ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Løkka Skinsnes Gnr 39 Bnr 123, 130 Mandal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Mandal Gårdsnavn: Løkka-Skinsnes Gårdsnummer: 39 Bruksnummer: Diverse Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Mandal Kommune Teknisk avdeling, Serviceboks 905, 4509 Mandal. Mandal Kommune Forslag til reguleringsplan for Løkka Skinsnes Offentlig ettersyn. Saksnummer: 09/02443 Registrering utført: 09/ Ved: Hege Andreassen Rapport utført: 12/ Ved: Hege Andreassen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: , 9686, , , , , Nyere tids kulturminner i området: , , Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Merknader: Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Sammendrag: Askeladden ID

3 Innholdsfortegnelse Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø Naturmiljø... 5 Kulturmiljø Undersøkelsesmetoder... 7 Resultat av registreringen Konklusjon Vedlegg Litteraturliste Vedlegg X: Kart over planområdet Vedlegg X: Funnliste Vedlegg X: Prøvestikkskjema Figurliste Figur 1: Foto av småbåtshavn, Løkka-Skinsnes... 1 Figur 2: Flyfoto over tiltaksområdet, hentet fra Norge i Bilder... 4 Figur 3: Kartutsnitt hentet fra Kystverket. Løkka-Skinsnes i Mandal Kommune... 5 Figur 4: Kart over planområde, med innmålte prøvestikk... 6 Figur 5: Kartutsnitt hentet fra Askeladden... 6 Figur 6: Sykkelvei langs med elva i planområdet Figur 7: Profil, prøvestikk Figur 8: Fotballøkke... 7 Figur 9: Prøvestikk Figur 10: Flint fra prøvestikk Figur 11: Funn fra prøvestikk Figur 12: Porselen, keramikk og krittpipeskaft fra prøvestikk nr Figur 13: Eksempler på krittpiper

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen Vest-Agder fylkeskommune ble i brev datert den varslet om oppstart av reguleringsarbeid for Løkka-Skinsnes Gnr 39. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for småbåtshavn i elva og småbåtsanlegg på land, utvidelse av området for offentlige formål, 1 ny bolig ved elva og rundkjøring i krysset mellom Sommerkroveien og Søren Jaabæks vei. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den 09. okt. 09 Rapporten ble skrevet den 12. okt. 09 Området som skulle undersøkes var på m², hvorav ca halvparten er del av Mandalselva, og resten er del av Sentrum øst. Stort sett er hele området på land bebygd fra før. Veier, boliger, hager, offentlige bygninger, småbåtshavn m.m. Hele området på land ble gjennomgått og det ble foretatt en overflateregistrering, uten at det ble gjort funn av noen kulturminner. Det ble også til sammen gravd 3 prøvestikk av ca 50x50 cm i grønt areal. I to av disse prøvestikkene ble det gjort funn av gjenstandsmateriale av forhistorisk karakter. Figur 2: Flyfoto over tiltaksområdet, hentet fra Norge i Bilder. 4

5 Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Løkka-Skinsnes området består delvis av skog/hei (Skinsnesheia), Mandalselva og tett bebyggelse (del av Mandals sentrum Øst). Av det som utgjør Tiltaksområdet er nesten hele planområdet tett bebygd fra før, forruten om noen grønne arealer, ved elva og en fotballøkke. Figur 3: Kartutsnitt hentet fra kystverket, Løkka-Skinsnes i Mandal Kommune. Kulturmiljø Det finnes ingen tidligere registerte kulturminner innenfor planområdet, men i nærheten og områdene rundt planområdet er det registrert flere. Både automatisk fredede kulturminner og nyere tids kulturminner. Askeladden id , og er krigsminnelokaliteter. Id nr og er også nyere tids kulturminner, steingjerder, dyrkningsspor og husruiner er en verneverdig bolig i Brogata 26. Id 9675 er et funnsted av en trebåt og er registrerte hellere, siste ligger om lag 500 m fra Skinsnesheia fotballbane (Hageland: 2008:83) er en ristning av en kompassrose sannsynligvis fra middelalder. 5

6 Figur 4: Kart over planområdet, Prøvestikk markert med rød firkant. Figur 5: Kartutsnitt hentet fra Askeladden som viser distribusjon av kjente kulturminner i nærheten av planområde. Målestokk 1:

7 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Prøvestikking innebærer at det graves mindre prøveruter på ca 40x40/50x50 cm. Rutene har varierende dybde der regelen er at man graver seg ned til berg eller steril undergrunnsmasse som for eksempel leire. Massen i prøverutene ble sollet. Figur 6: Sykkelvei langs med elva i planområdet. Figur 7: profil prøvestikk 1. Figur 8: Fotballøkke. Figur 9: Prøvestikk 2. 7

8 Resultat av registreringen Etter og ha vært på befaring gjennom planområdet og foretatt en overflate registrering, ble ingen synlige kulturminner registrert. Det er en betong bunkers som ligger på et av de grønne områdene langs elva i planen, men usikkert når den er fra og hva den er brukt til. Av de områdene som lot seg undersøke videre var de grønne områdene, noen gressflekker langs elva og en fotballøkke. Det ble satt til sammen 3 prøvestikk, to i enden av fotballøkka og et like ved bunkersen ved elva (figur 4). Prøvestikk 1: Ble tatt et lite stykke fra elva, like ved bunkers. Det var ingen tydelig stratigrafi. Lagene bestod av torv, et omrotet humuslag og steril morenemasse i bunnen. I det 45 cm dype humuslaget var det flere funn, men alt så ut til å være moderne. Plastikk, glass, rusten spiker, keramikk, porselen og til og med helt i bunnen av laget en elektrisk sikring. Tyder på at jorden tidligere har vært gravd opp og påfylt. Prøvestikk 2: Ble tatt i sørvestlig hjørne av fotballøkka. Det samme gjaldt for lagene her; torv, et omrotet humuslag og steril morenemasse i bunnen. Laget var riktig nok funnrikt, men blandet av eldre og yngre funn om hverandre, og tilsynelatende uten noen stratigrafi. Det ble imidlertid funnet et munnstykke til en krittpipe (på ca 30 cm dybde), men også gjort funn av moderne sølvpapir/aluminiumsfolie på 43 cm dybde. Videre ble det også her funnet porselen, spiker, teglstein, glass og glasert keramikk. Prøvestikk 3: Ble tatt i sørlig ende av fotballøkke. Det samme gjaldt for lagene her. Men i tillegg til funn av jern, teglstein, keramikk og skaft av krittpipe ble det funnet flint. Den ene flinten som hadde et hvitt cortex lag og var vannpolert, liknet mest ballastflint selv om den hadde noen knast som kunne være mulige avslag. Denne lå bare rett under torva, mens de ynge funnene lå under. Nå skal det nevnes at det ikke er uvanlig at ting naturlig kan flyttet seg opp og ned i lagene, men i disse tilfellene og med en slik mangel på stratigrafi tror jeg man trygt kan si at disse massene er forstyrret. Det viktigste funnet var likevel en flint bit som var skjørbrent og man kan se spor etter et avslag. Denne ikke kan si stort mer kan man i alle fall regne med at steinalderen er representert her. Figur 10: Flint fra prøvestikk 3. Figur 11: Funn fra prøvestikk 3, krittpipeskaft nederst til høyre 8

9 Krittpiper også kalt leirpiper, ble laget av leire som man brente, derfor lar de seg også ganske nøyaktig dateres. De ble importert fra Holland fra 1600-tallet og var fortsatt populære ut på 1800-tallet. Det er vanskelig å bestemme når disse funnene av krittpiper er fra, man kan i noen tilfeller identifisere krittpipeprodusenter, men det er ikke mulig når man kun har en del av skaftet. Figur 12 : Porselen, keramikk og krittpipeskaft fra prøvestikk nr.3 Figur 13: Eksempler på 1600-talls krittpiper. 9

10 Konklusjon Ved den visuelle overflateregistreringen og befaringen av området, ble det ikke gjort noen funn av strukturer av forhistorisk karakter eller nyre tids kulturminner. Av de 3 Prøvestikkene som ble undersøkt ble det i prøvestikk 2 og 3 gjort funn av flint og krittpiper. Det ble ikke gjort funn av kullholdig lag eller trekull, det ble derfor heller ikke tatt ut noen kullprøver. Det at det ikke fantes stratigrafi/lag i massene, men at alt var omrotet eller påfylt hadde det heller ingen hensikt og ta ut makroprøver. I forhold til planen, går man ut ifra at denne fotballøkka, hvor det ble gjort funn skal forbli grønt areal. Men dersom man planlegger utbygging her, vil det være hensiktsmessig og foreta en videre undersøkelse av dette området. For Vest-Agder fylkeskommune Hege Andreassen Kristiansand Vedlegg 1. Kart over planområdet. 2. Funnliste 3. Prøvestikkskjema Litteraturliste Hageland, Torfinn Nordmann 2008: Den store hellerboka for Agder og Rogaland. Vest-Agder Fylkeskommune. 10

11 Vedlegg 1: Kart over planområdet. 11

12 Vedlegg 2: Funnliste Funnr. Prøvestikk Tolkning Beskrivelse Foto nr. 1 2 Krittpipe Del av skaft 2 3 Krittpipe Del av skaft 3 3 Flint Mulig slått flint, med cortex. Vannslitasje, ballastflint 4 3 Flint Slått flint, Skjørbrent. Lys grå farge oppsprukket. (Kun av sikker forhistorisk karakter, inkluderer ikke funn av det som ble tolket som moderne) 12

13 Vedlegg 3: Prøvestikkskjema Prøvestikknr Dybde Masse Funn 1 65 cm 50x50 cm 0-5 cm: Gress/torv 5-35 cm: Mørk brun humus cm: Tynt lag beige sand (ikke over hele ruten) cm: Mørk brun humus cm: Brun/oransje grus/morenemasse I omrotet humuslag: - Plastikk - Beinbit - Glass - Glasert keramikk - Porselen - Rusten spiker - Elektrisk sikring (lå dypt ca 49 cm) 2 56 cm 50x50 cm 3 48 cm 40x40 cm 0-5 cm: Gress/torv (plantet) 5-45 cm: Mørkt humuslag cm: Mellombrun grus/morenemasse (mye vannpolert runde småstein) 0-5 cm: Gress/torv 5-43 cm: Mørkt humuslag Brun grov grus/morenemasse I humuslag: - Porselen - Rusten spiker - Jern/slagg - Krittpipe (skaft) - Keramikk - Sølvpapir (dypt) - Oransje teglstein I humuslag: -Mulig slått ballastflint, (med cortexlag) ca 10 cm dypt - Keramikk - Teglstein, 20 cm dypt - Skjørbrent flint, ca cm dypt - Krittpipe skaft, 30 cm dypt - Porselen, ca 40 cm dypt -Jernspiker, slagg ca 45 cm dypt 13