Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal Dette bildet, som ble fremskaffet av Sigmund Heldal fra Sannidal Historielag, viser området rundt Sannidal stasjon ca Jernbanen er her påbegynt. Området til høyre i bildet ble under vår registrering undersøkt ved hjelp av maskinell sjakting.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: Bruksnummer: Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Kragerø Statens Vegvesen, Region sør Serviceboks 723, 4808 Arendal Navn på sak: Reguleringsplan riksveg 38 Eklund - Sannidal Saksnummer: 02/00908 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Åsne Dolve Meyer Rapport utført: Ved Åsne Dolve Meyer Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon: Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Det ble til sammen brukt 11 dagsverk på registreringen Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: I forbindelse med Statens Vegvesens ønske om å anlegge ny trasé langs Rv. 38 på strekningen fra Eklund og forbi Sannidalkrysset, foretok Telemark Fylkeskommune en registrering av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det finnes fra før ingen kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet, men veien går gjennom et landskap som sørlig har store muligheter for registrering av steinalderboplasser. Den delen av traseen som omfatter dyrket mark gir også muligheter for boplasspor fra bronsealder og jernalder. Telemark fylkeskommune anså derfor muligheten for funn av automatisk fredete kulturminner som stor. Kart over planområdet i sin helhet

4 SAMMENDRAG Under undersøkelsen ble det gjort funn av ei kokegrop under maskinell sjakting i området ved Refsalen. Kokegropa ble snittet og kullprøve ble sendt inn for datering. Det ble også gjort funn av flere andre spor i undergrunnen rundt kokegropa, men disse ble snittet og avskrevet. Under prøvestikking ble det gjort funn av tre steinalderlokaliteter nordvest for Sannidal gartneri og Hagesenter. På lokalitet 1 ble det gjort funn av flintavslag, mens det på lokalitet 2 og 3 ble gjort funn av vannrullet flint. Lokalitet 2 og 3 ligger i dyrket mark, og funnenes kontekst her antas derfor som forstyrret. På lokalitet 1 består undergrunnen av podsol. Lokaliteten virker uforstyrret. OMRÅDET Den nye traseen følger delvis den gamle Rv 38-traseen, men går også gjennom nye områder. I tillegg er flere områder planlagt regulert for bolig- og industriformål, gang- og sykkelvei, og diverse avkjørsler. Planområdet starter i nordvest ca 300 meter nordvest for Sannidal stasjon. Videre mot sør ligger et område som er regulert for kontor, industri og jordbruk. Selve veitraseen fortsetter mot vestsørvest. Nord for Rønningsbakken møter traseen den eksisterende Rv 38 og fortsetter mot Vafoss stasjon i Kamerfosselva. På den østlige siden av Kammerforsselva går den nye traseen sørover og omfatter en liten vei som går langs vassdraget og mot en demning. Her gjør traseen en sving mot øst og fortsetter gjennom skog frem til Eklund. Mye av den nye traseen går gjennom allerede opparbeidete områder, og eventuelle automatisk fredete kulturminner som har ligget i disse delene av traseen er derfor ødelagt av veibygging, boligbygging og forretningsbygg med tilhørende avkjørsler, hager og forretningseiendommer. Disse områdene ble undersøkt, men hovedvekten av undersøkelsen ble lagt på de områdene som går gjennom urørt terreng. STRATEGI OG METODE Den nordvestlige delen av planområdet ligger i dyrket mark, og det ble varslet at man i denne delen av planområdet skulle benytte maskinell sjakting. Denne metoden blir benyttet i dyrket mark der matjordlaget har blitt forstyrret ved pløying. Ved hjelp av gravemaskin blir matjordlaget fjernet slik at den uskadete undergrunnen kommer frem og man kan se eventuelle strukturer i overflaten av denne. Spor som vises i undergrunnen kan for eksempel være stolpespor, ildsteder, kokegroper, flatmarksgraver og lignende. Ved maskinell sjakting blir kun utvalgte deler av et undersøkelsesområde avdekket, og under denne undersøkelsen ble sjaktene lagt i de områdene som virket mest lovende for funn. Breddene på sjaktene var ca 3.5 meter. I de øvrige delene av planområdet ble terrenget gjennomgått ved hjelp av overflateregistrering og prøvestikking. Ved overflateregistrering blir et område visuelt gjennomgått for å finne automatisk fredete kulturminner som vises på overflaten. Slike kulturminner kan være kullgroper, jernvinneanlegg og gravhauger Prøvestikking er en metode som spesielt brukes for å finne steinalderboplasser. Med spade graves det stikk i jorda på ca 30x30 cm og massen såldes. Med denne metoden kan man finne eventuelle redskaper og avslag fra steinalder. Alle funn ble fotografert og tegnet og målt inn med GPS og ble deretter overført til Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden

5 DELTAGERE OG TIDSROM Feltleder for undersøkelsen var Åsne Dolve Meyer. Oddmund Farsjø og sønner AS sto for gravemaskin og sjåfør. Været var godt i hele undersøkelsesperioden. BESKRIVELSE Traseen går gjennom et variert terreng, og i den videre beskrivelsen blir planområdet derfor delt for å tydeliggjøre terrengbeskrivelsen og hvor funnene ble gjort. Funnene står beskrevet under de delene av planområdet hvor de ble funnet. REFSALEN TIL RØNNINGSBAKKEN I den nordvestre delen av traseen ligger store deler av planområdet på allerede eksisterende vei. Ved Refsalen ligger en del av planområdet i dyrket mark. Den dyrkede marka avgrenses av vei i nord, øst og vest og myr i sør. Den dyrkede marka heller svakt fra nord mot sør, og i nord ligger ei åkerøy. Tidligere var hele området rundt Sannidal stasjon dyrket (se forsidebilde). I dette området ble det sjaktet med gravemaskin under undersøkelsen (se resultater nedenfor). Sør for Sannidal stasjon går planområdet rett sørover. Her omfatter det delvis gammel jernbanelinje og en grusvei, samt bergknauser. Denne delen av planområdet er regulert for jordbruk og industri. Fra Sannidal stasjon fortsetter selve traseen sørøstover. Her følger den for det meste flere små Kart over den nordvestlige delen av planområdet gårdsveier som ligger i forbindelse med Sannidal Gartneri og Hagesenter, men omfatter også deler av to gressenger samt en liten flate omkranset av bergknauser. I disse områdene ble det prøvestukket etter steinalder (se resultater nedenfor). Den sørøstlige delen av denne delen av planområdet består av tett krattskog på bratte bergknauser

6 RESULTATER AV SJAKTING VED REFSALEN Det ble lagt til sammen sju sjakter i denne delen av planområdet. Sjaktene ble lagt i retning nordøst sørvest med en bredde på ca 3-3,5 meter. En av sjaktene ble lagt i retning nord sør. Sjaktene ble lagt med ca 10 meters mellomrom. I de tre nordligste sjaktene var matjordlaget ca 30 cm dypt, og undergrunnen besto av lys brun sand iblandet noe grus. I de sørligste sjaktene besto undergrunnen av grå fin sand. I de sørligste sjaktene varierte matjordlaget veldig, og undergrunnen var flere steder ødelagt av nedgravninger, gjenfyllinger og dreneringsgrøfter. På tross av tørt vært var undergrunnen også fuktig, noe som ses i sammenheng med nærheten til myra i sør. I sjakta nærmest veien, like nedenfor åkerøya som ligger helt i nord i denne delen av planområdet ble det gjort funn av noe som kunne ligne på stolpespor. Sjakta ble derfor utvidet i området rundt. Til sammen ble det gjort funn av flere spor, men alle ble snittet, og ble tolket som moderne forstyrrelse og steinopptrekk. Under utvidelsen av sjakta ble det gjort funn av ei kokegrop. Kokegropa består av en sirkulær nedgravning med en diameter på ca 1,35 meter i diameter. Det var ikke tegn til skjørbrent stein i overflaten av kokegropa. Massen i gropa består av brunsvart sand iblandet noe grus og kull. I ei cm bred rand rundt kokegropa besto massen av mørk brun grus iblandet kull. Den ble snittet, og kullprøve for datering ble tatt ut. Videre behandling av kokegropa avventes til kullprøvens datering kommer. Rundt kullgropa ble det oppdaget fire sirkulære kullspor i en firkant. Disse ble snittet, og viste seg å være helt overfladiske. Også disse ble avskrevet som moderne forstyrrelser. Kartet viser hvordan sjaktene ble lagt i dyrket mark i Refsalen. Sør for sjaktene består området av myr

7 Kokegropa før og etter snitting. Det var ekstremt tørt i undergrunnen da bildene ble tatt, slik at strukturen tørket opp etter hvert som den ble renset. Kokegropa kommer derfor utydelig frem på bildet. Bilde av området i Refsalen før sjakting. Bilder er tatt mot nord

8 Kokegrop i plan og profil. Målestokk 1:10 Tegning: Åsne Dolve Meyer Lagbeskrivelse 1: Brunsvart kulljord iblandet grus 2: Mørk brun grus iblandet kull Uttak av kullprøve 3: Fet jord iblandet kull 4: Brun sand, noe kull 5: Lys brun sand, noe kull 6: Undergrunn; gulbrun sand/grus - 7 -

9 Utvidelse av sjakt. Plantegning. Målestokk 1:50 Tegning: Åsne Dolve Meyer Tegning av utvidelsene som ble gjort av den nordligste sjakta. Alle spor som i første omgang ble tolket som stolpespor ble snittet og avskrevet. Rundt kokegropa ble det funnet flere felter med kull og grus. Kullfeltene var ca 3 cm dype og ble avskrevet. Feltene med grus ble tolket som moderne forstyrrelser. Tegningen av sjakta fortsetter på neste side

10 Utvidelse av sjakt. Plantegning. Målestokk 1:50 Tegning: Åsne Dolve Meyer Tegning av utvidelsene som ble gjort av den nordligste sjakta. Alle spor som i første omgang ble tolket som stolpespor ble snittet og avskrevet

11 Lokalitet 3 Lokalitet 2 Lokalitet 1 Kart over alle prøvestikkene som ble tatt. Positive prøvestikk er markert med gult. For nærmere avgrensning av lokalitetene, se Askeladden. RESULTATER AV PRØVESTIKKING Like vest for bygningene tilhørende Sannidal Gartneri og Hagesenter ligger flere små knauser med dyrket mark mellom. Det går flere grusveier gjennom dette området. Her ble det prøvestukket flere steder. Lokalitet 1 Det første stedet det ble prøvestukket var en liten flate på ca 15x20 meter ca 185 meter nordvest for drivhusene på Sannidal Gartneri og Hagesenter. Høyden over havet på flaten er ca 75 meter. Flaten er bevokst med bjørk og gress og er avgrenset av bergknauser bortsett fra i sørvest. Deler av flaten ligger utenfor planområdet. Det ble tatt til sammen 23 prøvestikk på flaten, to av dem med funn av flint

12 Funnene besto av til sammen sju flintavslag fordelt på de to positive prøvestikkene (funnummer 1 og 6). Begge de positive prøvestikkene ble tatt innenfor planområdet. Undergrunnen her besto av podsol, med et tynt lag torv på toppen, et ca 10 cm dypt lag med grå sand (utvaskningslag) under og med gulbrun sann i bunnen (anrikningslag). Det ble også gjort funn av kvarts i enkelte av prøvestikkene, men disse ble ikke tatt med ettersom grusveien som går nordvest for lokaliteten er belagt med knust kvarts. Det fantes også en del kvarts på overflaten i på lokaliteten, og funnene av kvarts ble derfor tolket som moderne forurensning fra veien. Det ble også tatt fire prøvestikk i dyrket mark sørøst for lokalitet 1. Undergrunnen besto her av matjord, og alle prøvestikkene var negative. Bilde av lokalitet 1. Her ble det gjort funn av flint i to prøvestikk. Lokalitet 2 Lokalitet 2 ligger ved en grusvei og ser ut til å ha blitt brukt som parkeringsplass/snuplass. Høyden over havet er ca 70 meter over havet. Lokaliteten ligger 25 meter nordvest for lokalitet 1 og er ca 10 meter i diameter. Undergrunnen her besto av brun sand. Også på denne lokaliteten ble det funnet kvarts i prøvestikkene. Disse antas å stamme fra veien. Det ble til sammen tatt fem prøvestikk på lokaliteten. To av disse var positive. Det ble til sammen funnet to små avslag av vannrullet flint. Funnenes kontekst her kan være ødelagt av bruk av jorda ettersom sanda i prøvestikket er blandet med grus fra overflaten. Det ble også tatt tre prøvestikk i dyrket mark ca 20 meter nordøst for lokalitet 2. Prøvestikkene ble tatt i enden av ei gresseng hvor eieren av gartneriet under dyrking har funnet flint. Flinten har ikke blitt tatt vare på. Alle prøvestikkene var negative, men det er sannsynlig at det har ligget en steinalderboplass på enga. Enga heller svakt fra nord mot sør og er omgitt av berg i nord, øst og vest. Stedet garterieieren har funnet flint er markert med grå prikk på kartet ovenfor. Lokalitet 3 Lokalitet 3 ligger på en gresslette som går fra sør mot nord. Lokaliteten er avgrenset av vei i sør og vest og av berg i øst og nord. Terrenget synker fra ca 70 meter over havet i sør til 65 meter over havet midt på sletta, før terrenget stiger mot 70 meter over havet i den nordlige delen. Det ble til sammen tatt 10 prøvestikk på lokaliteten, hvorav åtte av dem var positive. Det ble til sammen funnet 13 biter flint. Med unntak av ett avslag som ble funnet i det sørligste prøvestikket, var alle bitene vannrullet. Undergrunnen på lokaliteten består av matjord, og funnenes kontekst antas derfor å være ødelagt

13 RØNNINGSBAKKEN TIL VAFOSS STASJON Utsikt over Kammerfosselva og Kragerø Steinindustri AS. Bildet er tatt mot nord. I den nordvestlige delen av denne delen av planområdet følger den nye traseen eksisterende Rv 38. Veien går gjennom kupert terreng, og de utvidelsene av veien som er planlagt omfatter bergknauser. Traseen fortsetter over brua ved Vafoss stasjon og går her over forretningseiendommen til Kragerø Steinindustri AS. Planområdet fortsetter videre sørover langs den østlige bredden av Kammerfosselva. Her ligger allerede en eksisterende vei samt bergknauser. VAFOSS STASJON TIL EKLUND I den vestlige delen av denne delen av traseen består planområdet av vann og myr, samt boliger. Traseen fortsetter så videre mot øst over et kupert landskap bestående av bergknauser bevokst med trær og kratt. Det finnes enkelte små flater på denne strekningen, men undergrunne består her av myrjord. Lengst i øst forgrener veien seg, og terrenget er det samme som lenger vest. Planområdet stopper der det møter allerede utbedret vei mot Kragerø. FUNNLISTE FUNNUMMER LOKALITET BESKRIVELSE OG ANTALL 1 1 Tre avslag av grå flint 2 3 En bit vannrullet flint 3 3 Ett flintavslag 4 3 En bit vannrullet flint 5 3 En bit vannrullet flint 6 1 Fire avslag flint av forskjellig farge 7 2 En bit vannrullet flint 8 2 En bit vannrullet flint 9 3 En bit vannrullet flint

14 10 3 En bit vannrullet flint 11 3 To biter vannrullet flint 12 3 Fire biter vannrullet flint KONKLUSJON Under undersøkelsen ble det funnet automatisk fredete kulturminner både i dyrket mark og utmark. På Refsalen nord for Sannidal stasjon ble det gjort funn av ei kokegrop under sjakting i åker. Kokegropa ble snittet, og kullprøve ble tatt ut for datering. Nordvest for Sannidal Gartneri og Hagesenter ble det gjort funn av flint på tre lokaliteter. Lokalitet 1 er uforstyrret, og konteksten på funnene her kan sies å være god. På de andre to lokalitetene består undergrunnen av matjord og omrotet masse, og konteksten her må sies å være dårlig. Flinten som ble funnet på disse to lokalitetene er vannrullet. Eieren av gartneriet fortalte om funn av flint under dyrking av ei gresslette nord for lokalitet 1 og 2. Denne sletta blir ikke omfattet av planen, men funnene gir et bilde av et større bosetningsområde som også omfatter lokalitet 1, 2 og 3. Hensynet til automatisk fredete kulturminner kommer i konflikt med reguleringsplanen. SKIEN Feltleder / Saksbehandler