover mot nord. I sjaktene ble det funnet flere dreneringsgrøfter, som indikerer at det har vært våtmarksområde drenert på 1800-tallet. Det ble imidlertid også funnet en høyereliggende sandundergrunn lengst vest i sjakt 1. Funn av påfyllt masse, grøfter og søppel i sjaktene 3, 4 og 5 i det lavereliggende terrenget gjorde at området ble sett på som gammelt våtmarksområde dreneret av Tjørve åna i perioden Sjakting Sjakting med gravemaskin ble utført av Øyvind Vågsvoll graving og transport ( ). Det ble under undersøkelsen satt 5 sjakter fra øst mot vest. Samlet lende var 123 meter og med en bredde på sjaktene av 4 meter ble totalt 500 m² av ca 4100 m² avdekket. Et ildsted/bålgrop ble lokalisert i sjakt 1 (F1), ellers var det ingen funn. Vegetasjonsmerkene tolket som mulige graver under satelittundersøkelsen i 2007 (R ) er antageligvis levninger av tyske aktiviteter her under 2. verdenskrig. Sjakt 1: Mål: 55 meter lang og 4 meter bred. 65 cm dyp i vestlig ende og cm dyp i øst. I undergrunnen ble avdekket et dreneringsgrøftesystem av 7 grøfter, rester av grunnmuren til fangebrakker og en bålgrop/ildsted av uviss datering (F 1). Sjakten er beskrevet i vedlegg 1 og F 1 under vedlegg 2. En kullprøve ble tatt inn som KP 1 fra F 1. GPS-posisjon F 1: N E 7

8 F 1 i plan, sett mot øst. F 1 i profil, sett mot øst. 8

9 Sjakt 2: Mål: 52 meter lang og 4 meter bred, som sjakt 1 var den 65 cm dyp i vest og cm dyp i øst. I øst var undergrunnen uten synlige nedgravinger eller kulturlag fra år med dyrking. Noe som enten tyder på påfylling eller utplanering. En 130 cm dyp grop ble satt i østlig ende av sjakten for å undersøke om undergrunnen var massepåfylt eller om utplanert, og den lagvise inndelingen viser mot sistnevnte tolkning. Sjakt 3: Nedgraving øst i sjakt 2. Bildet tatt mot nord. Mål: 4 meter lang og 4 meter bred, og 0,6 m dyp. Avsluttet ved avdekking av to store grøfter. En ny grøft ble derfor påbegynt i lengderetningen 5 meter unna denne (sjakt 4). Sjakt 4: Mål: 3 meter lang og 4 meter bred, og 0,3 meter dyp. Sjakten avsluttet ved påvisningen av en betongmur og steinpåfylling av nyere dato antagelig fra Terrenget hellet her nedover mot øst og nord, hvor dreneringsgrøfter og Tjørve åna tilsier at det har vært våtmarksområde. Sjakt 5 ble satt nede ved åna for å undersøke dette. Sjakt 5: Mål: 9 meter lang og 4 meter bred, og 0,7 meter dyp. I sjakten ble det avdekket et tykt lag med søppel og sot etter søppelbrenning, massepåfylling og en større grøft (samme som i sjakt 3). Området synes derfor å være gammel våtmarksområde forsøkt drenert og massepåfyllt. 9

10 Gårdsnavn og kommune arkeologisk rapport Vest--Agder fylkeskommune Kart over sjakter. Konklusjon Planområdet på Tjørve synes å ha vært gammelt våtmarksområde med mindre bevarte areal med sandundergrunn lengst i sørvest, hvor en bålgrop/ildsted ble avdekket (F1) i sjakt 1. Kristiansand Morten Olsen Vedlegg Vedlegg 1: Plantegning av sjakt kt 1 i 1:200. 1: Vedlegg 2: Plan og profiltegning av F 1 i 1:20. 10

11 11

12 12

13 13