RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

Transkript

1 RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

2 Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten i Rogaland fylke. (For mer om lover, veiledere, myndigheter og roller, se samleside hos Riksantikvaren). Etter å ha mottatt planen har saksbehandler undersøkt forholdet til kjente kulturminner, og vurdert potensialet for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er det gjort en faglig vurdering av behovet for arkeologiske registreringer. Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. Arkeologiske registreringer har som målsetting å avklare omfanget til kjente og ev. ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor/nært opp til planområdet som kan komme i konflikt med planformålet. Antall enkeltminner påvist ved registreringen, utbredelse, datering og tilstand vil bli dokumentert og beskrevet i rapporten. Omfanget av registreringen avgjøres bl.a. av planens formål, topografiske forhold og sannsynligheten for å finne bevarte automatisk fredete kulturminner. Oversikt over mange av de tidligere registrerte kulturminnene i Rogaland, og Norge, finner du i Riksantikvarens nasjonale database Askeladden. Askeladden er imidlertid ikke komplett eller oppdatert for alle kommuner, og kun en brøkdel av de automatisk fredete kulturminnene er kjent eller synlig på overflaten. Uoppdagede kulturminner har etter Kulturminneloven like sterkt vern som de kjente kulturminnene. i

3 Kommune: Gardsnavn: kommune Gnr/Bnr: 48/1,48/2,48/3 Tiltakshaver: m.fl. kommune Adresse: 48/1,48/2,48/3 Navn på sak: mfl. Saksnummer: Forsand 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forsand Registrering utført: 14 og 15. juli Ved: Kim Thunheim og Ailén Moltu Frækhaug Rapport utført: 5 og 6. august Ved: Ailén Moltu Frækhaug Befart av museumsrepresentant: Autom. fredete kulturminner innenfor planområdet: Tidligere registrerte: Askeladden ID: Påvist ved denne registreringen: Nyere tids kulturminner i området: Driftevei og Tjuahelleren Fotodokumentasjon: Mappesystem Rogaland fk Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt x Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader x Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Merknader: Videre reg. nødvendig Reg. fullført Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart ii

4 iii

5 Innhold 1. Sammendrag Rammene for undersøkelsen Bakgrunn Området Tidligere registrerte kulturminner i området Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Metode Værforhold Undersøkelsen Konklusjon 10 iv

6 Figurliste Figur 1: Kartet viser undersøkelsesområdets plassering i fylke 2 Figur 2: Bildet viser undersøkelsesområdet..3 Figur 3: Bildet viser sti/driftevei..4 Figur 5: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15)..5 Figur 6: Bildet viser driftevei 7 Figur 7: Bildet viser innsiden av Tjuahelleren..8 Figur 8: Bildet viser innsiden av Tjuahelleren..9 Figur 9: Bildet viser Tjuahelleren tatt fra nordsiden mot SØ.9 Vedlegg Fotoliste v

7 1 Sammendrag I forbindelse med etableringen av ny tursti gjennom Tørejuvet i Vinddalen i Forsand kommune, ble det foretatt arkeologisk registrering i form av overflatesøk juli. Registreringen ble utført av to arkeologer i 1,5 dager. Det ble ikke gjort noen funn av automatisk freda kulturminner i forbindelse med registreringene. Det finnes imidlertid en gammel driftevei og en heller, kalt Tjuahelleren. 1

8 2 Rammene for undersøkelsen 2.1 Bakgrunn I forbindelse med planlagt turveg gjennom Tørejuvet i Vinddalen i Forsand kommune, ble det juli gjennomført arkeologiske registreringer i form av overflatesøk innenfor planområdet. På bekgrunn av blant annet Runde Idsø sin rapport (ecofact rapport 327), var det på forhånd ønskelig å prøvestikke samt grave manuelle sjakter for hånd i og utenfor Tjuahelleren, og ta ut dateringsmateriale fra drifteveien om mulig, samt registrere andre mulige kulturminner som kunne være synlig i overflaten langs traséen. Figur 1: Kartet viser undersøkelsesområdets plassering i fylke. 2

9 2.2 Området Planområdet går gjennom Tørejuvet i Vinddalen i Forsand kommune. Planområdet som dekker flere gårds- og bruksnummer (48/1,48/2,48/3 m.fl.) følger eleven (som er en del av Espedalsvasdraget) nordover, og ligger i utmark. På nåværende tidspunkt er deler av det sørlige planområdet tursti, denne skal sammenfalle med driftevei. Den nye turstien vil svinge mot V og fortsette inn i et skogkledd område hvor det på nåværende tidspunkt ikke er anlagt tursti. Lengst N vil stien igjen sammenfalle med gammel driftevei, i den nordlige delen av planområdet er drifteveien mye tydeligere enn i sør. Figur 2: Bildet viser undersøkelsesområdet. 3

10 Figur 3: Bildet viser sti/driftevei. 4

11 2.3 Tidligere registrerte kulturminner i området Det finnes ingen tidligere registrerte kulturminner innenfor planområdet eller i umiddelbar nærhet av dette. 2.4 Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Hovedperiode Underperiode 14C-år før nåtid (BP) Kalenderår Tidligmesolitikum BP f. Kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum BP f. Kr. Senmesolitikum BP f. Kr. Tidligneolitikum BP f. Kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum A BP f. Kr. Mellomneolitikum B BP f. Kr. Senneolitikum BP f. Kr. Eldre bronsealder Periode I-III BP f. Kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI BP f. Kr. Førromersk jernalder BP f. Kr. Eldre jernalder Romertid (eldre/yngre) BP e. Kr. Folkevandringstid BP e. Kr. Yngre jernalder Merovingertid BP e. Kr. Vikingtid BP e. Kr Middelalder Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder Ca e. Kr. Ca e. Kr. Ca e. Kr. Nyere tid Etterreformatorisk tid Yngre enn 1536 e. Kr. Figur 5: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15). 5

12 2.5 Metode Overflatesøk Området blir systematisk gjennomgått for å se etter synlige kulturminne i overflaten som spor etter jakt/fangst, leirplasser, jernvinne, kullgroper, tufter, hulveier etc. som man kan forvente å finne i utmarksområder og i fjellet. 2.6 Værforhold Det var overskyet men opplett i forbindelse med overflatesøking langs den nye traséen gjennom Tørejuvet juli. 6

13 Nøkkeldata undersøkelsen 3 Undersøkelsen. Størrelse planområde: 114 daa Størrelse undersøkt område: 114 daa m² = 1000 dekar = 1 km² I forbindelse med registreringene juli, prioriterte vi første dagen å gå langs nedre del av traséen for å lokalisere Tjuahelleren som Rune Idsø tar for seg i sin rapport (ecofact rapport 327). Det var på forhånd ønskelig at vi skulle prøvestikke og grave sjakter manuelt (for hånd) i helleren om mulig. Dag to fulgte vi resten av traséen nordover for å lokalisere den nordligste drifteveien og for ellers å se etter synlige kulturminner i overflaten. Det ble ikke oppdaget noen kulturminner i forbindelse med overflateregistreringen. Det var på forhånd ønskelig at vi skulle ta ut prøver av drifteveien for datering, om dette lot seg gjøre. Drifteveien består av store mengder stein tett i tett, mellom steinene var kun noen partier med mose og lite masse å snakke om, kanskje et par cm på det meste. Når vi stakk med jordboren traff vi kun på stein, mose og torv (se bilde under). Det var derfor ikke mulig å få ut noe daterbart materiale fra drifteveien. Figur 6: Bildet viser driftevei. 7

14 Første dag lokaliserte vi som ønskelig Tjuahelleren, som ligger ca. midtveis i traséen. Helleren består av en enorm steinblokk som man har kunnet søke ly under, her er god plass til det. Det var som tidligere nevnt ønskelig at det skulle prøvestikkes i helleren, om mulig. Helleren ligger ved og i elven og er helt eller delvis fylt med stein, samt en mengde vann som renner fra elven gjennom helleren. Inni helleren lå noe moderne skrot, blant annet rester av det som ble tolket som en mast. Som bildene under illustrerer var det ikke mulig og prøvestikke i Tjuahelleren, grunnet store mengder stein og noe vann, det var ingen soldbare masser i helleren. Figur 7: Bildet viser innsiden av Tjuahelleren. 8

15 Figur 8: Bildet viser innsiden av Tjuahelleren. Figur 9: Bildet viser Tjuahelleren tatt fra nordsiden mot SØ. 9

16 4 Konklusjon Det ble ikke påvist automatisk fredede kulturminner i forbindelse med registreringene. Når det gjelder nyere tids kulturminner finnes det en gammel driftevei og en heller, kalt Tjuahelleren innenfor planområdet. Planen vil ikke være i konflikt med automatisk fredede kulturminner. 10

17 STAVANGER Feltleder / Saksbehandler 11

18 Litteraturliste Bergsvik, K.A. 2002: Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen. Bind 1. Arkeologiske avhandlinger og rapporter 7. Universitetet i Bergen, Bergen. 12

19 Fotoliste Nr. Motiv: Retning: Dato: Sign: 1 Tjuahelleren NV AF 2 Tjuahelleren NV AF 3 Tjuahelleren NV AF 4 Tjuahelleren SØ AF 5 Tjuahelleren ØSØ AF 6 Tjuahelleren ØSØ AF 7 Tjuahelleren S AF 8 Drifteveien N AF 9 Drifteveien N AF 10 Drifteveien N AF 11 Drifteveien lengst N N AF 12 Drifteveien lengst N N AF 13 Drifteveien lengst N N AF 14 Tjuahelleren Ø AF 15 Tjuahelleren ØSØ AF 16 Tjuahelleren NØ AF 13