KULTURHISTORISK REGISTRERING

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SKIEN KOMMUNE ALVESTAD-RUGTVEDT/KVERNDAMMEN GNR. 225, BNR. 5,12-1 -

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Alvestad Gardsnummer: 225 Bruksnummer: 5,12 Kartreferanse Tiltakshaver: Leif Grønnerød Adresse: Klyveveien Skien Navn på sak: Saksnummer: 03/ Prosjektnummer: Varsel om igangsetting av planarbeid Alvestad- Rugtvedt/Kverndammen-225/23- Skien kommune Registrering utført: 23/6-1/7-03 Ved: Christer Tonning Rapport utført: 16/7-03 Ved Christer Tonnig Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon: Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: Totalt 7 dager registrerings og etterarbeid - 2 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: I forbindelse med varsel om igangsetting av reguleringsplanarbeid i området AlvestadRugtvedt/Kverndammen ble det i dagene 23. juni- 1. juli foretatt arkeologiske undersøkelser i området. Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for bygging av bolighus i form av frittliggende småhusbebyggelse. Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men på Ettersom registreringer av automatisk fredete kulturminner foretatt f.eks. i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk kartverk er mangelfulle, var det ønskelig fra kulturseksjonen å foreta registreringer før endelig uttalelse til planen kunne gjøres. OMRÅDET Planområdet ligger på grensen mellom Skien og Porsgrunn kommune, om lag 370 meter nordvest for kommunegrensen, og umiddelbart vest for tjernet Kverndammen. Kart 1 Oversiktskart over planområdet Ingen automatisk fredete kulturminner er tidligere registrert innenfor planområdet, men på naboeiendommen Rugtvedt (gnr.225 bnr.26) er det registrert et funnsted (leirkar og brente -3-

4 bein) tilknyttet slettet gravhaug (felt id:036071) Videre er det på Rugtvedt gnr.225 brn.1 registrert en bygdeborg (felt id:018982), en gravhaug (felt id: ) og et løsfunn (spydspiss av jern) (felt id:036045). STRATEGI OG METODE Registrering i området omfattet visuell overflateregistrering, prøvestikking med spade og maskinell sjakting. I utgangspunktet var det satt av totalt 11 dager til registreringsarbeidet, hvor 1 dag var tiltenkt overflateregistrering, 7 dager til maskinell sjakting og 3 dager etterarbeid. Men sjaktingen gikk raskere enn antatt, fordi ingen arkeologiske strukturer eller funn dukket opp. Dermed ble det totale registreringsarbeidet forkortet med 3 dager, slik at 4 dager gikk med til maskinell sjakting, 1 dag til visuell overflateregistrering og prøvestikking og 2 dager til etterarbeid. Totalt 7 dager. De første fire dagene av registreringsarbeidet ble det foretatt maskinell flateavdekning. Området er i reguleringsplanen tiltenkt boligtomter og ligger sentralt plassert midt i planområdet. Det fantes ingen andre større tilsynelatende urørte flater egnet for sjakting. Området er gammelt jordbruksareal og velegnet undersøkelsesområde for bosetningsspor (som f. eks. stolpehullsrekker, veggvoller, ildsteder, kokegroper osv), dyrkningspor ( f.eks. ardspor), og gravanlegg (flatmarksgraver, bunnen av overpløyde gravhauger). Poenget med maskinell sjakting er å fjerne matjordslaget for om mulig avdekke arkeologiske strukturer som ligger urørt av jordbruksarbeide. Sjaktene ble åpnet ved gravemaskin (20 tonn) og ble alle lagt i en sørsørstlignordnordvestlig eller nord-sør retning, dette ettersom tidligere erfaringer med plassering av huskonstruksjoner er at disse svært ofte ligger i en øst-vest retning (se f.eks. Hemdorff, Pilø og Løken XX), Muligheten for å avdekke bosetningsspor vil derfor være størst om sjaktene legges vinkelrett dvs. S-N, eller i en SSØ- NNV retning. Sjaktene ble lagt i ca. 3 meters bredde, med en varierende lengde, avstandene mellom sjaktene er om lag 3 meter. Totalt ble det åpnet 9 sjakter. Etter fjerning av matjordslag ble sjaktebunn avrenset manuelt ved krafse. Alle sjaktene ble fotografert og innmålt ved GPS av type Garmin GPS 48 (12 kanaler). En dag var avsatt til overflateregistrering, hvor hele planområdet, samt området nært inntil ble gjennomgått og registrert ved visuell overflateregistrering og prøvestikking. Ved en visuell overflateregistrering ser man etter de automatisk fredete kulturminner som er synlige på overflaten (f.eks. gravhauger, gravrøyser, rydningsrøyser, fangstgroper m.m.) Prøvestikking vil si at det ble gravd prøveruter i et spadestikks dybde hvor jordmassene tørrsåldes for å kunne påvise bearbeidet steinmateriale og spesielt flint. Dette gjør det mulig å påvise og avgrense kulturspor som ikke er synlige på overflaten i dag. DELTAGERE OG TIDSROM I tillegg til undertegnede, arbeidet maskinfører Inge Kleppsæther fra firmaet Kjell? Her i perioden juni

5 BESKRIVELSE TERRENGET Planområdet kan på bakgrunn av terrenget og vegetasjonsbildet deles inn i to, område A og område B. Området A er det flate platået hvor den maskinelle sjaktingen ble foretatt, og består av gammelt jordbruksareal som de senere år er anvendt til hestebeite. På registreringstidspunktet var området ikke i bruk, og var stort sett bevokst av gress. I sør er flaten brutt i av gårdsvei som går øst-vest retning inn til bolighus (Klyveveien 13). Den nordligste delen av flaten har en svak forhøyning i nord-sør retning Flaten er avgrenset i sør, øst og nord av bratt skråning som går ned til en fuktig, og tett bevokst bekkedal hvor Klyvebekken renner i bunnen av denne. Mot vest er flaten avgrenset av ovennevnte gårdsvei. Området B er det omkringliggende arealet rundt område A. Mens område A er et flatt platå, er område B bestående av svært fuktige områder tett bevokst med kratt og skog. Område B må sees i relasjon til Klyvebekken som har gravd seg ned i den naturlige leireundergrunnen og forårsaket utrasninger rundt hele område A. Fallet fra platået ned mot bekkedalen nedenfor er om lag 5-10 meter. Kart 2, viser områdene A og B MASKINELL SJAKTING I område A ble det på den nordlige delen lagt 8 sjakter, hvor de 4 lengst vest ble lagt i NNV-SSØ retning, og de 4 lengst øst ble lagt i nord-sør retning. Ytterligere en sjakt ble lagt i området A, dvs. i området sør for gårdsveien. Pløyelaget ble fjernet ved maskin og bunnen av sjaktene ble avrenset manuelt med krafse

6 Ettersom det ikke ble avdekket arkeologiske strukturer eller funn i noen av disse 9 sjaktene vil jeg beskrive sjaktene sammen. Sjaktene I-IX Ved fjerning av pløyelaget trer undergrunnen frem i form av lys gul-orange leire. I sjaktene I- IV fremtrer flere moderne grøfter, disse avtar i sjaktene V-VIII. I sjaktene I-VI er pløyelaget om lag cm dypt. Sjaktene VII og VIII er pløyelaget om lag 0,8-1 meter dypt. Årsaken til dette er at sjakt VII og VIII ligger nedenfor og øst for et svakt nord-sørgående høydedrag, slik at løsmasser har blitt dratt med harv ned fra høydedraget (hvor pløyelaget i sjakt V og VI lengst i sør kun var 10 cm dypt). Sjakten IX på sørsiden av gårdsveien, inneholdt som de øvrige lys gul-orange leire som undergrunnsmasse, ingen arkeologiske strukturer, ingen funn. Konklusjon etter maskinell sjakting ingen arkeologiske strukturer, ingen funn

7 Bilde 1 Oversikt sjaktene I-IV Bilde 2 Oversikt sjaktene V-VIII Bilde 3 Oversikt sjakt IX - 7 -

8 VISUELL OVERFLATEREGISTRERING OG PRØVESTIKKING Området aktuelt for å anvende disse metodene er tidligere omtalt som område B. Ved gjennomgang av den aktuelle delen av planområdet viste det seg raskt at prøvestikking etter steinalderboplasser ikke var hensiktsmessig. Dette ettersom området B, stort sett bestod av svært fuktige myrer og bekkefar. Den naturlige undergrunnen i området er leire, og Klyvebekken har sitt naturlige far rundt område A. Bekken renner inn fra sørvest mot nord for så å dreie sørøst ned til Kverndammen. Kombinasjonen av tidvis høy vannføring og leire har ført til utrasninger rundt område A. Området B er ikke egnet for boplasser. Ingen automatisk fredete kulturminner ble oppdaget ved visuell overflateregistrering. NYERE TIDS KULTURMINNER Ingen nyere tids kulturminner ble påtruffet. KONKLUSJON Reguleringsplanen for Alvestad-Rugtvedt/Kverndammen er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner SKIEN Feltleder / Saksbehandler Vedlegg: Bilder av sjaktene I-IX Plantegninger sjaktene I-IX Utskrift av tidligere registrerte kulturminner i området (

9 Bilde 4, sjakt I mot nordnordvest - 9 -

10 Bilde 5, sjakt II mot nordnordvest

11 Bilde 6, sjakt III mot nordnordvest

12 Bilde 7, sjakt IV mot nordnordvest

13 Bilde 8, sjakt V mot nord

14 Bilde 9, sjakt VI mot nord

15 Bilde 10, sjakt VII mot nord

16 Bilde 11, sjakt VIII mot nord

17 Bilde 12, sjakt IX mot nord