R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Gårdsnavn/ gårdsnummer: 20 Bruksnummer: Søgne Ytre Åros 1, 160 m. fl. Tiltakshaver: ViaNova Kristiansand AS Adresse: PB 541, 4600 Kristiansand Navn på sak: Reguleringsplan for Årosstranda Saksnummer: 10/00445 Registrering utført: 25, Ved: Morten Olsen For- og etterarbeid: og Ved: Morten Olsen Rapport sluttført: Ved: Morten Olsen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 4 Naturmiljø... 4 Kulturmiljø... 5 Undersøkelsesmetoder... 6 Resultat av registreringen

4 Gårdsnavn og kommune arkeologisk rapport Vest--Agder fylkeskommune Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen undersøkelsen Vest-Agder Agder fylkeskommune ble i brev datert den varslet om igangsettelse av reguleringsplan for del av Ytre Åros fra Even Fallen Lorentsen, ViaNova Kristiansand AS. Hensikten med reguleringsplanen er fortetting av fritidsbebyggelse og tilretteleggelse tteleggelse med veier og lekeplass. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den 25, 28 og Rapporten ble skrevet ferdig den Totalt ble det avdekket ca 600 m² fordelt på de 2 områdene hvor det ble sjaktet. Til sammen ble det gravd 7 søkesjakter på i alt170 m lengde, med en bredde på 4-4,5 4,5 m for sjaktene og 2,5 m for sjaktene Det ble ikke lokalisert kulturminner innenfor planområdet, verken ved sjakting eller overflateregistrering. overflateregistrering Natur atur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Planområdet med inntegnede sjakter. sjakter 4

5 Ytre Åros ligger i et etablert friluftsområde med hytter og campingplass. Selve planområdet ligger på østbredden av innløpet til Søgneelven. Slike områder er ofte benyttet til gravsteder i bronse- og jernalderen - perioder hvor gravhauger var monumentale konstruksjoner i landskapet. Det ble imidlertid ikke lokalisert slike strukturer ved overflateregistrering. Landskapet ellers er svært flatt med store moer med sandundergrunn. Kulturmiljø Automatisk fredede kulturminner i og i nærheten av planområdet Det er ikke tidligere registrert kulturminner innenfor planområdet. Området ble i 1983 befart av Universitetets Oldsakssamling i Oslo, nåværende Kulturhistorisk museum, uten funn av kulturminner. Øst for planområdet er det lokalisert et par løsfunn av flint R og

6 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering den En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Planområdet ble deretter undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting den 28. og Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. Resultat av registreringen Sjaktingen ble utført av Aleksander Skarpeid, Skarpeid maskin ( ). Det ble ikke lokalisert noen synlige kulturminner innenfor planområdet. Det ble derfor benyttet gravemaskin på to områder innenfor planområdet. En liten slette ved innkjørsel til planområdet, som har fått betegnelsen område 1 og en brink i etablert fritidsbebyggelse med betegnelsen område 2. Område 1, sett mot nordvest. 6

7 Område 1: Her ble det satt 4 sjakter med m mellomrom over sletten. Undergrunnen her var typisk for gammel skogsundergrunn og torv/jordlaget over undergrunnen inneholdt ikke trekullag, skjørbrent stein eller andre indikatorer for at det var gammel dyrkningsmark eller bosetningsområde. Sjakt 1: Mål: 25 x 4,25 m. I undergrunnen ble det kun lokalisert dreneringsgrøfter, som ofte er indikatorer på gammel våtmark, og et 60 cm stolpehull av typisk nyere tids type, med skarpe kanter mot undergrunnen og leireinnblanding. Noe som ofte er en indikatorer på maskinlagde groper der leiren er hentet dypt i undergrunnen. Stolpehullet er markert med oransje på oversiktskartet og er sett i sammenheng med likt stolpehull i sjakt 2, som ligger på linje med en tidligere mast på andre siden av Årosveien. En nabo til eiendommen husket at barduner var festet fra masten ned i sjaktet område. Sjakt 2: Mål: 26 x 4,5 m. En grøft av ukjent funksjon ble avdekket diagonalt gjennom den sørlige halvdelen av sjakten og ett 60 cm stolpehull ble avdekket i den nordlige enden av sjakten. Avdekket stolpehull, sett mot nord. Sjakt 3: Mål: 33 x 4 m. Rød skogsbunn og funn av dreneringsgrøft av nyere opprinnelse. Sjakt 4: Mål: 19 x 4 m. Større grøft på 1,4 m bredde avdekket diagonalt gjennom sjakten. 7

8 Gårdsnavn og kommune arkeologisk rapport Vest--Agder fylkeskommune Slette hvor sjaktene 5 og 6 ble satt. Område 2: Område 2 består av en rekke av fritidseiendommer på en brink ved Søgneelva sitt innløp. Området ligger ca 5 m over vannstanden. Det ble sjaktet på 2 av eiendommene, mot sør skråner terrenget renget og det blir mer kuppet, mens det mot nord var begrodd med trær og busker. Området det ble sjaktet i vil imidlertid gi en god innsikt i tidligere bruk av området, siden det er forholdsvis stort i forhold til de andre eiendommene og representativt for terrenget. Sjakt 5: Mål 23,5 x 2,5 m. Sandundergrunn med tykt trekullag mellom undergrunn og jordlag. Dette skyldes vanligvis rydding av skog til gammel åker i jernalderen eller skogsbrann. At det kun finnes brente røtter uten tegn på kultivering av jorden, jorden, som ardspor eller svisvi og dyrkningslag, angir sistnevnte tolkning. Sjakt 6: Mål: 17,75 x 2,5 m. Skogsundergrunn og sand, med mye sortbrente flekker etter brente røtter. Sjakt 7: Mål: 27 x 2,5 m. Skogsundergrunn og sand, med mye sortbrente flekker flekker etter brente røtter. 8

9 Konklusjon Totalt ble det avdekket ca 600 m². Til sammen ble det gravd 7 søkesjakter på i alt170 m lengde, med en bredde på 4-4,5 m for sjaktene 1-4 og 2,5 m for sjaktene 5-7. Det ble ikke lokalisert kulturminner innenfor planområdet, verken ved sjakting eller overflateregistrering. Morten Olsen Vennesla