R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Farsund Gårdsnavn: Huseby, gnr. 2, bnr. 32 Tiltakshaver: Statnett v/amund Ryalen Adresse: Postboks 5192, 0302 Oslo Navn på sak: Likestrømsforbindelse til Valhall-feltet Saksnummer: 09/05986 Registrering utført: 25. og 26. mars Ved: Snorre Haukalid For- og etterarbeid: Ved: Rapport sluttført: 29. mars 2010 Ved: Snorre Haukalid Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Nei Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg.10.3 Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: 2

3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen I forbindelse med planer om legging av likestrømsforbindelse mellom Lista koblingsstasjon og Valhallfeltet i Nordsjøen ble det foretatt en arkeologisk registrering med hjemmel i kulturminneloven 9 og 10, jf. vår e-post av 13. januar 2010 og e-post fra Statnett av 28. januar Registreringene ble foretatt den 25. og 26. mars Rapporten ble skrevet 29. mars Det skal graves grøft for å legge ned likestrøm- og fiberoptisk kabel. I området er det gravd flere ganger tidligere bl.a. utslippsledning fra Elkem, høyspentledninger og kommunalt avløp. De arkeologiske søkesjaktene ble lagt i områder som var mest mulig urørte. Problemstilling Den delen av kabelgrøften som ble undersøkt, ligger langs veien og ned til Husebystranden. Området ligger opptil 6 meter over havet og lavere. Problemstillingen var knyttet til om det fantes spor etter bosetning/aktivitet i traseen fra jern-/bronsealder. Og om det var intakte kulturlag fra steinalderen dypere ned i sanden. Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell forhistorisk aktivitet avdekket. Det kan være kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. I tilegg ble det med jevne mellomrom gravd dype hull på 2,5 til 3 meter for å undersøke om det fantes bevarte kulturlag dypere ned i undergrunnen. Resultat av registreringen Det ble gravd en 200 meter lang søkesjakt langs veien. Langs stien ned mot Husebystranden ble det lagt en sjakt på om lag 30 meter. Videre ut mot stranden ble det gravd 4 mindre sjakter. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner. 3

4 Sjakt 1 Sjakt 1 Undergrunnen består av forskjellige lag. I en strekning på 50 meter lå det et intakt torvlag under matjord og sand. Lagdeling fra toppen: 25 cm matjord, 20 cm blandet lysere og mørk sand, 10 cm lys sand, 20 cm torvlag, 20 cm svart sandholdig masse (gml. myr?), cm spettet lag med noe mineralutfelling, 10 cm brun sand, 1-2 cm grovere sand. Under dette lys grå sand med mange tynne striper ned til 2,5 meter under bakken. Torvlaget består av hardt sammenpresset torv. Lagdelingen viser at den gamle markoverflaten ble begravd av et sandlag. Sanden består av svært fin sand - med liten kornstørrelse og sanden kan derfor være vindtransportert eller den kan ha lagt seg over markoverflaten ved en oversvømmelse. (Lignende lagdeling finnes i sjakt H4 hvor det også ble tatt ut prøve). Det ble gravd 8 hull med en dybde på mellom 2,5 og 3 meter i denne sjakten. Det ble ikke registrert kulturlag (lag med trekull og oldsaker). Det ble heller ikke observert flere lag med torv. I profilveggen på de dype hullene var det synlig mellom smale sorte striper ( 1 cm) som antagelig markerer ulike nivå på den forhistoriske stranden. Pkt.029 Det ble i et avgrenset område (innenfor en meter i sjakten) funnet bearbeidet flint. Flinten ble funnet i det grovere sandlaget (se beskrivelse ovenfor). Det ble funnet to sikre avslag og to biter som har blitt utsatt for sterk varme (i et bål?) og noen andre fragmenter. Området der flinten ble funnet ble finrensket for hånd. Da det ikke ble gjort andre funn av større steiner, nedgravninger eller trekull, tolkes funnet som et løsfunn. Gjenstandene kommer antagelig fra en steinalderboplass som ligger i nærheten og da antagelig mot vest hvor terrenget stiger. 4

5 Sjakt 2 Sjakten (3 x 30 m) ble lagt langs den markerte haugen ved stien ned til stranda. Langs hele kanten på haugen var det fast fjell. Undergrunnen var ellers naturlig. Det var ujevn dybde i sjakten pga. av fjellet. Sjakt H4 Det ble gravd en liten sjakt om lag 30 sør for sjakt 2. Den målte 3 x 3 meter. Lagdeling fra toppen: cm lag med brun sandholdig jord (grop i bakken, ekstra mye jord) 30 cm brun sand 10 cm lys sand 2-3 cm svart sand over 10 cm kompakt torvlag (som i sjakt 1). Tatt ut prøve. 20 cm grå sand 100+ cm lysebrun sand Torvlaget representerer en gammel markoverflate. Torvlaget ble ikke funnet i de andre sjaktene på vestsiden av veien. 5

6 H4. Brunt lag (med svart stripe øverst) består av sammenpresset torv. Sjakt H3 Sjakten var ca 3x3 meter og nærmer 3 meter dyp. Også her forholdsvis mye matjord (60 cm). I undergrunnen bare dype sandlag med ensartet farge. Sjakt H2 Sjakten var ca 3x3 meter og nærmer 3 meter dyp. Sjakten ble lagt på den siste terrassen ovenfor sandstranden. Her var det ikke noe jordsmonn, og sanden var homogen og med en lys grå farge helt ned til 2,5 meter under overflaten. I profilveggen var det smale mørkere striper etter organiske partikler som legger seg på standen. På 2,5 meters dyp ble sanden brun. Ingen kulturlag eller forseglete torvlag. Sjakt H1 Sjakten var ca 3x3 meter og rundt 1,5 meter dyp. Bare lys overflate sand. På 1,5 meter kom sjøvannet inn. 6

7 Konklusjon Det ble ikke påvist automatisk fredet kulturminner i den planlagte grøftetraseen for likestrømskabel. Lagdelingen i de dype hullene viser at sanden i de to ytterste sjaktene (H1 og H2) kun består av sand, og at sanden er lys grå ned til ca 2,5 meter hvor det dukket opp et brunere lag. Bak den ytterste vollen fra stranden er lagdelingen i undergrunnen mer komplisert. Det tykke matjordlaget kan skyldes at undergrunnen opprinnelig var mer bølget enn i dag, og at det har samlet seg jord i gropene. Det kan også være forstyrrelser fra gravearbeider med avløpsledningen fra Elkem. Det forseglete torvlaget ble kun påvist i sjakt H4 og i deler av sjakt 1. Kristiansand Snorre Haukalid Vedlegg: Kart med sjakter Funnliste: 1 flekkelignende avslag, flint 3 avslag, flint 2 brente flintbiter 3 fragment, flint 1 torvprøve fra sjakt H4 H2: 32 V H3: 32 V H4: 32 V Sjakt 1 start 32 V Sjakt 2 slutt 32 V Sjakt 3 32 V Fotoliste: Bildenr : Lagdeling sjakt 1 84: Torvlag, sjakt : Dype lag i sjakt : H1 og H : H : H : Sjakt Div. oversiktsbilder Koordinater: 029_flintfunn: 32 V Flintstone-hus: 32 V H1: 32 V

8