ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Transkript

1 NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER ÅROS Gnr 20 Bnr 4,92 m.fl SØGNE KOMMUNE Lokalitet A, id:115566, foto tatt mot øst. Rapport ved Yvonne Olsen

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Søgne Gårdsnavn: Åros Gårdsnummer: 20 Bruksnummer: 4, 92 m.fl Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Asplan Viak for Kristian Herlofsen v/ Åros feriesenter Tollbodgata 40, 4614 Kristiansand Navn på sak: Oppstart av reguleringsarbeid for Åros feriesenter, Søgne Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: og 10, 13- Ved: Yvonne Olsen Rapport utført: og Ved Yvonne Olsen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Id: Id: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. Nødvendig Reg. Fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: 2

3 Bakgrunn for undersøkelsen Vest-Agder fylkeskommune ble i brev datert den 9.september varslet om oppstart av reguleringsplanarbeid for Åros feriesenter i Søgne kommune. Hensikten med planarbeidet er opplyst å være å utfylle gjeldene planer med hjemmel for bebyggelse til ferieformål, blant annet ferieleiligheter som terassebebyggelse inn mot Stifjellet. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt 3-7, 10 og november 2008 av Yvonne Olsen. De første seks dagene ble brukt til prøvestikking og de to siste til maskinell sjakting. Gravemaskinsjåfør var Kåre Kristian Bech fra entreprenørfirmaet Per Try. Rapporten ble skrevet den november 2008 av Yvonne Olsen. Bestyreren ved Åros feriesenter, Knut, var med på befaring av campingplassen mandag 3. november. 3

4 Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Åros feriesenter ligger noen kilometer sørøst for Tangvall sentrum i Søgne kommune. Området er utbygd med leilighetskompleks for utleie, campinghytter, sanitæranlegg, lekeplass, basseng og tilhørende infrastruktur. Deler av området brukes som helårs oppstillingsplass for campingvogner og en mindre del som teltslagningsplass sommerstid. Innenfor planområdet ligger to ferieboliger og en gammel hytte. Figur 1 Planområdet markert med rød prikk og uthevet i flyfotoet. Kartgrunnlag frå Kystverket og flyfoto frå gulesider. 4

5 Kulturmiljø Det er tidligere registrert to steinalderlokaliteter innenfor planområdet, lokalitet (id:115566) og (id:115564), heretter benevnt som henholdsvis lokalitet A og B. Disse ble ergistert tidlig på 80-tallet etter funn av enkelte flintfragmenter øverst i jordsmonnet. A B Figur 2 Kulturminner i og omkring planområdet. 5

6 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering, prøvestikking og sjakting. En visuell befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Prøvestikking innebærer at det graves mindre prøveruter på ca 40x40 cm. Rutene har varierende dybde der regelen er at man graver seg ned til berg eller steril undergrunnsmasse som for eksempel leire. Massen i prøverutene ble vannsollet. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. Det ble også gjort forundersøkelser i arkiv, kulturminneverndatabasen Askeladden og diverse bygdebøker for det aktuelle området og omegn. Prøvestikking: Resultat av registreringen Det er tidligere registrert to steinalderlokaliteter innenfor planområdet. I følge grunneierne er det foreløpig bare den ene av lokalitetene som vil bli berørt av utbygging. Dette gjelder lokalitet A. I begge de to områdene hvor steinalderlokalitetene befinner seg ble det gravd prøvestikk for om mulig å avgrense lokalitetene ytterligere. Ved lokalitet (id:115566) ble det gravd til sammen åtte prøvestikk i den sørøstlige delen av jordet, der hvor det tidligere skal ha blitt funnet 3-4 flintstykker. Under gravingen var det kaldt, minus 4 grader, og tele i bakken. Dette vanskeliggjorde gravingen og da ingen av prøvestikkene gav positivt resultat ble det besluttet og i stedet sjakte i området. Dette ble også valgt med tanke på at det er på dette jordet det skal bygges ut. Sjaktingen ble gjort meget forsiktig med tanke på flintfunn. Torva ble først fjernet før det ble sjaktet lagvis nedover til den sterile undergrunnen (se side 7 for detaljer). Omkring lokalitet (id:115564) ble det til sammen gravd 42 prøvestikk hvorav to var positive. I prøvestikk nr 11 ble det funnet et flintfragment av brun glassaktig kvalitet og i prøvestikk nr 13 en bit med skjørbrent flint. Begge ble funnet i bøttelag 1. Det ble og funnet store mengder tegl, keramikk, glass, porselen, plast etc i massene. 6

7 Massen i alle prøvestikkene besto av svart/mørkebrun sandholdig jord og undergrunnen av brun/gulbrun/gråbrun sand. Dybden på prøvestikkene var i hovedsak mellom cm dype. I samtlige prøvestikk ble det funnet moderne søppel i form av tegl, glass, porselen, fajanse, plast etc. Da massen og undergrunnen i samtlige prøvestikk var identiske og dybden på prøvestikkene heller ikke varierte stort, er det ikke laget et prøvestikkskjema i denne rapporten. Sjakting: (se vedlegg 4 for sjaktenes plassering) Figur 3 Prøvestikk nr 13 hvor den skjørbrente flintbiten ble funnet. Ut i fra prøvestikkingen ved lokalitet A var det ikke mulig å fastslå at dette virkelig var en steinalderlokalitet, da det her ikke ble funnet flint. Det ble derfor besluttet å sjakte videre på området for om mulig å avdekke andre kulturminner. Det ble til sammen gravd 5 sjakter i områder, fra sørøst mot nordvest. Matjordlaget var mellom cm dypt og besto av svartbrun sandblanda jord. Undergrunnen besto av rød og gulbrun sand. Det ble ikke påvist strukturer i noen av sjaktene. Figur 4 Sjakt 1 i området ved lokalitet A. 7

8 Nordøst i planområdet ligger et mindre område med dyrka mark. Under den første uken og delvis ut i uke nummer to av registreringene lå denne åkeren under vann/is og det ble av den grunn slått fast at området ikke lot seg undersøke. I følge lokalbefolkningen bruker dette jordet ofte å være oversvømt. Den aller siste dagen av registreringen var imidlertid vannet så godt som borte og det ble derfor sjaktet to sjakter på åkeren. Sjakt 1 ble lagt diagonalt fra sør mot nord. Sjakten var ca. 50 meter lang, matjorden besto av svartbrun sandjord. Undergrunnen besto av: 1-10 meter rødbrun sand, grøft som krysset på skrå fra vest mot øst meter varierende undergrunn, rødbrun og grå sand, dreneringsgrøfter av stein og jord meter myrundergrunn med brun klebrig, torvholdig jord. Sjakt 2 ble også lagt diagonalt, øst for sjakt 1, fra sør mot nord. I undergrunnen var det svært dype plogfurer og det var vanskelig å sjakte ned til bunnen av disse uten å grave seg dypt ned i den rødbrune sanden omkring. I den nordligste delen av sjakta var undergrunnen myraktig med torvholdig jord. Figur 5 Sjakt 1 på åkeren langs Årosveien. 8

9 Konklusjon Prøvestikking omkring de to registrerte steinalderlokalitetene gav et negativt resultat og de to tidligere registrerte lokalitetene ble avskrevet. Ved lokalitet A (id ) ble det gravd 8 prøvestikk før det ble bestemt at man i stedet skulle sjakte området. Sjaktingen avdekket ingen strukturer i undergrunnen. Ved lokalitet B ble det gravd til sammen 42 prøvestikk, hvorav bare to var positive. I hvert av de positive prøvestikkene ble det funnet et flintfragment, det ene skjørbrent. Det gjøres oppmerksom på at hvis det i fremtiden skulle bli aktuelt å bygge ut området ved lokalitet B (id ) må området undersøkes ved maskinell sjakting. Dette lot seg ikke gjøre nå, da området brukes som oppstillingsplass for campingvogner. Det ble ikke registrert automatisk fredede kulturminner i planområdet. Kristiansand Yvonne Olsen Vedlegg 1. Kart over planområdet. 2. Oversikt over hvor prøvestikkene ble gravd ved lokalitet A. 3. Oversikt over hvor prøvestikkene ble gravd ved lokalitet B. 9

10 Vedlegg 1: Reguleringsplan for Åros feriesenter, Kartdata fra Asplan Viak. 10

11 5 Vedlegg 2: Oversikt over hvor prøvestikkene ble gravd ved lokalitet A

12 Vedlegg 3: Oversikt over hvor prøvestikkene ble gravd. Kartdata fra Kystverket, målestokk 1:

13 Vedlegg 4: Sjaktenes plassering innefor planområdet. 13