KULTURHISTORISK REGISTRERING

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I TINN KOMMUNE SKINNARBU MORK-SAMEIGET GNR. 130, BNR. 66

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Gardsnummer: 130 Bruksnummer: 66 Kartreferanse BN Tiltakshaver: Plankontoret Hallvard Homme 191 Adresse: Åmot 3890 VINJE Navn på sak: Skinnarbu Mork-sameiget Saksnummer: 02/01976 Prosjektnummer: Registrering utført: juni Ved: Ingvild Paulsen Rapport utført: Ved Ingvild Paulsen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: Kullgroper 1,3 og 4 Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert x Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde x Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: Total tidsbruk i forbindelse med registrering er to dager

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: Formålet med planen er å legge til rette for bygging av fritidsboliger på sameiets eiendom. Det er ikke kjent at det er foretatt registreringer i dette området tidligere, derfor ble det ansett som nødvendig med arkeologiske registreringer for å kunne komme med endelig uttalelse med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Oversikt over planområdet Målestokk 1: OMRÅDET Planområdet ligger ved Møsvatn, vest i Tinn kommune, sør for Rv 37 ved Skinnarbu høyfjellshotell. Området omfatter nordlige del av en NØ-SV gående rygg som strekker seg ned mot Møsvatn, en myr med bekk og tilhørende fuktig skog mot nord og øst. Det er oppført en eksisterende hytte i planområdet. Terrenget er blokkrikt, med en del berg i dagen. Området er bevokst av lav bjørkeskog, gress og einer. Det er tidligere gjort omfattende registreringer av automatisk fredete kulturminner rundt Møsvatn, spesielt godt kjent er registreringene av jernfremstillingsanlegg på Møsstrond. Visuell overflateregistrering ble utført 5-7 juni samtidig med at registrering på 130/12,15 og 39 ble utført. Det ble ikke ansett som nødvendig å foreta prøvestikk med spade etter ikkesynlige automatisk fredete kulturminner, fordi ingen deler av planområdet ble vurdert til å ha potensiale for funn av steinalder. Kulturminnene som er registrert er innmålt med GPS. Vær oppmerksom på at målingene har en unøyaktighet på 7-12 meter

4 Utsikt over Møsvatn mot nordvest BESKRIVELSE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det er registrert tre sirkulære kullgroper i området. Disse har trolig tilknytning til utvinning av jern fra myrmalm i tidsrommet jernalder/middelalder. (se vedlegg: registreringsskjema) Oversikt over registreringer i planområdet Målestokk 1:3000 JERN OG UTMARK Utmarksområdene har i senere tid fått økt interesse blant arkeologer, vi har begynt å forstå hvilke ressurser som har blitt utnyttet i utmarka, også i førreformatorisk tid. Når vi bruker begrepet utmark er det nærliggende å tenke på seterdrift, beite, og tømmerdrift. I forhistorisk tid var i tillegg utvinning av jern en meget viktig utmarksressurs Allerede 1500 år f.kr har det blitt utvunnet jern fra myrmalm i Lilleasia (Armenia), men det var først når smedene lærte seg å fremstille hardt jern, at det ble etterspurt og spredde seg nordover i Europa.Fra omkring 500 f.kr har jernet vært kjent i Norge. Fremveksten av jernet har hatt sterk innvirkning på samfunnsutviklinga, både lokalt og regionalt. I bronsealderen - 3 -

5 hadde kontroll over fremstilling og omsetning av bronse vært et vesentlig grunnlag for elitens maktposisjon, blant annet fordi råvarene var så sjeldne. Det var derimot vanskeligere å kontrollere forsyningen av jern, der råvarene så å si fantes overalt.det er liten tvil om at jernvinna, med så utbredde råvarer som myrmalm og trevirke, førte til en betydelig utvidelse av ressursgrunnlaget, spesielt i strøk der mulighetene var begrensede. JERNFREMSTILLING De viktigste råvarene man trenger for å lage jern er jernholdig malm, kull og arbeidskraft. Jernholdig malm finnes i myrene mange steder, men i en form som må bearbeides før bruk. Myrmalmen måtte tørkes og deretter røstes. Ved røstingen ble den tørre malmen varmet opp på et bål for å fjerne svovel og vann slik at den ble porøs og lettere å redusere. Jernfremstillingen var energikrevende og det gikk med store mengder trevirke. I anlegg fra yngre jernalder/middelalder ble veden brent til kull før selve blestringa av jernet. Kullet ble først brent i kullgroper, for senere å bli fraktet til jernfremstillingsplassen. Jernframstillinga i utmark har generelt. foregått etter prinsippet om direkte fremstilling, der det i en enkel ovn blir dannet smibart jern. I denne prosessen blir det dannet flytende slagg og fast jern, i motsetning til mer moderne jernverk der selve jernet blir smeltet. Selve ovnen har vært konstruert av leire som har blitt herdet ved brenning, trolig har denne blitt stabilisert og isolert av torv, jord, stein og sannsynligvis treverk inne i ovnen blir jernmalmen omdannet til råjern ved hjelp av reduksjonsmidlet karbon, som i form av trekull, reagerer med metallet. For å kunne forbrenne kull ved høy nok temperatur måtte det tilføres oksygen, sannsynligvis ved hjelp av blåsebelger. Litt avhengig av teknologien ble den flytende slaggen enten tappet av ovnen (tappeslagg), eller ført ned i en grop under selve sjakten (gropsjaktovn). Tilbake i ovnen vil det ferdige jernet ligge i en stor klump, en såkalt lupp. En lupp må bearbeides før den er klar til smiing fordi den fortsatt inneholder slagg og avfallstoffer, en metode for å gjøre dette er å smelte den om i ovnen på jernfremstillingsplassen, en annen er å smi/banke den i en esse. Trolig har begge disse metodene blitt brukt, men en omsmelting i ovnen vil ikke gi arkeologiske spor. Jernfremstilling er altså en komplisert prosess og omfatter innhenting av ulike typer ressurser og utføring av mange forskjellige arbeidsprosesser før selve smeltingen av jernet kan begynne. Ved registrering vil vi kunne finne spor etter flere deler av produksjonen, spesielt kullgroper er godt markerte i terrenget, mens teknologien som ble anvendt i forhistorisk tid er avgjørende for hvilke elementer som kan påvises arkeologisk i dag. Malm i myra Røsting Ferdige Blestring i ovn Rensing/ smiing redskaper Skog Kullbrenning Barrer Skjematisk oversikt over jernfremstillingsprosessen - 4 -

6 Utvasket jernfremstillingsanlegg i Borsæ, Tokke kommune. Rester av ovnen i forgrunnen, slagghaug bakenfor. Slagget har en brunsvart farge og kan ha avtrykk etter ved eller trekull. Slagg som er tappet av ovnen kalles tappeslagg. Overflaten er glatt og en kan tydelig se hvordan slagget har rent og størknet samtidig. Slagget kan enten ligge i tydelige hauger eller være jevnet utover. Sammen med slagget kan man ofte finne biter av rødbrendt leire som er rester etter ovnsforingen. KULLGROPER Kullgrop betegner en gravd grop for produksjon av kull. Kullgropene har voll og er flate i bunn. Innrasninger og inngrep som er foretatt etter at gropa gikk ut av bruk gjør at mange groper ser annerledes ut i dag. Et av de sikreste kjennetegnene er at det finnes rester av kull i gropa, dette kan påvises med et jordbor. Kullgroper i utmark kan generelt dateres til perioden e.kr og knyttes spesielt til utvinning av jern i yngre jernalder og middelalder. Kullgroper som ligger i nærheten av veier, gårder og innmark kan knyttes til produksjon av kull for gårdssmier. Disse gropene har gjerne litt yngre dateringer til ca e.kr. Kullgroper kan ha ulik form, kvadratisk, rektangulær eller sirkulær. Ulike typer finnes ofte innenfor samme område. Det er ikke sannsynlig at gropas form har påvirket funksjonaliteten i særlig stor grad, men at det reflekterer ulike tradisjoner og praksiser. Rektangulær kullgrop Sirkulær kullgrop i planområdet - 5 -

7 OPPSUMMERING På Skinnarbu har vi ikke klart å lokalisere et jernvinneanlegg i forbindelse med registreringen av området. Det er registrert mange jernfremstillingsanlegg rundt Møsvatn og det er mulig å se de registrerte kullgropene i sammenheng med disse anleggene Mer sannsynlig er det at det finnes et eller flere jernvinneanlegg i nærheten av planområdet som ikke er funnet fordi det er dårlig markert og derfor vanskelig å finne, eller fordi det er fjernet i forbindelse med bygging av hus eller vei. KONKLUSJON Det ble funnet tre automatisk fredete kulturminner innefor planområdet, alle kullgroper. Kullgropene har først og fremst verdi der de er i landskapet, både med hensyn til faglige og formidlingsrelaterte spørsmål. Kullgroper har en tydelig form. Fordi de er lette å finne kan de bidra til å vekke interesse for områdets forhistorie. Kullgroper bør derfor få stå igjen i området, det er der de først og fremst kan fortelle framtidens generasjoner om fortidens levesett, og bruk av landskapet. SKIEN Ingvild Paulsen Feltleder / Saksbehandler Vedlegg: Registreringsskjema Oversikt over planområdet - 6 -